lørdag 28. februar 2009

Ett år med Dixie!

I dag er det akkurat et år siden vi hentet Dixie hos kennel Fjelldronningen i Sandefjord. På en måte har dette året gått veldig fort, men det føles likevel nesten som vi har hatt henne hele livet... I løpet av året vi har hatt sammen med henne har vi rukket å gjøre ganske mye forskjellig. Her kommer noen bilder fra de viktigste hendelsene og opplevelsene så langt...

Dixie og Sissel1
Den 28. februar 2008 hentet vi Dixie hos kennel Fjelldronningen. Her sier hun hade til oppdretter Sissel som sammen med Per Sten tok godt vare på henne i de første to månedene av livet hennes...

På mori sin jobbDe første ukene var Dixie mye med mor på jobben, men etter hvert greide hun fint å være hjemme i buret når vi andre var på skole eller jobb.

Dixie i snøen 9
Så ble det påske og Dixies aller første tur til hytta vår på Hovden. Her har vi vært mange ganger siden, og Dixie koser seg veldig når hun får være ute i snøen. Men etter en tur ut er det også godt å komme inn igjen, det aller beste da er å sove en stund i den gode kalde skinnsofaen eller foran en dørsprekk der kald luft kommer inn...

I garden2
Da vi kom hjem fra påskeferie hadde også Tessy blitt hentet av Marian og familien. Hun er en portugisisk vannhund som er fem dager yngre enn Dixie, og hennes aller beste venn! :)

Innkalling1
I april var det tid for valpekurs, også nå sammen med Tessy. Her lærte vi mye nyttig som vi har brukt senere, men Dixie var mest opptatt av å leke med alle de andre valpene...

Embla og Dixie slapper av et øyeblikk2
Da Marianne var i Stavanger og gikk agility med Mira i fjor vår, tok mor og jeg med oss Dixie for å se på dem. Det ble også tid til litt lek med Embla, og de to ble veldig gode venner.

Ville og Dixie hviler seg
Første møte med "tante" Ville (ca. 1.5 måned eldre enn Dixie) var også vellykket, og det var IKKE siste gang vi møtte henne! :)

Tessy og Dixie
På Tau var Dixie for første gang i slutten av juni. Mor, jeg, Sebastian og Dixie reiste dit fredag ettermiddag, og på søndagen kom hele slekta til den årlige "junisfesten". Dette inkluderte også Tessy, noe Dixie selvfølgelig ikke hadde noe imot...

Hilsetrening
I juli kjørte familien vår til Trysil for å gå på sommerkurs på Nordenstam hundeskole. Kurset varte fra mandag til fredag, og det var et veldig kjekt og nyttig kurs der vi fikk god hjelp av lederne underveis.

Sissel og Dixie
Vi var også innom på besøk hos Sissel og Per Sten, og Dixie virket veldig fornøyd da hun fikk se igjen alle sammen, både mennesker og hunder... :)

Dixie på steinen
På Hovden var vi en del i sommerferien, og det så ut som Dixie koste seg veldig når hun fikk springe rundt på fjellet og i skogen i nærheten av hytta.

Utsikt...
Dixie har også fått være med et par ganger til Flekkefjord, der vi også har en liten hytte. Her pleier vi å stenge av terrassen med en trepalle, så Dixie får være løs og kan gå ut og inn som hun vil.

Ask, Embla og Dixie
Så kom Marianne igjen med Ask og Embla, og det var velig kjekt å se på når hun og Ask gikk agility - det skal vi også begynne med etter hvert! :)

Står
I november kom sesongens første snø til Stavanger. Den varte ikke så lenge, og selv om vi har hatt noen snørunder senere også, har snøen ikke blitt liggende lenge noen av gangene...

Alle 3
Siden begynnelsen av desember har det blitt arrangert lapphundtreff i Stavanger hver første søndag i måneden. Dette bildet er fra det aller første av disse treffene.

Dixie på julaften
Så ble det jul, og Dixie fikk både julekalender, mange julegaver og julesokk på første juledag - så det ble nok en vellykket jul for henne!

I hagen5
Den 30. desember var Dixies 1-årsdag, og da fikk hun et laaangt besøk av sin veldig gode venn Ville. Hun fikk til og med bursdagspresang av henne - en pipeand!


