mandag 18. august 2008

Hovden!

I helga var vi på Hovden igjen! Dumt at vi ikke kunne være lenger, men dessverre måtte mor og far tilbake på jobb i dag og jeg begynte på skolen igjen. (Første dag på videregående! Skummelt...) Sebastian var igjen hjemme, så det ble bare mor, far, meg og Dixie som reiste.

Vi fikk ikke gått så mange turer langs elven som vi gjorde i sommerferien, for grunnen til at vi reiste hit var for å hente hjem en sofa, og samtidig ta med oss en vi hadde hjemme...



Men Dixie så ut som hun koste seg likevel. Hun var mye ute på terrassen, og vi gikk en del småturer innimellom. Mor, jeg og Dixie tok oss også en ganske lang tur langs elva og i skogen bak hytta. Dixie hadde på seg langline og fikk springe og hoppe så mye hun ville. Hun elsker å løpe både i, mellom og rundt noen små tjern som finnes her, så det gjorde hun det meste av tiden... :)



Ellers lekte vi også veldig mye med henne, for hun sa i fra hver gang hun ville leke, og da kunne vi av og til ikke la være å leke med henne... Dette var mest da hun var ute på terrassen. Hun bjeffet et bjeff slik at vi skulle komme ut og se hva hun bjeffet for, og da vi kom ut for å se satt hun så fint hun kunne rett utfor døra. Når vi da gikk mot henne, reiste hun seg og sprang rundt omkring. Vi lekte for det meste med en ball hun har funnet på Hovden en gang hun og mor gikk tur tidligere. Hun sprang først med ballen i munnen, og så fulgte vi etter og skulle prøve å få tak i ballen... :)



Av og til lurte vi henne også, vi kastet ballen rundt et hjørne, og mens hun sprang for å hente den gjemte vi oss bak et bord. Da hun kom tilbake for å vise at hun hadde fått tak i ballen så hun helt overrasket ut. Hun kikket rundt seg, og til slutt oppdaget hun oss bak bordet... :) Da sprang hun bort til oss for å leke videre...



Dette var egentlig det meste vi gjorde på Hovden denne helga, vi var som alltid en tur i sentrum der Dixie var med, og om natta sover hun på rommet mitt der hun begge nettene kom oppi senga en liten stund før vi skulle stå opp! Veldig koselig! :)

Nå gleder vi oss til i kveld da vi skal møte Berit og hennes finske lapphund, Ville, som bare er én måned eldre enn Dixie. De har det alltid kjempegøy sammen! :)

1 kommentar:

Anonym sa...

Det er moro å gjemme seg for hundene! Det liker Nalle også, han blir så innmari glad når han finner oss.
Så ekkelt med kennelhoste, da! Håper det går over ganske fort. Trist når ho ikke får leika med Tessy, men ho har jo dere ;o)