En ikke så veldig god nyhet...

Bare for å fortelle denne nyheten med én gang, så fikk vi altså vite resultatet av Dixies HD-røntging på onsdag, noe som viste seg å være C... :( :( :(

Det kunne selvfølgelig vært verre, men vi hadde jo håpet på A eller B, slik at hun kunne vært helt fri... :( Likevel ble vi jo litt skuffet, for helt fra hun har vært liten har vi prøvd å være veldig forsiktige med alt vi har hørt kan være skadelig for hoftene, som lange turer, trapper, agility, jogging, sykling osv... Men til tross for dette endte hun altså opp med C-hofter...

Jeg tror forretsen aldri jeg fortalte om dagen hun ble røntget, så fordi som gidder å lese mer, kommer litt fra dagen her:

I midten av august var Dixie på HD-røntging. Siden vi nettopp hadde hørt om Milli som sov så veldig dypt under narkosen og Charlies veterinær som sa at lapphunder bare skulle ha halv dose, sa vi selvfølgelig fra om dette til veterinæren. Han hadde aldri hørt noe om dette, men tok bare en veldig liten dose for å være sikker...

Vi satt med Dixie helt til hun sovnet, eller i hvert fall så du ut som hun sov, men da veterinæren skulle bære henne med seg inn på bakrommet, viste det seg at hun sov visst ikke likevel, hun var bare veeeldig trøtt... :)

Mens de røntget henne gikk mor og jeg en tur på jobben til mor, men etter bare en time ringte de og sa at vi kunne hente henne igjen. Hun hadde ikke sovet gjennom hele røntgingen, så hun var veldig klar til å hentes.

Da vi kom tilbake til veterinæren kom de med Dixie, og hun var veldig glad for å se oss igjen. De fortalte oss at det så fint ut på bildene, men siden de ikke hadde så veldig god greie på dette med HD-røntging, kunne de ikke love noe.

Vi rakk ikke å registrere HD-røntgingen på DogWeb fordi internett ikke virket akkurat på den tida, så vi ble fortalt at resultatet ville komme i posten om noen uker. Det ville nok ta litt tid, for de resultatene som skulle legges ut på DogWeb ble alltid prioritert først...

Dette brevet har enda ikke kommet, men på onsdag sjekket jeg DogWeb, bare for sikkerhetsskyld, og der stod det resultatet. Det var veldig trist å få vite at Dixie ikke er helt HD-fri, og at hun derfor aldri kan få valper. Vi må også være forsiktige med for høye hopp i agility, ikke for lange sykkelturer hvis vi vil begynne med det osv...

Etter hvert har vi blitt mer og mer vant til C-hoftene hennes, så vi har prøvd å finne andre løsninger på de største skuffelsene, særlig agilityen... Dixie hører sannsynligvis til i middels stor klasse (fordi hun er under 45 cm), men vi vil spørre om det er mulig å trene på bane for små hunder, slik at hindrene ikke blir så høye.

Ellers tenker vi jo også litt på å få henne røntget om igjen om et halvt år, hos han der lapphundspesialisten som Emma skal røntges hos i neste uke. Da kan vi i hvert fall finne ut om hun har en svak eller sterk C. Jeg har også hørt at både for lite og for mye bedøvelse kan føre til feil i bildene, og Dixie sov jo ikke en gang under røntgingen, så kanskje hvis vi er heldige kan vi få et litt bedre svar. Men dette har vi ikke helt bestemt oss for enda, så vi får se... Vi har jo noen måneder å tenke på...

Noe jeg også har hørt, er at det er mange lapphunder som får C-hofter, men at de aller, aller fleste av dem ikke merker noen ting til det. Og Dixie virker jo ikke som hun har vondt noe sted, så forhåpentligvis går det helt fint! :)

Dette ble visst et litt langt innlegg bare om HD-røntgingen til Dixie og resultatene av den...


Til tross for C-hofter, ser det i hvert fall ikke ut som Dixie har vondt noe sted! Heldigvis... :)
Og forhåpentligvis merker hun aldri noe til det heller!