Dixie har alltid vært en "tyv"! Her stjeler hun et gryteunderlag på Hovden i juleferien...


Det har blitt mange turer med Tessy etter hvert - senest i dag! De to har det veldig kjekt sammen, og kan visst aldri få nok av å leke noen av dem...

Dixie på bussen
Bussen har Dixie også prøvd, men det var statuene i sentrum som var det skumleste på denne turen...


Det siste vi gjorde var en tur til Hovden i vinterferien. Som alltid hadde Dixie det kjekt i snøen, og etter en god tur med kaving, hopping og springing i den høye snøen, var det veldig deilig med en liten pause på sofaen... :)

Dette var noe av det som har skjedd i løpet av året vårt med Dixie, og vi gleder oss veldig til å starte på et nytt år sammen med henne! :)

onsdag 25. februar 2009

Hjemme igjen...

Nå er vi hjemme igjen etter noen kjempefine dager på Hovden! :) Det var MYE snø der i forhold til hva vi er vant til, og Dixie strevde veldig med å komme seg framover i den dype snøen... Det virket som om hun (som oss) syntes det var veldig deilig å gå på den måkte veien og de oppkjørte skiløypene der hun slapp å hoppe framover for hvert eneste skritt! :)

På tirsdag var det kjempefint vær, så vi bestemte oss for å ta en tur i trekket. Men først gikk Marian og jeg en koselig tur med Dixie i snøen, slik at hun skulle få ha det kjekt en stund og bli litt utslitt for å kunne være igjen på hytta sammen med Mya mens vi var borte. Vi prøvde å gå litt i den dype snøen, men siden det til og med var en del skare på toppen, var det helt umulig å gå der for verken vi eller Dixie klarte å gå oppå skaren uten å trø igjennom... I stedet gikk vi langs veien, og siden vi hadde Dixie i langlina, fikk hun selv bestemme hvor hun ville gå - i den dype snøen eller på veien... :)

Etter turen gikk mor, far, Marian, tante og jeg i trekket (far hadde kjørt opp Sebastian litt tidligere). Vi hadde ikke gått på slalom så mange ganger før noen av oss, så vi var vel omtrent like flinke alle sammen! :) Vi begynte med barnetrekket, som egentlig gikk veldig fint og så prøvde vi oss på stolheisen og en litt lang knappheis/tallerkentrekk etter hvert... Vi hadde det kjempekjekt alle sammen! Siden vi kom litt sent i gang etter at vi gikk tur med Dixie først, Marian og tante leide ski og vi kjøpte heiskort, gikk tiden veldig raskt før vi måtte tilbake igjen til hytta...

Og der ventet Dixie på oss! Vi hørte bjeffing helt ut da vi parkerte i garasjen, og da vi åpnet døra, tok det ikke lang tid før Dixie var der og tok imot oss! Det gjorde det jo litt ekstra koselig å komme tilbake igjen! :) Hun fikk et par kortere turer i løpet av kvelden, og virket egentlig helt fornøyd med det - vi var jo litt utslitt vi også etter noen i timer i trekket! :)

Dagen etter gjorde vi akkurat det samme, men denne gangen tok jeg og Marian Dixie med på en liten langrennstur før vi kom oss avgårde til trekket... Dixie sprang langs veien mens vi kjørte på ski, noen ganger trakk hun oss bittelitt framover, men for det meste sprang hun rundt som hun ville. Vi har ikke skaffet oss noe bedre utstyr til å ha henne med på ski ennå, men vi hadde langlina dobbel, sånn at hun bare hadde 10 meter å sette seg fast rundt trær på, i stedet for 20... :) Vi prøvde de oppkjørte løypene i nærheten av hytta litt før vi gikk tilbake igjen. Igjen passet Mya Dixie mens alle vi andre gikk på slalom i noen timer.

Denne gangen begynte vi rett på stolheisen, men etter dette hadde visst Mor fått så vondt i beina at hun stod over et par turer, men etter en pause var hun klar igjen. Far stoppet også etter turen i stolheisen, men han fortsatte ikke etterpå heller... :)

I mellomtiden tenkte Marian, tante og jeg at vi kunne prøve ut en ny bakke. Det var blå løype, som er det nest enkleste, og navnet på løypa var "Hakkebakkeskogen"... Noe vi ikke visste var at dette var en upreparert løype, så vi rant så godt vi kunne ned en smal vei gjennom skogen, med mange ufrivillige hopp og trær over alt! :) Mor og far var nok glade de ikke var med på dette! ;) Men selv om vi lå på omtrent hvert eneste mulige sted, var det egentlig ganske gøy, så Marian og jeg tok denne veien et par ganger til etterpå... :)

Da vi kjørte tilbake igjen til hytta var det som dagen før veldig koselig å bli møtt av Dixie i døra. Hun hadde visst ventet på oss en stund, og gått litt rundt og bjeffet, så da vi endelig kom var hun veldig glad! :) Mor tok en tur med henne med en gang, så hun fikk luftet seg, og kost seg enda litt mer i snøen før det ble mørkt...

I dag har vi brukt det meste av dagen til å komme oss hjem igjen. Før vi reiste gikk Marian og jeg en god tur med Dixie både i den dype, løse snøen, langs veien og i de oppkjørte skiløypene i området, men uten ski denne gangen. Dixie kavet seg framover i snøen, sprang i "full fart" der dette var mulig og virket som hun koste seg veldig... Vi tenkte det var kjekt for henne å få en litt lang og kjekk tur før hun måtte inn i buret sitt i bilen noen timer på veien tilbake til Stavanger... :)

mandag 23. februar 2009

På Hovden!

Nå er vi på Hovden, og Dixie koser seg veldig i den høye snøen! :) Her er det rundt 80 cm snø, og det er i hvert fall mye for oss som er vant til maks 5 cm... Vi kom fram hit fredag kveld, litt over kloken 23, så den dagen ble det ikke noe annet enn en liten tissetur ute i snøen.

Underveis havnet vi i en lang kø for å ta ferje, og mens far, Sebastian og Mya (mormor) kjørte saaakte framover, gikk mor, jeg og Dixie langs veikanten bort til kaien. Vi måtte stå over en båt, men da neste ferje kom gikk mor, jeg og Dixie bare ombord for vi regnet med at de andre fikk plass, de også. Og det gjorde de! Men bare så vidt, for de var den aller siste bilen som slapp ombord (bortsett fra en bil med en stor gasstankt som det var holdt av plass til)... Så det var jo litt flaks! :) Vi hadde noen flere stopp underveis slik at Dixie fikk luftet seg litt, og det var ikke en lyd fra henne bak i buret under hele turen...

På toppen!

I går (lørdag) ble det heller ikke så mange eller lange turer i snøen for det snødde så mye! Men det ble noen småturer innimellom, og Dixie sov store deler av dagen på sofaen... :) I halv syv-tida kom Marian og tante som startet hjemmefra rundt halv tolv med tog til Kristiansand og buss videre opp til Hovden. Mor og jeg tok med oss Dixie ut og møtte dem, og Dixie ble veldig glad for å se dem begge! Hun hoppet og spratt rundt dem, og måtte bare hilse på dem om og om igjen.

Også etter at vi hadde gått inn igjen fortsatte Dixie med å hoppe opp på dem, og håpte kanskje snart Tessy også skulle dukke opp... Men Tessy var jo ikke med denne gangen, så det ble det ikke noe av! Sent om kvelden, i 12-1-tida, skulle mor bare gå litt utenfor med Dixie for at hun skulle få gå på do før vi la oss, men det endte med at både tante, Marian og jeg ble med dem og vi gikk en liten tur ute i mørket i stedet! :)Canon Ixus 870 IS 195

I dag har vi vært mye mer ute. Egentlig planla vi å gå i trekket, men siden det snødde så mye i morges ble det ikke noe av det... I stedet gikk Marian og jeg utenfor, og tok med oss Dixie. Vi hoppet ned i den dype fra terrassen og Dixie bare så på og gikk og snu ste litt for seg selv. Vi gikk også til en bakke der vi tenkte vi kunne lage en akebakke, men i 80cm snø var det ikke lett for verken oss eller Dixie å komme seg fram. Dixie strevde så hardt hun kunne, men gikk også litt i våre spor for å slippe å komme så langt ned i snøen for hvert steg. Dette ble hun veldig utslitt av, så etter en stund da hun kom til et sted der det var vanskelig å komme forbi orket hun ikke å prøve så veldig og begynte å sutre litt i stedet... :) Så da hjalp jeg henne forbi der, og hun hoppet videre i snøen!

Til slutt gikk vi tilbake til hytta, og Dixie sovnet som en stein. Mor, tante, jeg og Marian tok oss også en skitur litt senere på dagen, men da lå Dixie så godt og sov i sofaen, at hun ble igjen hjemme... I stedet gikk far en tur med henne langs veien - det var nok mye bedre enn å hoppe mer i snøen når hun allerede var så utslitt! :)

I hele ettermiddag og kveld har hun sovet og sovet, det eneste hun har gjort er å finne nye soveplasser: i sofaen, foran ytterdøra, midt på gulvet oppe i andre etasje, på gulvet på rommet mitt halvveis under senga, og nå til slutt oppi senga! :)

I senga...

onsdag 18. februar 2009

Hundegården og vaksine... :)

I dag har Dixie vært med på litt av hvert. Først var hun som alltid på en liten morgentur med far, før hun måtte i buret mens vi andre var på jobb og skole... Jeg og Sebastian kom hjem i totida, og da virket hun veldig glad for å se oss igjen! Hun ligger alltid i buret og venter, og når vi åpner burdøra og gir henne lov til å komme ut, springer hun bort til oss, går mellom beina, hopper opp og ser veldig fornøyd ut! :)

Etter en stund gikk Dixie og jeg ut, og opp til hundegården ved Vannassen hvor vi ofte går. Her fikk Dixie leke og springe og kose seg med andre hunder, og i tillegg ville hun gjerne hjelpe til med å ordne opp i en liten "diskusjon" mellom to andre hunder. Hun bjeffet litt på dem for å få oppmerksomheten deres, og ville heller at de skulle leke med henne enn å krangle... (Selv om det ikke var helt vellykket...)

Til slutt kom mor for å hente oss på vei hjem fra jobben. Dixie hilste så vidt på mor, men hun var jo så opptatt med de andre hundene der inne, at det var ikke mye tid hun hadde til overs... Derfor ble vi også veldig overrasket da mor ropte på henne, én eneste gang, og hun kom! :) Dessverre hadde vi ikke tid til å la henne få springe tilbake igjen til de andre hundene når hun var så flink, men det virket egentlig ikke som om hun hadde så mye imot å gå hjem.

Vel hjemme igjen tok Dixie seg en liten hvil (ikke lenger enn en halvtime), før vi skulle til veterinæren og ta vaksine! Sist gang var det bare mor som var med henne da de tok vaksinen, husker ikke hvorfor jeg ikke var med, men denne gangen hadde jeg også tid til å bli med, og da ville jeg selvføglelig det.

Det første vi gjorde var å få henne opp på vekta. I begynnelsen hadde hun ikke så veldig lyst til å gå oppå, men da hun først kom på plass satte hun seg ned og brydde seg ingenting. Vekta viste (ca.) 17,8 kg, noe som visstnok var et par kilo for mye... :P Så vi får prøve å kutte litt ned på alle godbitene hun får i løpet av dagen... ;)

Etterpå gikk vi inn på et rom der Dixie måtte oppå et bord. Veterinæren sjekket ører og tenner og resten av kroppen, og alt var som det skulle! :) Deretter var det tid for vaksine! Mor fikk som oppgave å gi Dixie godbiter, og jeg holdt henne i båndet i tilfelle hun plutselig skulle prøve å hoppe ned eller finne på noe for å komme seg unna, mens veterinæren stakk sprøyta. Også dette gikk kjempefint, uten noen som helst reaksjon fra Dixie. Det virket nesten ikke som hun merket at hun ble stukket i det hele tatt! :)

Til slutt skulle vi få klippet klørne hennes. De hadde blitt litt lange for hun liker ikke så godt når vi gjør dette, og da blir det lett utsatt, så vi var usikre på hvor mye vi kunne klippe dem. Vi prøvde samme metode. Mor ga godbiter, jeg holdt og veterinæren klippet. Siden hun ikke er så glad i dette, ble det litt mer sprelling nå, og hun ville i hvert fall ikke ta imot godbiter! :) Likevel gikk det veldig bra når vi holdt henne fast slik at veterinæren fikk klippet uten at det skulle gjøre vondt, så nå er de mye kortere! :)

Vi hadde med kamera for å ta noen bilder, men det glemte vi visst helt ut mens vi var der inne så det ble ikke noe av det... :)

tirsdag 17. februar 2009

En stooor tabbe...

I dag fant jeg ut at jeg hadde gjort en veldig stor tabbe i går. Det er kanskje noen som har lagt merke til at alle bildene i bloggen (etter at jeg begynte med store bilder) er vekk? Det kommer nok dessverre av at jeg greide å slette alle disse bildene på Picasa fordi jeg syntes det var unødvendig med dobbelt sett av alle bildene... Dermed slettet jeg alle bildene med skygge bak, for jeg tenkte det var kjekkere å beholde de vanlige bildene.

Men det burde jeg visst ikke ha gjort, for de måtte tydeligvis ligge der for å kunne sees i bloggen... :( Så nå er alle bildene borte vekk! Jaja... Men det går fortsatt an å trykke på linkene som ligger der bildene skulle ha vært, så kommer det opp et nytt vindu med bildet som egentlig finnes der... :)

Fra nå av synes jeg i hvert fall ikke det er unødvendig med dobbelt sett av bildene som ligger i bloggen på Picasa!!! Og jeg skal ALDRI finne på å slette noen av disse settene om igjen... :)

Jippi! Det snør igjen... :)

I går var det som var igjen av snøen her nesten helt smeltet. På bakken var det bare sludd og litt is, så det var kjempevanskelig å gå ute uten å skli eller bli klissvåt. Å skli greide jeg heldigvis å unngå, men våt på beina det ble jeg - to ganger, faktisk... :) Den første gangen var etter skolen da jeg var på tur med Dixie. Jeg kjente raskt at det begynte å komme litt vann inn, og etter en liten stund føltes det rett og slett som om jeg vasset i skoene... :) Men vi gikk og gikk hele tiden, og siden det ikke var så kaldt som dagene før, slapp jeg heldigvis å fryse så veldig...

Den andre gangen var om kvelden, da vi skulle på trening med Dixie. Treningsområdet var også dekket av slaps og is, så det var ikke så enkelt å trene. Instruktørene/hjelperene hadde planlagt å ta litt teori med oss inne i klubbhuset på grunn av været (det hadde begynt å regne også nå), men siden det var noen som ikke hadde med bil til å ha hundene i ble vi nødt til å trene ute hele tiden...

Vi trente mest på kontakt og en ny øvelse de lærte oss "Doggie Zen" som gikk ut på at vi la en boks med et par godbiter oppi og så skulle vi etter hvert kunne trene med Dixie mens denne boksen stod ved siden av med godbit oppi. Og når vi sa værsågod hadde hun lov til å ta den... :) Vi begynte med å holde foten eller hånda over boksen sånn at hun skulle skjønne at hun ikke kunne ta godbitene før hun så på oss og vi sa værsågod. Etter hvert trente vi uten hånd eller fot oppå boksen, men da var vi veldig klar til å ta hånda fram dersom hun skulle prøve seg, og det gjorde hun jo av og til... :) Da hun forstod at hun ikke kom til å få tak i den prøvde hun ikke å ta den like ofte lenger, og det gikk bedre og bedre etter hvert...

I dag da vi våknet hadde det igjen kommet MASSE snø, og det var helt kaos i trafikken... Det snødde og det snødde, og bilene stod i kø på veien på grunn av været, glatte veier og busser og lastebiler som hadde kjørt av veien... Likevel kom vi oss til skolen, selv om det tok litt lenger tid enn vanlig. Vi var litt heldige også, da, for heldigvis begynte skolen litt senere enn klokka åtte i dag så vi slapp all trafikken på vei til jobb, og da vi kom til busstoppet der vi skulle gå på bussen tok det ikke så lang tid før bussen kom. Det var folk på samme stopp som hadde stått der en halvtime da vi kom, men vi trengte bare å vente ca. 10 minutter... :)

