Dyrlegen...

I går var vi hos dyrlegen med Dixie. Grunnen til dette var at hun av og til får en lyd mens hun puster når hun anstrenger seg eller leker med andre hunder, spesielt mens hun er i bånd! Hun har hatt litt av det helt siden vi fikk henne, og nå i det siste har vi faktisk syns at det har vært litt bedre.

Men... på onsdag da vi var med Berit og Ville på tur, ble det mye verre igjen. Dixie hadde dradd veldig for å komme seg bort til Ville, og selv om hun hadde sele på seg i stedet for halsbånd, kom disse lydene. Likevel så det ikke ut som om hun hadde vondt, for hun oppførte seg helt vanlig og pustet uten problemer. Etter hvert forsvant lyden igjen, og da de senere fikk springe løs hørte vi ikke mer til den.

Uansett tenkte vi at det var best å få det sjekket, så vi fikk time hos dyrlegen i går (fredag) klokken halv tre. De sjekket Dixie grundig for å finne ut om det var noe galt. Heldigvis fant de ingenting, men de anbefalte oss å notere ned hver gang hun får denne lyden og så komme tilbake dersom det skjer ganger når hun ikke har halsbånd eller sele på seg slik at de kan sjekke henne ennå nærmere, gjerne med bedøvelse og lungebilder. Noen hunder har visst for eksempel for lang gane, så den kommer litt "i veien" av og til, men dette er heller ikke farlig.

Likevel håper vi selvfølgelig at vis lipper å gå tilbake til dyrlegen, men vi gjør det hvis det er nødvendig... Uansett er vi veldig glade for at de ikke fant noe galt med henne! :)

Ville!

På onsdag var vi på tur med Berit og Ville igjen. Denne gangen kjørte vi til Sørmarka der vi første gang var med Anne-Liss, Maila og Leia, før vi møttes og gikk til området der det er "lov" å slippe hunder løs.

Da vi møttes på parkeringsplassen, måtte det først avgjøres hvem som var sjef. Dette er noe disse to pleier å gjøre, men ingen av dem gjør det med andre hunder de leker med eller møter, så akkurat det er litt rart... Uansett, etter at de var ferdige med dette begynte vi å gå mot stedet der de kunne slippes fri. Vi var egentlig ikke helt sikre på veien, men etter å ha fulgt de veiene vi trodde kunne passe, kom vi faktisk fram på første forsøk! :)

Ville og Dixie hadde det visst veldig kjekt her, slik så det ut i hvert fall for de sprang rundt omkring på marka og lekte masse. Det stakk også noen andre hunder innom av og til, men alle disse gikk igjen etter en liten stund. Men Ville og Dixie ble ikke lei av å leke. Noen ganger måtte de selvfølgelig ha noen små hvilepauser, men det var helst en om gangen, og bare til den andre kom og ville leke videre... :)

Til slutt gikk vi tilbake til bilen med to ganske så rolige og snille hunder som sannsynligvis var veldig utslitt av all springingen og lekingen. I hvert fall la Dixie seg ned i bilen omtrent med en gang vi begynte å kjøre, og sov (eller kanskje bare hvilte?) hele veien hjem igjen...

Mandagstrening og sånt

I går var det mandagstrening igjen, men dessverre kunne ikke Marian og Tessy bli med denne gangen... :( Det synes nok både jeg og Dixie at var litt trist, men likevel var det kanskje litt praktisk også slik at Dixie kunne tenke på andre ting enn bare TESSY! mens vi trente... ;)

I stedet for at mor satt i bilen under denne treningen, var hun med på det vi holdt på med. Mor og jeg hadde planlagt at vi kunne trene litt på innkalling, en veldig viktig øvelse for oss. Vi har ikke fått trent så mye på dette ennå, for vi har blitt fortalt så utrolig mange forskjellige måter å gjøre det på at vi har ikke helt visst hvilken vi skulle bruke. Men nå bestemte vi oss for å gjøre akkurat som de som hadde holdt på med hund og trening lenge sa, og så fikk vi se om det fungerte.