God helg! :D

Hovden… :)

I helga var vi på Hovden igjen. Vi (mor, far, jeg, Dixie, Vava (farmor) og Mya (mormor) kjørte avgårde fredag ettermiddag, og med et stopp omtrent halvveis for at Dixie skulle få lufte seg litt, var vi framme rundt klokka åtte.

Det skjedde ikke så mye mer den kvelden, bortsett fra at far og Dixie gikk en liten tur langs veien mellom hyttene, men dagen etter var mor, jeg og Dixie klar for skogstur!

Far hadde tatt med seg Dixie utenfor mens vi gjorde oss klar til å gå, og stod og snakket med en mann som holdt på å bygge hytte litt lenger nede i veien. Det viste seg at han også hadde finsk lapphund! Men den var visst igjen hjemme med resten av familien… Det var en hun på nesten to år, så det er jo veldig likt Dixie! :) De to kan nok ha det kjekt hvis de er på Hovden samtidig en gang! :)

Etterpå startet vi på turen oppover langs elva, men Dixie liker seg best lenger inni skogen og i myrene, så vi gikk mest der. Egentlig hadde vi planlagt å gå opp til det stedet der elva er STOOOR, men Dixie koste seg sånn med å bare få gå rundt og snuse, så det ble til at vi bare gikk rundt omkring i nærheten av hytta! Litt i elva og mye i skogen! :)

Etter slike turer er Dixie alltid veldig utslitt, selv om de ikke er så lange, så da hun fikk komme ut på terrassen på hytta, lå hun der ganske lenge. Hun fikk også en liten tur langs veien med far litt senere, så om kvelden var hun veldig trøtt, og sov både på gulvet og i sofaen! :)

Dagen etter var det tid for hjemreise igjen, men før vi dro gikk mor, jeg og Dixie en ny skogstur - på andre siden av hovedveien denne gangen! Det er egentlig veldig likt her som bak hytta vår, med elv, myr og skog, men det er litt kjekt å gå andre steder av og til! :) Dixie snuste MASSE også på denne turen, men da hun fikk øye på to fugler som svømte i FULL FART bortover vannet (jeg kalte dem racerbåtfugler), ble hun veldig opptatt av dem, og prøvde å springe etter dem. Heldigvis hadde hun langline på, da, så hun kom ikke så langt! ;)

Mens vi gikk hadde vi sett en del tyttebær, blåbær og krekling rundt omkring, men da vi hadde komemt et stykke på tilbakeveien, oppdaget vi plutselig et område med KJEMPEMYE blåbær! Så da måtte vi jo bare plukke litt! :) Dixie er vanlgivis ikke glad i verken bær, frukt eller grønnsaker (hun liker ikke noe som er sunt…), så ikke helt overraskende ville hun ikke ha et blåbær jeg prøvde å gi henne heller. Mor prøvde også, men hun ville ikke ha da heller, men da hun prøvde igjen, spiste Dixie bæret! Etter dette spiste hun alle blåbærene vi ga henne, og hun prøvde til og med å plukke noen selv også (dette fikk hun bare til én gang…). Så det var tydelig at hun likte dem! :D

Jeg prøvde å gi henne et par tyttebær også, og også dette spiste hun som ingenting! Så nå kan det faktisk virke som hun liker bær – i hvert fall blåbær og tyttebær! :P

Etter en stund var vi tilbake ved hytta igjen. Nå var det på tida å pakke bilen og rydde hytta, før vi kjørte hjem igjen mot Stavanger i 15-tida… :)

Orre 13. september

I helga var vi endelig en tur på Hovden igjen. Været var fint, og vi fikk gått flere koselige turer, men det får jeg fortelle om senere! Først må jeg bare skrive litt om stevnet på Orre forrige søndag! :)

