onsdag 30. juli 2008

Dixies første båttur

En av dagene mens familien fra Belgia, onkel Kjetil fra Skottland og farmoren min (som vi kaller Vava) fra Stavanger var på besøk hos oss på Hovden, bestemte vi oss for å leie båt! Helst ville vi ha motor på båten, men da de ikke hadde dette fikk greie oss med to robåter.

Onkel, tante og søskenbarn fra Belgia, pluss Vava, tok den ene båten, mens vår familie med Dixie og onkel Kjetil tok den andre. Da vi skulle gå oppi båten, var Dixie veldig redd. Jeg greide ikke å få henne om bord, men far greide heldigvis å holde henne godt fast til hun var på plass.

Mens vi rodde var det jeg som passet på henne, men da var hun ikke redd i det hele tatt! Hun satt både på gulvet og i fanget mitt, og syntes det var kjekt å se rundt seg mens vi rodde. Etter en stund la hun seg ned på gulvet i båten og sovnet. Der lå hun, men hun kikket opp av og til, helt til vi kom tilbake til kaien igjen, og vi skulle ut av båten.

Denne gangen var hun ikke like redd, men hun var fortsatt litt usikker på hvordan hun skulle greie å komme seg i land. Likevel greide hun det ganske raskt, og hun hoppet på land med litt løftehjelp av oss... :)

onsdag 23. juli 2008

På Hovden med Tessy

Vi kom fram til Hovden om kvelden lørdag den 12. juli, og neste ettermiddag kom Marian og familien pluss Tessy! Dette likte Dixie veldig godt, og hundene fikk leke sammen på terrassen med en gang. Vi tok dem også med på en tur oppover elva, der Dixie liker seg så godt, og vi kunne se god forskjell på Dixie som er vant til å balansere på steiner, og Tessy som aldri hadde det prøvd det før. Hun trødde uti vannet av ig til, og bommet litt når hun skulle hoppe til en ny stein, men siden hun er en vannhund likte hun seg godt i vannet også! :)

Siden de aldri blir lei av å leke med hverandre, tok vi dem etter en stund hverfor seg. Tessy i et bur på hemsen, og Dixie inn på rommet mitt der hun pleier å sove. Men Tessy var veldig misfornøyd med å bli steng inne i buret, så etter en stund fikk hun gå løs oppe med buret som stengsel for trappa slik at hun ikke kunne komme ned. Dixie likte ikke så godt å bli stengt inne hun heller, men hun var visst så utslitt etter turen og all lekingen at hun sovnet ganske fort...

Og slik fortsatte det hver eneste dag fra søndag til fredag. Dessverre fikk Tessy noen utslett på magen etter noen dager, etter å ha blitt skrapt opp på mose og badet i myrvann etterpå, så da ble det mest turer langs veien og steder uten mye mose og myrvann, pluss selvfølgelig mye leking på terrassen! Men det så ikke ut som de brydde seg så veldig om dette, de hadde det kjekt likevel!

Ellers hadde vi det veldig koselig alle sammen, og siden Tessy var på et nytt og ukjent sted hvor hun ikke likte å være alene, var Marian og jeg for det meste oppe sammen med henne og holdt på med ting der.

Av og til tok vi også Dixie opp om kvelden, når de begge var blitt så trøtte at de ikke orket å leke. Vi ga dem hver sitt bein de kunne tygge på, men de var ikke fornøyde! De skulle alltid ha det samme beinet, men Dixie fikk det alltid for Tessy turde ikke å stjele det ut av munnen hennes... Dixie, som aldri pleier å gå inn i buret frivillig, gikk nå inn for å ha beinet for seg selv. Dette likte ikke Tessy, så hun gikk også inn og la seg i buret.

Etter en stund gikk Tessy ut igjen, men siden hun fortsatt ikke greide å få tak i Dixies bein, ble hun irritert og tok ut puta (som lå i buret, men egentlig var hennes) for at Dixie i hvert fall ikke skulle få ha den! Men Dixie var nok egentlig bare glad til, for hun blir alltid varm av å ligge på puter, så hun la seg bare på gulvet i buret i stedet... :) Til slutt bestemte vi oss for at det beste var at de bare fikk ha bein når de var alene. Selv om det var morsomt å se på alt de fant på, ville vi ikke at de skulle bli uvenner...

Uansett hadde vi det veldig kjekt sammen med dem på Hovden, og da de reiste igjen og onkel, tante og søskenbarn (fra Belgia), pluss onkel Kjetil (fra Skottland) og Vava (farmoren min fra Stavanger) kom hit i stedet, sprang Dixie opp på hemsen igjen for å se om Tessy var der, men hun fant henne ikke... :(

Besøk hos kennel Fjelldronningen

Lørdag etter hundekurset i Trysil, 12. juli, kjørte vi en tur innom kennel Fjelldronningen på vei til Hovden. Sissel og Per Sten virket veldig fornøyde med Dixie, og det var kjekt for både oss og henne å se både mennesker og hunder hos kennelen igjen for første gang etter at Dixie ble med oss hjem.

Dixie er veldig heldig som har både mor og far på samme kennel, og hun fikk selvfølgelig hilse på dem begge. Først faren (Indy) en stund alene, men etter en stund fikk også moren (Ofelia) komme ut av garden i hagen og hilse på datteren sin. På størrelsen var det ikke så veldig stor forskjell på Dixie og Ofelia lenger, men moren var nok fortsatt et par centimeter høyere.

I begynnelsen knurret foreldrene litt forsiktig til Dixie dersom hun gjorde noe de ikke likte. Men etter hvert tålte de mer og mer av henne. Dixie ville gjerne leke med dem hele tiden. De gikk med på litt lek begge to, men det tok ikke så lang tid før de heller ville ligge og hvile seg på terrassegulvet.

Dixie la seg ned ved siden av dem, men hun prøvde hele tiden å få dem med på litt lek. Hun dyttet dem litt med labben, laget lyder og etter å ha ligget på gulvet i maks ett minutt, reiste hun seg og gikk både rundt og over dem for å se om de nå ville leke.

Men lekingen var de visst ferdige med, så Dixie fant ut at hun heller ville tygge på en planke. Hun begynte i den ene enden, men det tok ikke lang tid før hun ble lei av det, og måtte finne på noe annet å gjøre på.

Likevel så det ut som hun likte veldig godt å få treffe foreldrene sine igjen, og hun koste seg med dem begge. Helt til slutt, omtrent da vi skulle kjøre videre, la hun seg ned under terrassebordet sammen med Ofelia, og ville ikke gå. Men heldigvis greide vi å få henne med oss, for vi kunne jo ikke kjøre til Hovden uten henne!

Det var i hvert fall veldig kjekt å treffe alle sammen igjen, både Sissel og Per Sten, og alle hundene deres! :)

fredag 18. juli 2008

Nordenstam hundeskole

Søndag kveld (6. juli) kom vi (Mor, far, jeg og Dixie) fram til Trysil etter å ha overnattet en natt på hytta vår på Hovden underveis. Vi hilste på kursinstruktørene og fikk tildelt kursperm med informasjon om kurset (som varte til fredag 11. juli) og andre tips, før vi bar inn bagasjen og satte opp buret til Dixie.

Mandag morgen luftet vi Dixie en liten tur og spiste frokost før kurset startet klokken 10 med en halv dag teori på kursrommet. Far passet Dixie i mellomtida, slik at hun slapp å være innestengt i buret på rommet i tre timer. Læreren for denne teoridelen var Geir Nordenstam, mannen som opprinnelig startet Nordenstam hundeskole og som har skrevet flere bøker om hunder og trening. Han var veldig flink til å fortelle og forklare, så vi lærte masse nyttig. Vi hadde flere små pauser inni mellom, men fra 13 til 14 hadde vi lunsjpause, før vi møttes igjen på treningsbanen bare noen minutter lenger borte i veien.

Vi trente 40 minutter, så hadde vi 20 minutters pause, trente 40 minutter, hadde 20 minutters pause og så videre helt fram til klokka 19 den første kvelden. De andre dagene varte det bare fram til klokka 17 (pluss spørsmål og svar onsdag ettermiddag klokka 17). Mor begynte å lede Dixie, men da vi fant ut at det måtte være samme leder hele tiden, ble det jeg som overtok.

Vi begynte med å trene på "På plass sitt". De viste oss øvelsen grundig steg for steg, og for at vi skulle forstå det enda bedre, brukte de en av de andre instruktørene som hund. Da alle hadde forstått det satte vi i gang. Vi stilte oss på en linje foran en av instruktørene, som ropte akkurat når vi skulle utføre øvelsen. Først mot høyre noen ganger, så til venstre og til slutt helt rundt. De andre to instruktørene gikk rundt og hjalp og rettet på kursdeltagerne slik at alle skulle få det til helt perfekt, og det gjorde de (i hvert fall vanligvis...)

Neste øvelse var å gå fint i bånd, med vendinger både til høyre og til venstre, og sitt. Da skulle vi også bruke kommandoen "På plass" for at hunden skulle vite hvor den skulle gå. Vi ble nøye fortalt hvordan dette skulle gjøres, og vi fikk hjelp og veiledning når det var nødvendig.

Vi ble anbefalt å bruke kjettinghalsbånd (strupelenke) med små vridde lenker under kurset, siden vi skulle bruke små styringsnapp i kobbelet dersom hunden ikke gjorde det vi ville den skulle gjøre. Jeg hadde alltid trodd at dette var veldig vondt for hunden, men faktisk er det nok værre å få slike små nykk med vanlige halsbånd som har skarpe ganske harde kanter! Dessuten prøvde jeg å ta kjetingbåndet rundt håndleddet mitt å rykke litt i det for å sjekke om det gjorde vondt, men jeg kjente det omtrent ikke... :) Så slike bånd er jeg ikke like redd lenger.

Andre øvelser vi holdt på med på kurset var innkalling, både i vanlig kobbel på ca. 1.80 meter, og fra langline. Vi øvde mye på bli (både "sitt bli", "dekk bli" og "stå bli"), og dette fikk jeg og Dixie ganske godt til. Nå, da vi har øvd noen få ganger etter at kurset er slutt, kan hun faktisk både "sitt bli" og "dekk bli" i ett minutt! Lenger har vi ikke prøvd på, men det skal nok gå fint det også etter hvert... Ellers drev vi med både sjekking av tenner og hilsetrening, til og med dersom den vi møtte hadde hund med seg. Da skulle hundene sitte fint "på plass" mens eierne hilste på hverandre.

Vi fikk også prøve de ulike agilityapparatene, og instruktørene viste oss hvordan vi skulle gjøre for at hundene skulle få til apparatene uten å være redde. De var veldig forsiktige, og passet på at de yngste hundene bare gjorde øvelser der hoftene ikke kunne ta skade.

En av dagene kom Geir Nordenstam og viste oss hvordan vi burde leke med hunden. Da skulle vi feste en knuteleke fast i et kobbel og leke med hunden som var enten løs eller i langline (alt etter hvor god kontroll vi hadde over den). Lekingen skulle hjelpe til med at hunden ville være med oss og gjøre det vi ba den om. Dette var også grunnen til at vi ikke bare skulle kaste av gårde en leke som hunden kunne hente og stikke av med, da lekte ikke vi med hunden lenger, hunden lekte med seg selv...

I tillegg fikk vi en god del ny informasjon om daglig stell av hund, fôring, trening og mye mer. I motsetning til ganske mange kurs der vi bare blir fortalt at slik er det, begrunnet de her alt de sa, slik at vi lettere kunne forstå og tro på det. Noen eksempler på slike ting var at en hund ikke skal spise to timer før og etter den er i krevende aktivitet, både fysisk aktivitet og mentaltrening. En vanlig liten luftetur er ingen problem, men for eksempel lange fjellturer eller agility kan gjøre at magesekken (som bare er festet foran og bak) snurrer rundt seg selv slik at den stenges igjen og ingenting kommer verken ut eller inn...

Et annet lite tips vi ble fortalt, var at de aller fleste hunder egentlig drikker for lite dersom de bare får helt vanlig vann (akkurat som mennesker...), derfor er det veldig lurt å blande inn enten litt Cultura, leverpostei eller noe annet hunden synes er godt, for da drikker den mye mer! :)

Som jeg har fortalt tidligere lærte vi masse nytt og interessant på dette sommerkurset, og dersom det ikke hadde vært så langt å kjøre, ville jeg helt sikkert deltatt på mange ulike kurs her i løpet av året! De fleste av instruktørene hadde dette yrket på heltid, så de kunne mye om hund og var opptatt av at alle deltagerne skulle få det til! Både instruktørene og de andre som deltok på kurset var veldig hyggelige og greie, og absolutt alle raser (og blandinger) var velkomne til å være med!

Nå er det jo en stund siden kurset er over, men nå er vi på Hovden og har hatt besøk av Tessy og familien fram til fredag. Vi fikk nye gjester (uten hund) samme dag, men jeg greide likevel å få tid til å skrive litt i bloggen slik at de som er interesserte skulle få vite hvordan vi hadde hatt på kurset... :)

lørdag 5. juli 2008

Hinnastranden, Solastranden og halvtårsdagpresang

På tirsdag var Marian og jeg på Hinnastranden med Tessy og Dixie. De fikk svømme og bade litt i sjøen, og leke sammen på et stort gress rett ved siden av stranden. For å komme til stranden måtte vi gå langs en grussti, men det er ikke så lett å gå fint med to hunder som elsker å leke sammen... Derfor ble de nok litt utslitt bare av veien bort dit, og ville bade med en gang.

Begge to gikk rett uti vannet med en gang de så det. Tessy begynte å svømme, mens Dixie vasset så langt hun kunne uten å måtte svømme (som vanlig). Etter en stund med svømming og vassing, gikk de begge opp på land igjen. Vi tok dem med bort til det store gresset, der vi tok av dem langlinene en stund siden det nesten aldri er noen folk der, og hvis de leker med langliner på seg tvinner de seg så godt sammen at de lett kan sette seg fast i hverandre og få vondt.

Vi gikk litt fram og tilbake mellom gresset og stranden. Andre eller tredje gangen de skulle bade lokket vi dem litt og litt lenger ut med biter av brød med leverpostei. Tessy svømte og hentet de som kom langt ut, mens Dixie gikk lenger og lenger ut for å få tak i dem som fløt rundt i vannet. Plutselig så Marian at Dixie lå og fløt i vannet. Hun stod ikke på bunnen, men hun svømte ikke heller. Sannsynligvis svømte hun nok litt for å komme tilbake til der hun nådde bunnen og gikk tilbake til land igjen. Neste gang vi gikk til stranden etter en stund med leking på gresset, gikk hun også langt ut, så langt ut at hun så vidt greide å være nær bunnen. Når hun snudde for å komme litt nærmere land, svømte hun! :) Så nå har altså Dixie svømt for første gang!

Svømte gjorde hun også dagen etter, da vi var på Solastranden. Mor, tante, Marian, jeg, Dixie og Tessy kjørte ut til Solastranden for å grille og kose oss. Verken Dixie eller Tessy hadde noen gang vært på en strand med så mye sand, men det så ut som om begge likte det veldig godt. Med en gang vi kom dit fant vi et sted vi kunne sitte der det ikke var så mange folk, og derfor kunne hundene springe med langlina ganske løst. De lekte og vasset i en liten "bekk" som hadde blitt laget litt innover på stranda.

Etter en liten stund ville Marian og jeg bade, og både Tessy og Dixie ble med. Tessy ble med oss et ganske langt stykke utover i vannet, til og med i en del bølger. Hun svømte og svømte, og var kjempeflink! Dixie svømte også litt da det kom en bølge mot henne, men så langt ut gikk hun ikke, for hun er jo ikke så vant til å svømme enda... :)

Da vi var ferdige å bade grillet vi mens vi byttet litt på å holde hundene. Vi hadde det veldig koselig, og hundene lekte og hadde det veldig kjekt de også. Det var en pølse igjen som ble lagt mellom to papptallerkener. Tessy fant den og tok den med seg i munnen, men Marian fikk tak i den og ga begge hundene halve hver i stedet, og da ble de veldig fornøyde! Det var i hvert fall en veldig kjekk tur for både oss og hundene, og vi vil helt sikkert gjøre flere slike ting i løpet av sommeren! Det gleder vi oss til! :)

I går kom forresten halvtårsdagspresangen til Dixie: sele, langline på 20 meter og leke. Dessuten fulgte det med en godbitstang som hun skal få kose seg med. Tingene var fint pakket inn, selv om vi ikke hadde sagt ifra om at det skulle være en presang, og Dixie fikk pakke opp selv. Det syntes hun var veldig gøy. Hun bet og dro i papirene til pakkene var åpnet, men selve pappeska ytterst og tingene som var pakket inn i plastikk innenfor papiret, hjalp jeg henne litt med... :) Selen passet perfekt, leken likte hun godt og leke med, og langlina skal vi nok få god nytte av på hundekurset i Trysil neste uke, så alt var veldig vellykket!

Akkurat nå er vi på Hovden for å overnatte på vei til Trysil, dit vi skal kjøre i morgen. Det blir en lang tur på sannsynligvis omtrent syv timer, men siden Dixie er så rolig og flink i bilen, skal nok det gå helt fint med litt stopp og drikkepauser underveis. Vi gleder oss i hvert fall til å komme fram og til hundekurset, håper vi lærer mye nyttig og at Dixie også skjønner hva vi prøver å lære henne, men det gjør hun sikkert! :)