Vi begynte med at jeg og mor stod et lite stykke fra hverandre. En av oss skulle rope på henne og så skulle vi belønne henne med klikk (når hun var på mei mot oss) og godbit (når hun hadde kommet helt fram). Men... dette gikk ikke så veldig bra. Det var så mye som skjedde rundt oss i skolegården der vi var i denne gangen, og Dixie hadde ikke planlagt å trene på innkalling akkurat i dag... :)

Heldigvis hadde vi hjelp av en "proff" som kunne vise oss andre måter å prøve å få henne til å komme på. Fortsatt stod vi med samme avstand, men nå skulle vi klikke bare hun så mot oss, og siden hun kjenner lyden av klikkeren ville hun sannsynligvis komme bort til oss slik at hun kunne få godbiten. Og dette virket! Hver gang hun så mot oss klikket vi, og vanligvis kom hun faktisk springende mot oss for å få godbiten hun visste ville dukke opp! Etter hvert prøvde vi også med leking som belønning, og vi byttet litt på disse to metodene for å få henne til å ha lyst til å komme til oss.

Det gikk bedre og bedre hele tiden, og Dixie skjønte visst hva vi ville at hun skulle gjøre. Etter en stund ventet vi også til hun kom lenger mot oss før vi klikket, noe som virket kjempefint, og hun kom fremdeles!

Dette var en øvelse vi kunne trene videre på hjemme, og siden den var så kjekk og vi kunne holde på med den flere personer om gangen, tror jeg nok vi kommer til å trene på dette ganske ofte! :)

Forresten, dersom det tok for lang tid før hun sprang bort til en av oss, prøvde vi etter å ha trent en stund så vidt å begynne å rope på henne, og hun kom i full fart bort til oss for å få godbit eller for å leke! :)

Agility-, utstillings- og lydighetsstevne

I går var mor, jeg og Dixie på agility-, utstillings- og lydighetsstevne. Her skulle Marianne (fra Marnadal) gå agility med den islandske fårehunden sin Ask, og Embla, som Dixie hadde fått leke så mye med sist gang de var i Stavanger, var også med. Da de var på agilitystevne her forrige gang, var den finske lapphunden Mira også med, men hun måtte dessverre avlives i sommer på grunn av epilepsi...

Vi avtale å møtes på Orre hvor alt dette skulle foregå, klokken elleve søndag morgen. Egentlig begynte det på lørdag, men da Ask ikke skulle gå noen løp før på søndagen, var det ingen vits i å være der tidligere enn det. Det vi ikke visste på forhånd, var at det faktisk var to finske lapphunder med på utstillingen, men uheldigvis var de ferdige dagen før...

Uansett, vi avtalte som sagt å møtes klokken elleve, men det var visst lenger enn vi trodde, så vi kom ikke frem før nesten halv tolv. I begynnelsen fant vi ikke Marianne og de to hundene hun hadde med seg. Vi lette og lette, og til slutt fikk vi øye på to islandske fårehunder i et bur, så vi regnet med at dette var Mariannes hunder. Problemet nå var bare at vi ikke fant Marianne, men det tok ikke lang tid før også hun kom gående imot oss.

Hundene fikk hilse på hverandre med en gang. Det virket som om Embla og Dixie kjente hverandre igjen, for de begynte å leke med det samme, selv om de var i bånd... Ask hadde Dixie aldri hilst på før, for han hadde visst trødd på en spiker da de var i Stavanger sist. Men Dixie brydde seg visst ikke om dette, og ville gjerne leke med ham også. :)



Det var et digert område med agilitybaner, lydighetskonkurranser, og utstilling (både ute og inne). I tillegg var det boder hvor de solgte leker, bånd, hundemat, børster osv... Etter en stund var det tid for Asks tredje agilityløp (han og Marianne var allerede ferdige med to løp da vi kom...). Vi satt klar ved siden av banen og fulgte nøye med. Løpet gikk veldig fint, helt til Ask plutselig stoppet opp - han måtte visst tisse... Likevel fortsatte de, og kom i mål etter hvert! :)

Mens vi ventet på at Ask og Marianne skulle gå sitt siste løp, så vi på de andre ekvipasjene og jeg tok masse bilder... :) Det var veldig koselig på dette stevnet, og Dixie og Ask fikk være publikum sammen med oss. Men de var ikke så veldig interessert i det som skjedde på banen, å krangle om pinner, erte hverandre og småleke var visst alt de tenkte på. Endelig var det klart for siste løp, et løp som faktisk gikk ganske så fint (etter det jeg så i hvert fall, men jeg kan jo egenlig ikke så mye om agility...).

Da dette var over, gikk vi likevel ikke hjem med en gang, vi måtte bare se noen få løp til først. Etterpå så vi også litt på de siste utstillingene, der faren til Tessy (Abadessan's Hot Choklate King Oscar) var blant deltakerne. Dessverre fikk han ingen premier akkurat nå, men dette var jo blant de aller siste rundene så han hadde nok fått en del underveis... Til slutt satte vi oss i bilen og kjørte hjem, og etter å ha vært ute i 5-6 timer i strekk med mange nye opplevelser og inntrykk, sovnet Dixie omtrent med én gang bilen startet og vi begynte på turen hjemover...

18-årsdag og mandagstrening

På søndag feiret vi Sebastians 18-årsdag og Myas fødselsdag med slekt og familie. Blant dem som kom var familien Aksland, inkludert Marian og Tessy. Jeg og Dxie var ute i hagen da de kom. Dixie hadde veldig lyst å springe ned til Tessy, men hagen var jo stengt igjen så det gikk ikke... Derfor sprang hun inn i huset og ned i gangen der de kom inn døra akkurat samtidig...

Dixie og Tessy begynte å leke med en gang, men det var en veldig trang og smal lekeplass de hadde funnet seg, så vi tok dem med oss ut i hagen i stedet. Her oppførte de seg som alltid, med springing og leking helt til det var tid for å spise kaker. Da ble Tessy plassert i bilen en stund, mens Dixie ble igjen inne.

Hundene fikk hvilt seg en stund mens vi spiste, men etterpå var det i full gang med leking i hagen igjen. Til slutt ble vi nødt til å la Tessy være i rommet sammen med gjestene, mens Marian og jeg tok med oss Dixie på et annet rom, og var der sammen med henne resten av kvelden... :)

Det virket som om hundene hadde en veldig kjekk kveld sammen (det hadde vi og forhåpentligvis gjestene også), og det var faktisk en god stund siden Dixie og Tessy hadde fått være med hverandre så lenge...

-----------------------------------------------------------------

På mandag begynte mandagstreningen som er til for dem som har deltatt på kurs hos Fokus hundeskole. Stedet treningene foregår varierer, og det fungerer slik at alle hjelper alle i stedet for at det er én kursleder som bestemmer hva alle skal gjøre og hvordan.

Denne mandagen var vi syv deltakere: fire som hadde gått der lenge og som var veldig flinke og hjelpsomme, det var Marian og Tessy, meg og Dixie pluss en mann til med en liten cairn terrier som het Herman.

Først snakket vi om hva vi hadde lyst til å øve på denne dagen. Alle fortalte hva de trengte mest, og da det kom fram at både Marian, jeg og eieren til Herman ønsket å trene på innkalling slo vi oss sammen om dette og fikk hjelp av noen av de som hadde holdt på med dette lenge. De viste og forklarte, og passet på at vi gjorde tingene rikitg. For at de også skulle få trent på det de hadde behov for, byttet de litt på hvem som hjalp oss og hvem som trente sine egne hunder.

Mor også var med, men hun var bare hundepasser for Tessy og Dixie da den andre av dem ble trent. Etter hvert trengte hundene en pause fra innkallingstreningen. Tessy fikk hvile seg litt i bilen, mens Marian og jeg gikk litt rundt med Dixie ute.

Da pausen var over, ville vi trene hundene i å være rolige mens de var sammen. For eksempel at de kunne sitte eller ligge ved siden av hverandre (i hvert fall i nærheten av hverandre) uten å bare ville leke hele tiden. Dette gikk kjempefint. Begge hundene var veldig konsentrerte, og de var mye mer opptatt av oss med pølsene enn av hverandre, akkurat som vi hadde håpet. Vi skal trene mer på dette, og etter en stund klarer vi kanskje å få Tessy og Dixie til å ligge å hvile sammen med hverandre uten å måtte sette dem på hver sitt rom når de har lekt sammen en stund... :)

Uansett gleder vi oss til neste trening, for å få lære nye ting og for å rette opp feil vi gjør enten vi tenker over dem eller ikke... Alle sammen er utrolig hjelpsomme, og de har svar på absolutt alt vi spør dem om! På grunn av dette virker det som om de har utrolig god greie på hund og trening, og det gjør det ekstra kjekt for oss å trene når vi vet at vi gjør det på riktig måte! :)

Jacob

I går kveld var forresten mor også på tur med Dixie. Da de hadde gått i litt under en time, og var kommet nesten hjem igjen, møtte de Jacob og eieren hans.

Jacobs eier var broren til en som bor to hus nedenfor oss, og han var visst på besøk ganske ofte. Dixie ble som vanlig utrolig glad for å få hilse på en ny hund, og for at de ikke skulle springe så mye rundt på veien, ble Jacob og eieren hans med inn i hagen vår der hundene fikk leke og springe og ha det veldig kjekt sammen!

På grunn av bursdagsselskap både i dag og i morgen, og maling av den ene husveggen, var noen av gjerdene tatt bort. Dette gjorde at de fikk mye større plass å leke på, og de sprang til og med rundt huset når de fikk lyst til det...

Jacob er forresten en blanding av border collie og collie. Han er tre år gammel, og har vær modell for Oleana. Glemte dessverre å ta bilder av ham, men det går likevel an å få sett ham på www.oleana.no. Siden han er i nærheten av og til, kan sikkert Dixie få leke mer med ham, og da skal jeg huske å få tatt noen bilder!

PS: I morgen kommer Tessy hit i Sebastians 18-årsdag, så da skal nok hun og Dixie få ha det kjekt sammen... Kennelhosten er også omtrent helt borte, Dixie hoster nesten aldri lenger! :)

To nye finske lapphunder

Nå var det visst veeeldig lenge siden det hadde vært noen oppdateringer i bloggen, men det har egentlig ikke skjedd så mye spesielt heller... :) Dessuten har det vært ganske mye å gjøre på skolen, for alt er gansk annerledes enn jeg er vant med fra ungdomsskolen...

Uansett: I går var jeg og Dixie på tur (det er vi jo hver dag da, men denne var litt spesiell...). Vi hadde hørt om at det bodde noen finske lapphunder i nærheten, to i ett hus og en i et annet. Dette var noe vi hadde hørt om for ganske lenge siden, men en dag da vi (mor, far of jeg) lette etter navneskiltet og huggormtablettene som Dixie hadde mistet kom en mann med en stor, hvit amerikansk bulldog forbi oss. Han stoppet og og det så ut som om han lurte på hva vi drev med. (Det var kanskje ikke så rart for det var nesten helt svart ute, og vi gikk rundt omkring med lommelykter mellom noen trær...)

Mor og far snakket ganske mye med denne mannen, og det viste seg at han lenge hadde hatt lyst til å kjøpe en finsk lapphund. Det hadde det ikke blitt noe av fordi moren hadde nektet ham en hund med så mye pels. Mannen kjente også til disse lapphundene som bodde i nærheten, og han visste faktisk hvor to av dem bodde (de bodde i samme hus...), den andre visste han bare at bodde i omtrent samme område.

Derfor bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne disse lapphundene da jeg gikk tur i går. Selv om jeg ikke var helt sikker på hvor det var, gikk jeg i den retningen og håpte at de var ute slik at jeg kunne se dem. Da jeg hadde gått forbi der jeg trodde de bodde, hadde jeg verken sett eller hørt noe fra dem, så jeg regnet med at de kanskje var inne eller på tur. Men plutselig hørte jeg bjeffing fra et hus litt lenger borte. Der oppdaget jeg en svart, ganske stor hund med halen på ryggen. Det lignet veldig på en finsk lapphund, og da det også dukket opp en brun helt lik hund, var jeg sikker på at det var disse hundene jeg hadde hørt om.

De var veldig fine, og grunnen til at de var så store var at de var hanner. Eierne var også ute i hagen, men jeg snakket ikke med dem for jeg hadde nok med å prøve å få Dixie med meg videre (hun er helt umulig å få forbi andre hunder!). Dessuten bor de jo ikke så langt unna, så kanskje vi går forbi der en annen dag også...

Uansett var det veldig kjekt å få se disse hundene som jeg hadde hørt så mye snakk om, det er alltid kjekt å finne nye hunder av samme rase, spesielt når de bor så nærme!