Fordi jeg trenger en del timer frivillig arbeid til skolen (til CAS på IB i tilfelle noen har hørt om det), meldte jeg meg til å være med å hjelpe på agilityen, og her ble jeg satt opp som tidtaker! Dette var jeg opptatt med fra klokka 9 til 16, så jeg fikk dessverre ikke sett noe av lapphundutstillingen… :(

Mor og Dixie var også med, og de klarte akkurat å finne ringen der lapphundene holdt på mens Maila var i gang! Dommeren var visst veldig streng med de finske lapphundene denne gangen, så det ble ingen CK på noen…

Etterpå kom mor, Dixie, Anne-Liss og Maila bort til agilityområdet. Anne-Liss hadde med seg et par stoler i bilen, så de satte seg ved siden av banen. Både Dixie og Maila var visst ganske utslitt allerede, i tillegg til at det faktisk var ganske varmt denne dagen, så Maila fant seg et godt sted å ligge i skyggen, mens Dixie heller ville ligge i sola! :P

Det er alltid så kjekt på dette Orrestevnet, med masse folk og hunder, salgsboder, kiosk, og ikke minst utstilling, lydighetskonkurranser og agilitykonkurranser!

Det var synd at verken Marielle eller Christian kunne komme som planlagt, men kanskje til neste år!? :D

Ha en fin uke! :D

…og Tessy på lørdag! :)

På lørdag hadde Mya (mormor) bursdag. Den ble feiret hos henne, altså i første etasje i samme hus som Marian og familien bor, og dermed fikk Dixie og Tessy lekt en del i hagen deres! :)

Her er noen bilder av Tessy og Dixie i bursdagsselskap:

      

I morgen reiser vi til Hovden for første gang siden sommerferien! :) De melder veldig fint vær, med sol hele helga, så forhåpentligvis får vi gått en del kjekke turer i skogen og langs elva rundt hytta! :D

God helg! :D

Ville på fredag…

På fredag, i tretida, fikk vi besøk av Berit og Ville. Før de kom hadde vi tettet hullene som dukket opp da hekken ble klippet, med tauer, badmintonnett, kompostgjerder, slalomstengene vi pleier å trene agility i hagen med og andre lignende ting, slik at de ikke skulle finne på å ta seg en liten tur rundt i nabolaget… :)

Vi var ute i hagen da de kom. Dixie oppdaget dem med en gang de parkerte på parkeringsplassen, og ventet veeeldig klar bak gjerdet i hagen. Forrige gang Dixie og Ville lekte sammen i hagen, var på Dixies bursdag, og den gangen ble det litt krangling, så vi var litt nervøse for hvordan det skulle gå denne gangen. :)

Men det gikk veldig fint. Dixie laget en del lyder i begynnelsen, men det var ikke noe mer enn lyder… Ingen av dem ble sinte eller virket irriterte på hverandre, på en laaang stund. De lekte kjempefint sammen og koste seg både med hverandre og med to baller de sprang rundt med og stjal fra hverandre…

Men til slutt ble den ene ballen så liten (de hadde lekt drakamp med den, så den var blitt til bittesmå biter) at de ikke lenger kunne dra i hver sin ende. Dermed ble det, som alltid, en liten krangel, men det gikk raskt over og de var gode venner igjen.

Etter å ha vært ute i hagen en stund, bestemte vi oss for å prøve å ta dem med inn for å se om det ville gå like fint. Dessuten begynte det å bli litt kaldt å være ute, så det kunne være godt å komme litt inn i varmen.

Også dette gikk helt fint. De roet seg ganske mye ned i forhold til hvordan de hadde lekt og sprunget ute, men med én gang de begynte med leking eller småerting, stoppet vi dem, slik at de ikke skulle begynne å leke her hvor det var så trangt – noe som kanskje kunne ende opp i mer krangling!

Etter et par timer gikk Berit og Ville hjem igjen. Dixie hadde jo ikke lekt noe særlig med hunder siden hun fikk løpetid, så hun likte nok veeeldig godt å endelig få leke litt igjen! Men da Ville gikk, la hun seg rett ned på gulvet og sovnet… :)

Noen flere bilder til slutt: