Dixies halvtårsdag!

I dag er Dixie akkurat et halvt år! Vi har bestilt ny sele, sporline på 20 meter og en leke til henne, men dessverre rakk ikke dette fram til i dag. Får håpe det kommer snart i hvert fall!

Dagen begynte med at Dixie sov lenge. Hun ville ikke stå opp samtidig med oss i halv åtte tiden, så hun lå og sov en time til... Da fikk hun frokost, og så gikk hun og jeg (Tina) på en liten tur sammen. Etterpå trente vi litt på ulike kommandoer og triks, men hun var ganske trøtt etter å ha lekt med Tessy så mye dagen før så hun sovnet ganske raskt igjen.

Rundt halv tolv gikk jeg og Dixie ut igjen og lekte i hagen. Vi lekte med ball og øvde på å fange godbiten i lufta. Det gikk bedre og bedre etter hvert, og nå greier hun det faktisk av og til! :)

Men klokka to skjedde det aller kjekkeste på Dixies halvtårsdag, hun og jeg ble nemlig hentet av Marian, tante og Tessy og kjørt opp på det inngjørede hundeområdet på Åsen. Her fikk hundene leke så mye de ville, både med hverandre og med andre hunder som var der.

Etter en stund tenkte vi at de kanskje var litt varme, så vi gikk til Lille Vannassen slik at de skulle få bade og kjøle seg ned litt. Da de kom opp av vannet og begynte å springe rundt, kjente vi en forferdelig lukt... Vi snuste på hundene, og det var dem lukten kom fra. Det må ha vært noe i vannet som gjorde at de stinket! Vi tok dem tilbake til hundeområdet på Åsen for å se om de kunne leke av seg lukten litt, men det gikk ikke...

Derfor bestemte vi oss for å gå til store Vannassen, der vannet pleier å være en del renere enn i Lille Vannassen. Tessy svømte og fikk av seg det meste av lukten, men Dixie ville ikke ta ryggen nedi vannet, så hun luktet fortsatt ganske vondt på ryggen... Igjen gikk vi tilbake til hundeområdet, og denne gangen lekte de så mye at en del av lukten forsvant, men den var ennå ikke helt borte...

Da vi kom hjem måtte Dixie vaskes, noe hun absolutt ikke liker! Men hun var veldig utslitt etter å ha lekt så mye med Tessy, og hun stod ganske fint i ro. Likevel var det ikke vanskelig å forstå at hun ikke syntes det var kjekt... Mor var på jobb så jeg måtte gjøre det helt alene, og selv om jeg vasket så godt jeg kunne (uten såpe for den stod på et annet rom så jeg kunne ikke få tak i den), så var det litt lukt igjen etter vasken også...

Dette gjorde at vi ble nødt til å vaske henne en gang til litt senere på kvelden, for da var mor også hjemme, og vi kunne bruke såpe. Denne gangen nektet hun å gå inn på badet, men etter en stund med lokking, gobiter og kong med leverpostei, kom hun til slutt... Denne gangen hadde hun sovet så lenge først at hun var ikke så utslitt lenger. Hun stod og klaget hele tiden, og da vi uheldigvis greide å få såpe i ansiktet hennes, og sannsynligvis derfor også inn i øynene, ville hun ikke mer, og skulle absolutt ut av dujsen. Men vi hadde fått ut det aller meste av såpen, så hun slapp å dusje mer... Likevel luktet hun faktisk bittelitt etter dette også, men det var så lite at det sikkert vil forsvinne ganske fort av seg selv...

Så begynnelsen av Dixies halvtårsdag var bar kjekk, og hun fikk gjøre mye hun elsker å gjøre, men slutten ble ikke så kjekk som hun sikkert ville hatt den, med bading TO ganger! Vi syntes så synd på henne etter dette, at vi tok henne med oss ut i hagen og lekte en del med henne. Etterpå gikk vi en liten tur, og hun virket veldig fornøyd igjen. :) Derfor ble halvtårsdagen til Dixie vellykket likevel, og presangen kommer nok snart i posten, forhåpentligvis før vi reiser på ferie til Trysil... :)

Junifest på Tau

Fredag ettermiddag reiste vi (mor, Sebastian, jeg og Dixie) på besøk til Tau til en vi kaller Øy, mens far var igjen hjemme. Vi kom med en båt tidligere enn planlagt for det var satt opp en ekstratur der det var plass til oss! Dette var Dixies tredje båttur, og det gikk veldig fint. I begynnelsen tok vi henne med inn på båten, men det likte hunne så godt og begynte å bjeffe litt. Derfor gikk hun og Sebastian og satte seg i bilen, hun fikk til og med sitte i førersetet, det så ut som hun likte det... :)

Etter en stund var vi fremme, og kjørte til Øy sitt hus. Dixie likte seg veldig godt her, spesielt når hun fikk ligge under sofabordet og tygge på et godt bein vi hadde med til henne. Litt senere om kvelden gikk vi ned til stranden til Øy. Her fikk Dixie springe og ha det kjekt med langlina på seg, hun sprang på steiner og i gresset, og vasset i sjøen. Det så i hvert fall ut som hun hadde det kjekt! Omtrent en time senere gikk vi tilbake til huset til Øy, og Dixie sovnet med en gang...

På lørdag måtte jeg reise tilbake til Stavanger for å gå på førstehjelpskurs fra halv ti til kvart på to. I mellomtida var mor, Øy og Dixie ute på tur ved et annet vann i nærheten. Her var det stier, store gress og steder det gikk an å bade litt i vannet. Dixie hadde visst hatt det veldig gøy her også, og ble som vanlig trøtt og sovnet ganske raskt da de kom tilbake til huset.

Da jeg kom tilbake til Tau, gikk vi ned på stranden igjen. Som sist koste Dixie seg, 0g hun fikk springe og leke og gjøre akkurat det hun hadde lyst til.

På søndagen var det junifest hos Øy. Dette har vi hvert år, vanligvis i juni siden det heter junifest, men det har faktisk også vært i august... Da kommer hele vår familie, søskenbarn, onkler, tanter, besteforeldre m.m. fra Stavanger på dagstur til Øy. Denne gangen var også Tessy med, og hun og Dixie hadde det kjempekjekt sammen. Først lekte de litt i hagen, men etter en stund fant vi ut at det var bedre å ta en tur på stranden med dem... Der kunne de løpe mye mer og til og med bade litt i sjlen. Tessy tok seg som vanlig en bitteliten svømmetur, mens Dixie stoppet rett før hun trengte å svømme.

Da vi hadde vært der en stund måtte vi gå tilbake til Øy for å spise middag. Vi prøvde å la Dixie og Tessy være på samme rom for å se om de etter hvert ble utslitt og ville sove, men det gjorde de ikke. Derfor måtte de være på hver sitt rom, og her sovnet de til slutt...

Marian, jeg, Dixie og Tessy var på en tur til litt senere, denne gangen ved det vannet mor, Dixie og Øy hadde gått tur da jeg var på førstehjelpskurs. Hundene koste seg veldig som de alltid gjør helt til vi kom tilbake til huset til Øy og de måtte være hver for seg en stund...

Omtrent klokken seks tok vi båten hjem igjen etter en veldig kjekk helg på Tau! Gleder oss til neste gang vi skal dit, og til neste junifest! :)

Dixie, Maila og Leia

I går ettermiddag hadde mor, jeg og Dixie avtalt å møte Anne-Liss og hundene hennes Maila (finsk lapphund) og Leia (blanding) i Sørmarka. I begynnelsen var ikke Maila og Leia så interessert i Dixie, men Dixie ville bare leke med dem... Etter hvert tror jeg hun skjønte at de ikke var like ivrige etter å leke med henne, men hun fortsatte å følge etter dem for å se om de kanskje kunne få lyst til å leke litt snart...

Vi gikk på en sti nedover mot et område der vi kunne slippe hundene løs. De snuste på alt mulig langs stien og vant en liten bekk de kunne drikke av. Etter en stund kom vi til et stort ganske åpent område. Selv om det egentlig var her vi hadde lov til å slippe dem løs, hadde vi gjort det for en stund siden da vi kom til en tynn liten sti der det er vanlig ta båndet av hundene.

Plutselig kom en annen liten hvit hund. Det var en hann på 6 måneder (omtrent like gammel som Dixie), som Dixie lekte mye med. Han var visst kjekk å leke med for han ble med på leken, det ble jo ikke Maila eller Leia... :) Da denne hunden måtte gå videre ville Dixie gjerne bli med dem. Hun fulgte etter dem, men da vi ropte på henne kom hun faktisk! Det er ikke så ofte hun kommer når vi roper på henne, men det gjorde hun denne gangen!

Maila og Leia tålte mer og mer av Dixie etter hvert. I begynnelsen hadde de bjeffet litt på henne hvis hun kom for nærme, men nå lot de henne bare gjøre som hun ville, selv om de fortsatt ikke var å veldig ivrige etter å leke...

Begge disse hundene var utrolig lydige, spesielt Leia. Hun gikk for det aller meste uten bånd mens vi var i Sørmarka, for med en gang Anne-Liss sa et eller annet til henne forstod hun hva det betydde og gjorde akkurat som hun sa. Hun gikk ikke bort og hilste på verken mennesker eller dyr uten lov, og stod og ventet på oss lenger framma på stien hvis hun ble ropt på. Selvfølgelig gikk også hun litt rundt i skogen og snuste mellom busker og trær, men likevel var hun alltid den første som kom tilbake av de tre hundene.

Til slutt gikk vi tilbake der bilene stod parkert. Leia sovnet omtrent på bakken mens vi stod og pratet litt, mens Dixie fortatt bare tenkte på å leke... Maila gikk litt rundt mellom oss, og snuste og gjorde det hun hadde lyst til. Før vi kjørte hjem fikk også hundene litt vann, for de var nok ganske tørste etter all springingen... :)

Hovden...

I helga var vi på Hovden igjen. Mor og jeg ble hentet av far, Sebastian, Mya (mormor) og Vava (farmor) etter å ha vært på sportrening på Bråstein sammen med blant annet Dina, en finsk lapphund på ca. et år, og eieren hennes Line. (Les mer om sportreningen i forrige blogginnlegg...)

Vi kom fram til hytta akkurat klokka 10 (fredags kveld), med noen få stopp underveis. Dixie sov for det meste på turen, men selv om hun var våken var hun veldig snill og rolig. Det ser faktisk ut som om hun liker å kjøre bil, og det er bra, for vi kjører ganske mye, både i sommerferien og til hyttene våre resten av året.

På lørdagen var vi en del ute med henne, og hun elsker å springe og leke langs elva og i skogen ved siden av. Der finnes det også noen små tjern som Dixie synes er veldig spennende. Hun hadde på seg langlina slik at hun kunne få springe litt rundt der hun hadde lyst, men selvfølgelig satte hun seg fast i trær og busker da vi ikke klarte å følge etter akkurat der hun hadde vært...

Vi prøvde oss også med litt spor, men det var ikke så vellykket da vi glemte å ta med oss markeringene, og mens jeg gikk for å hente den festet langlina seg fast slik at Dixie ikke kunne gå noe sted og da bet hun den bare rett av... :) Heldigvis hadde vi med et vanlig bånd som vi kunne bruke, selv om vi da måtte springe etter henne på veien tilbake til hytta siden båndet var så kort...

På søndagen da mor var ute med henne fant hun en liten ball som hun lekte litt med. Etter en stund la mor den til sides, slik at de kunne gå litt videre. Da de snudde og skulle gå tilbake til hytta, var Dixie helt bestemt på å gå samme vei tilbake som de hadde gått fram. Hun snuste litt i bakken av og til, og da de kom dit Dixie hadde lekt med ballen fant hun den igjen, og ville absolutt ha den med seg, og det fikk hun... Så da gikk hun egentlig litt spor selv... :)

Litt senere på dagen kjørte vi hjem igjen, og alle sammen, både mennesker og dyr, hadde hatt en kjempekjekk helg på Hovden! Gleder oss til vi skal tilbake senere i sommerferien - da skal til og med Tessy komme, det liker nok Dixie! :)

Sportrening på Bråstein

I helga skulle vi resie til hytta vår Hovden igjen, men da vi fikk tilbud om å bli med på sportrening på Bråstein på fredag, ble Hovdenturen utsatt til litt senere på kvelden...

Vi kjørte sammen med den finske lapphunden Dina, på omtrent ett år, og eieren hennes Line. Hun hadde prøvd å gå spor før, og det hadde vært veldig vellykket. Derfor lurte hun på om vi også hadde lyst til å bli med dem, sammen med tre andre eiere og hundene deres. Og det ville vi!

En av dem, Linda, var en slags sjef. Hun fortalte hvordan vi skulle gjøre, organiserte hvem som skulle gå spor når og slike ting. Dixe (og meg og mor) fikk begynne for vi ble hentet etter ca. en og en halv time for å reise til Hovden.

Linda viste oss hvordan vi skulle gjøre. En av oss skulle først leke litt med en leke sammen med Dixie, før samme person tok med seg leken og gikk 30 skritt inn i skogen. (Vi visste ikke at vi skulle bruke leker, så vi fikk låne en...) Her skulle den legge leken fra seg, gå 10 skritt videre og deretter i en stor bue ut av skogen igjen uten å krysse sporet. Da denne personen var ute av syne for den som stod igjen på stien sammen med Dixie, kunne vi sette langlina på selen og sette i gang. Første gang gikk det middels bra. Hun fulgte sporet litt, men plutselig gikk hun en helt annen vei... Hun fant faktisk leken til slutt, men bare snuste litt på den og gikk videre. Da roste vi henne og lekte med leken.

Derfra gjorde vi det samme en gang til, men denne gangen var Dixie kjempeflink. Hun gikk store deler av sporet med nesa ned i bakken, akkurat som hun skal gjøre nå hun går spor! Og hun fant leken igjen! Men ikke denne gangen heller var hun så ivrig da hun fant leken, vi måtte leke litt med henne for at hun skulle bry seg om den...

Tredje gangen var resultatet nesten som første gang... Men denne gangen var det mor som holdt langlina, de andre gangene var det meg, så kanskje hun bare trengte å bli vant til begge to, for vi gjør nok ting på to litt forskjellige måter... :) Hun fant altså leken til slutt, men brydde seg ikke så veldig mye om den hvis ingen lekte med den med henne.

Det var i hvert fall veldig kjekt å få prøve sportrening, og dette skal vi nok fortsette med for vi synes Dixie var veldig flink! :) Vi prøvde på Hovden også, men etter første forsøk satte hun seg litt fast et sted, og tygde derfor langlina rett av... Så denne må vi nok fikse eller kjøpe ny før vi prøver igjen!

Men da mor var ute og gikk tur med henne nedover elva i morges fant hun en ball. Denne holdt hun litt på med, før mor la den til sides og de gikk videre. Da de snudde og skulle gå tilbake til hytta var Dixie veldig bestemt på å gå samme vei tilbake som de hadde gått fram. Hun snuste en del i bakken, og etter en stund fant hun ballen igjen! :) Da ville hun absolutt ha den med seg til hytta, noe hun også fikk lov til. Hun er veldig glad i denne ballen, sikkert fordi hun fant den selv!

Sørmarka med Tessy

I går var vi i Sørmarka igjen, men denne gangen var Marian og Tessy også med. Vi hentet dem på veien, men det er ikke så lett å kjøre bil med en hund foran og en i baksetet når de ikke har fått hilse på hverandre... Da prøver de (spesielt Dixie) å komme seg bort til den andre slik at de kan få leke litt, men det går jo ikke an i bil... :)

Da vi kom fram til Sørmarka og gikk ut av bilen, begynte de lekeslossingen sin med en gang! De blir visst aldri lei av å leke, og siden begge to hadde bånd på seg, ble det ganske mye kaos. Da vi skulle begynne turen innover skogen, måtte vi faktisk snurre Dixies bånd tre ganger rundt hodet til Tessy for å få dem fra hverandre! Heldigvis var det ikke stramt...

Å gå med de to hundene var heller ikke akkurat så lett, da de hele tiden prøvde å komme seg bort til den andre. Vi måtte derfor holde båndene ganske korte slik at vi i hvert fall fikk gått litt..

Da vi hadde gått et stykke, men en del snusing og småleking underveis, bestemte vi oss for at de skulle få leke litt sammen uten bånd på et stort, ganske åpent gress. Kanskje de ble litt roligere etterpå, tenkte vi, slik at vi fikk gå litt tur uten helt stramme bånd... De lekte og lekte, sprang etter hverandre og hadde det veldig kjekt sammen! Men etter en stund kom en en annen hund og eierne dens langs stien. Både Tessy og Dixie stoppet opp og begynte å gå mot den, men da vi ropte på dem, kom de faktisk tilbake til oss slik at vi fikk tatt på dem båndene!

Etterpå gikk vi videre, og i hvert fall for en liten stund gikk de uten å dra i alle mulige retninger, de var nok litt utslitt (i hvert fall Dixie... Tessy så ikke særlig trøtt ut, hun ville helst gå innover alle mulige småstier langs grusveien!). Vi møtte flere andre hunder på vei tilbake til bilen, og tok også en test på Tessy og Dixie for å se om de snudde seg og ventet på mor hvis hun stoppet mens vi fortsatte å gå. Dette gjorde vi sist gang da det bare var mor, meg og Dixie som gikk tur, men denne gangen var jo både Marian og Tessy også med, så vi ville sjekke om de merket hvis bare én manglet - og det gjorde de! Begge to snudde seg, stoppet opp og ventet til mor kom tilbake... :)

Da vi kom tilbake til bilen fikk de vann. De drakk og drakk, før vi til slutt satte oss inn i bilen og kjørte hjem. Dette var en mye roligere biltur enn bortturen... :)

Hinnastranden

I går kveld kjørte mor, meg og Dixie ned til en parkering rett i nærheten av Vaulen badeplass. Herfra går det en liten grusvei over til Hinnastranden med masse gress på sidene, og det var på denne stien vi gikk i går.

Vi hadde Dixie i langline, så hun fikk springe og ha det kjekt uten at vi måtte gå og løpe akkurat på de stedene hun var: inni busker, mellom trær, i vannet osv...

Hun møtte mange hunder, joggere og syklister langs veien, men da kortet vi inn langlina sånn at hun ikke skulle følge etter dem... Vi kunne jo ikke vite om de likte hunder eller ikke.

Akkurat da vi hadde kommet bort til Hinnastranden, kom det en høy, tynn, svart og brun hund løpende bort til oss. I begynnelsen kunne vi ikke se eierne en gang, men de kom ganske raskt og passet på hvor hunden deres var. Da denne hunden først hadde møtt Dixie, var han ikke så interessert lenger, men Dixie derimot ville gjerne leke! Hun hoppet rundt ham, og da han gikk ut i vannet, fulgte Dixie etter! Etter en liten stund skulle den høye, svarte hunden og eieren hans gå videre. Han var lydig, og kom når eieren ropte på ham, mens Dixie prøvde så godt hun kunne å slepe seg etter. Hun var ikke akkurat like lydig, nei... :) Men vi greide heldigvis å holde henne fast til de andre fikk kommet seg godt et stykke videre, før vi også begynte å gå.

Stien bort til Hinnastranden gikk videre mot Viking Stadion. Vi gikk litt bortover, men underveis fant vi et stort gress som Dixie fikk løpe litt på. Da vi etterpå skulle gå enda litt lengre på stien, kom den store, svarte hunden tilbake. Igjen ville Dixie leke, men den andre hunden hadde ikke så lyst... Da snudde vi også, og begynte på tilbaketuren mot bilen. Den gikk ganske fint, uten noen spesielle stopp. Vi sprang litt sammen med Dixie, noe hun elsker, før vi satte oss på plass i bilen igjen, og kjørte hjem.

Det skal nok bli mange slike kjekke turer i løpet av sommerferien, og det gleder vi oss veldig til! :)

Dixie og Tessy!

I går kjørte mor Marian, Tessy meg og Dixie opp på det innegjærte hundeområdet på Åsen. Da vi skulle gå og i bilen på vei bort pøsregnet det og var ganske kaldt, så vi måtte kle oss med mer klær og regntøy før vi var klar til å være ute. Men omtrent akkurat da vi kom til hundeområdet, stoppet det å regne og det ble sol i stedet! :)

I begynnelsen var vi helt alene, om Tessy og Dixie lekte og hadde det kjempekjekt. Etter hvert kom en til hund, den var ganske stor og svart, men det gjorde visst ingenting for verken Tessy eller Dixie... De lekte med den også, og løp rundt og så ut som de hadde det veldig kjekt. :)

Etter en stund med leking, gikk Marian, jeg, Tessy og Dixie til Lille Vannassen slik at de skulle få bade litt. Før har jeg alltid trodd at Lille Vannassen er et ganske dypt vann på midten, men hundene vasset langt utover, og vannet ble faktisk lavere da de kom til midten enn hva det hadde vært på veien ut dit. Det er mye sorpe rundt dette vannet, og siden Dixie synes det er veldig gøy å gå i sorpe, ble hun ganske skitten... Men heldigvis gikk hun uti vannet igjen og fikk vasket det meste av seg.

Da de var ferdige med å bade, gikk vi tilbake til hundeområdet. Den store svarte hunden hadde visst gått, men nå hadde det kommet to nye hunder i stedet for. Også disse var store og svarte! Den ene av dem, sikkert en flatcoated retriever, likte veldig godt å være med Dixie, og fulgte etter henne overalt. Men den andre hunden likte å bestemme over hundene som var der, og hvis han ikke var fornøyd, dyttet ham dem ned i bakken... Så det var ikke en så veldig snill hund! Det kom også en liten hund, med litt forskjellige grå og brunfarger, men den var så rolig at den lekte nesten ingenting med de andre hundene, den bare satt og så på... Etter hvert kom også flere hunder, blant annet en border collie og to høye, store, svarte hunder, så det var ganske mange hunder der til slutt!

De lekte lenge med hverandre, sprang og lekesloss, og da vi til slutt kjørte hjem igjen, var Dixie blitt veldig utslitt, og sovnet med en gang! :)

Det er i hvert fall lett å se at Tessy og Dixie liker å leke med hverandre, og det er veldig kjekt, for de kommer nok til å være mye sammen framover i sommerferien! Da skal vi finne på mye gøy! :)

Dixie, Ville og Emiro

Klokken åtte i går kveld, kjørte vi og møtte Ville og Berit på samme sted som sist. Vi hadde også avtalt med en annen familie med en finsk lapphundhann, Emiro, på ca. 1,5 år, som kom litt senere. Før de kom fikk Dixie og Ville lekt masse og til og med badet litt. De brydde seg verken om oss eller om biler eller andre ting rundt dem! Derfor var de nok litt utslitt da Emiro kom, men det så ikke ut til at de brydde seg om det...

Det første som skjedde da vi møtte Emiro og eierne hans, en dame og hennes to døtre på 16 og 14 år, var at båndet til Emiro og Ville viklet seg helt fast i hverandre. De måtte nesten bruke saks for å få dem fra hverandre igjen! Emiros eier på 16 år fikk også hånda fastklemt inni her, og hundene stramte og stramte! Til slutt fikk de dem fra hverandre, og vi bestemte oss for å gå opp til den store, fine marka før de fikke hilse og leke mer, for her kunne vi ta av båndene...

Emiro var veldig opptatt av Ville, så Dixie ble i begynnelsen nesten litt utestengt av ham, men hun ga seg ikke og løp rundt dem og hoppet og beit (spesielt på Ville...). Det så ut som Ville også hadde litt lyst å leke med Dixie, men hun fikk visst ikke lov av Emiro... Etter en stund greide Ville og Dixie å få lekt litt, selv om Emiro fortsatt prøvde å ha Ville for seg selv.

Likevel så det ut som om alle tre hadde det kjempekjekt sammen, de løp etter hverandre og lekte for det aller meste. De ble litt trøtte av og til, og da satte eller la de seg litt ned for å hvile. Men med en gang en av dem var klar til lek igjen, måtte alle bli med!

Etter at hundene hadde fått lekt en stund sammen på marka jeg skrev om sist gang, gikk vi ned en dal. Den var litt mørk og skummel, akkurat som om det skulle bodd en heks eller et troll der... Likevel var den veldig fin, og både Dixie, Ville og Emiro likte godt å klatre på steiner, greiner og andre lignende ting som fantes der. Til slutt endte vi opp ved sjøen, rett ved et lite fyrtårn, der stod vi en stund mens hundene hvilte seg litt. Til slutt gikk vi tilbake til bilen, og kjørte hjem igjen etter et koselig hundetreff for både hunder og mennesker.

Håper vi kan treffes snart igjen! :)
(PS: Dixie sovnet med hodet på fanget mitt i bilen på vei hjemover. Hun legger ofte hodet ned som på bildet nedenfor mens vi kjører, men pleier ikke å sovne hvis vi ikke kjører så veldig langt...)

Sørmarka

I går ettermiddag gikk mor, jeg og Dixie tur i Sørmarka. Dixie koste seg kjempemasse og fikk treffe flere nye hunder, blant annet en valp på 8 måneder som hun lekte med en liten stund.

Over alt var det nye lukter som måtte snuses på, og selv om hun egentlig gikk ganske fint i bånd på stien der vi ville gå, snudde hun plutselig og tok seg en tur inn mellom busker og trær på begge sider av stien.

Hun sprang mye der det var høyt gress, og hoppet akkurat som en kanin! Det var kjekt å se hvor gøy hun hadde det...

Underveis prøvde vi også hva som skjedde hvis mor stoppet opp, mens jeg og Dixie fortsatte å gå. Vi gikk et stykke videre, men så snudde Dixie seg og stod og ventet til mor kom. Etterpå byttet vi slik at jeg ventet, og mor og Dixie gikk videre. Denne gangen fant hun noe veldig interessant å snuse på i veikanten, men plutselig så det ut som hun kom på at jeg ikke var der og gikk tilbake på veien og ventet på meg. Da jeg kom bort til dem gikk hun ut i veikanten igjen for å snuse videre...

Vi prøvde også å gjemme oss, en av gangen, inne i skogen bak et tre. Første gangen, da mor gjemte seg, fant hun henne med en gang. Men da jeg gjemte meg, og hun ble nødt til å gå et lite stykke på veien før hun kunne finne meg, kom det en gjeng med syklister forbi og de ville hun gjerne løpe etter. Mor stoppet henne og da gikk hun rett og fant meg! Det er veldig kjekt å se at hun liker å være sammen med oss, og at hun passer på oss!

I kveld skal vi møte to andre finske lapphunder, og da skal de nok ha det gøy! Håper vi husker å ta med kamera (noe vi ikke gjorde i Sørmarka), slik at vi får tatt noen bilder som kan legges ut i bloggen!

Tilbake på skolen, men ingen eksamen!

Forrige torsdag var streiken over. Da måtte vi rett tilbake på skolen igjen, og jeg har derfor ikke fått skrevet noe nytt i bloggen på noen dager. Vi skulle også ha muntlig eksamen denne og forrige uke, men siden det var streik forrige uke slik at halvparten av de muntlige eksamenene gikk ut, pluss at det var mangel på sensorer, var det bare 24 elever i hele 10. klasse som kom opp i noe som helst - heldigvis var ingen av disse meg!

Likevel må vi gå på skolen slik at det ikke skal være altfor urettferdig for de som har eksamen, men vi gjør omtrent ingenting unntatt å se film... Når jeg kommer hjem har jeg i hvert fall mye ledig tid, og da får jeg god tid til å være med Dixie og gå turer, trene på ulike triks og mye annet. Dessuten får jeg tid til å legge ut nye innlegg her i bloggen, pluss bilder og lignende på http://www.finsklapphund.no/.

Fram til nå har Dixie ikke vært redd for å gå i vanlige trapper, men dersom det er åpent mellom trappetrinnene har hun bare villet gå oppover. Og slik er en halvdel av en trapp i huset vårt, så vi har måttet bære henne ned her hvis vi ville ha henne med oss. Men på lørdag, da mor og jeg skulle gå ut en tur, stod hun som vanlig på toppen av denne trappa og klaget litt. Jeg gikk opp for å si hade til henne, og da stod hun faktisk ett trinn nede i trappa! Jeg prøvde å lokke henne til å gå ned, og det gjorde hun! Siden derre har hun gått opp og ned denne trappa flere ganger til dagen, og det ser ut som om hun syntes det er kjekt å endelig få det til.

Det ser ut som om hun nå har mistet de fleste tennene sine, men plutselig faller det ut en ny, så vi er ikke sikre på hvor mange hun egentlig har igjen...

Sofaen er også fortsatt kjekk å hoppe opp i uten lov, og ofte hvis hun får noe godt som er litt stort og hun må gjemme seg vekk mens hun spiser på, hopper hun opp i sofaen og koser seg her. Etter en liten stund hører vi vanligvis klaging og graving fra stua, og da vet vi at hun har satt fast det hun fikk mellom sofaputene i hjørnet, og får det ikke ut selv... I det siste har hun faktisk vært ganske flink og snur ofte på vei mot sofaen hvis vi roper på henne og sier at det ikke er lov.

Vi gleder oss veldig til sommerferien og til å reise på hundekurs til Trysil. Det blir kjekt - håper vi kan lære mye nytt og spennende! :)

(PS: Bilder kommer!)

På mor sin jobb

Siden det nå er streik på skolen, og jeg har fri, får jeg mye tid til å være med Dixie! Det er veldig kjekt, for da kan vi gå koselige turer sammen og trene litt på lydighet og ulike triks. I det siste har vi øvd en del på "bukk", og i går da vi holdt på, gjorde hun det plutselig helt av seg selv utem at jeg sa noe som helst! Det var veldig gøy, for da forstod jeg at hun i hvert fall skjønner hva vi holder på med når vi trener på slike ting. Så nå skal vi bare fortsette å trene på dette, til hun kan bukke på kommando, og ikke bare når hun vil det selv...

Og hva skal vi øve på etterpå, mon tro? Kanskje rull rundt? Eller på plass? Sitte bamse, kanskje? Vi får se. Men selvfølgelig skal vi også trene på viktige ting som innkalling, kontakt, sitt, dekk, bli osv i tillegg! Håper streiken varer leeenge, så vi får mye tid til å øve på disse tingene!

I dag var både jeg og Dixie med mor på jobb. Vi har fått sele til henne i bilen, så hun slipper å være i bur hvis vi ikke skal så veldig langt, og hvis noen kan sitte ved siden av henne å passe på. Vanligvis er det jeg som sitter ved siden av henne i baksetet, og når vi begynner å kjøre, legger hun seg ganske snart ned med hodet i fanget mitt! Det er veldig koselig...

På jobben sov hun for det meste, men vi gikk også noen turer rundt omkring i området. Hun fikk hilse på mange mennesker - noen hadde hun møtt før, og ble veldig glad for å se igjen, mens andre var helt nye. Vi hadde med det lille buret til henne og noen leker, men dette brukte hun nesten ikke, det var så varmt at hun sovnet med en gang vi hadde vært ute så hun fikk rett og slett ikke tid til å bruke det... :)

En av gangene vi var ute på tur, gikk vi oppover en skråning mellom en del hus, og da vi kom til toppen var det et stort åpent område med masse gress, litt busker og trær. Det var veldig fint her, og det gikk noen stier rundt omkring i gresset. Neste gang jeg og Dixie er med mor på jobben må vi gå hit og med ha med langlina slik at Dixie kan få springe litt mer på egenhånd!

Vi hadde det veldig kjekt på jobben til mor, og det kan godt tenkes at vi blir med flere ganger, spesielt når sommerferien begynner... :)