Det er jo veldig fint, da, med alt snøen, og Dixie liker det selvfølgelig også veldig godt. Så siden den først har kommet, kan den godt liggen en stund, så slipper vi i hvert fall mer av slapset og isen som var her i går... :)

image
Sånn så det ut på veien i dag morges! :) (Bildet er "stjålet" fra NRK.no)

søndag 15. februar 2009

Tur og trening

Nå nærmer det seg vinterferie, og det gleder vi oss veldig til! Vår familie pluss "Mya" (mormor) reiser fredag ettermiddag, og på lørdag kommer også tante og Marian med buss og tog... :) De har ikke med seg Tessy, for vi planlegger å gå litt på slalom og hvis da bare Dixie er med kan Mya være igjen på hytta og passe henne mens vi andre går i trekket... Selvfølgelig skal vi også gå mange turer i snøen med Dixie også, forhåpentligvis også skiturer, så Dixie skal få ha det kjekt hun også! :)

Ellers var mor og jeg på tur sammen i formiddag. Egentlig hadde vi tenkt å trene litt på et stort gress rett over veien for oss, men mor skulle plukke noen gåsunger hun hadde sett i går og de var visst et stykke lenger borte enn hun trodde, så da brukte vi heller en mark i nærheten av disse gåsungene til å trene på.

Vi øvde en del på innkalling, og med skinke som godbiter var hun veldig klar for litt trening! :) Hun sprang fram og tilbake mellom oss, og fikk selvfølgelig godbit hver gang hun kom bort! Vi trente også litt bli mens en av oss sprang litt bortover. Den som stod igjen med henne fortsatte å si bli og gi henne godbiter helt til den andre stoppet. Da sa den som stod ved Dixie "fri", og den som hadde sprunget av gårde ropte på henne. Dixie forstod akkurat hva vi ville, og kom bort til den som hadde sprunget av gårde i full fart, helt klar til flere skinkebiter...

Til slutt prøvde vi at bare en av oss sa bli og gikk litt vekk. Deretter skulle samme person si fri og rope på henne for å se om hun forstod det hvis bare én av oss gjorde det. Og det gjorde hun! Skinkebiter var visst midt i blinken for trening med Dixie... :)

Etter en stund gikk vi hjemover igjen. Siden hun hadde vært sååå flink fikk hun snuse en del på veien, men innimellom trente vi også litt "på plass" for å komme litt framover av og til i hvert fall... :)

(PS: Håper å få lagt inn bilder igjen nå snart... :) Vet ikke helt hvordan det går med reparasjonen av PCen, men kanskje far vet hvordan jeg kan få bildene inn på min bærbare PC? Bare sånn at jeg kan få lagt inn bilder selv om den andre er ødelagt...)

fredag 13. februar 2009

Oi, så lenge siden...

Nå har jeg visst ikke skrevet noe på mange dager! Men det har egentlig ikke skjedd noe særlig heller, så jeg har ikke hatt noe å fortelle om...

Jeg kan jo begynne med at PCen med alle bildene våre ikke virker, så jeg får ikke lagt ut noen bilder akkurat nå, eller kanskje fra mobilen, men de blir alltid så uskarpe! :) Far skal fikse den, men han har vært syk han også, så PCen er ikke i orden ennå...

Dessuten har Dixie funnet ut at den ene skinnstolen i stua vår, er veldig deilig å ligge i! Hun får ikke lov til å være i sofaen, siden den er svart med et sånt stoff som pels sikkert ville satt godt fast i, men i skinnstolen der har hun bare fått lov til å være... Hun passer perfekt i en liten krøll oppi der, og hun har full kontroll over hele stua. Jeg tok noen bilder av henne i stolen, meen de får jeg jo ikke lagt ut så lenge PCen er ødelagt... :(

Ellers er jeg hjemme i dag. Forkjølelsen min ble bedre og bedre hele tiden, før den plutselig ombestemte seg og jeg ble syk igjen... Derfor går de andre tur med Dixie, og jeg må være inne... :( Jeg som tenkte jeg kanskje kunne få tatt noen fine snøbilder i dag, men det må jeg få gjort en annen dag heller, i morgen kanskje? Håper ikke snøen forsvinner! (Det er ikke meldt varmt vær med det første, så vi kan jo håpe!)

Neste fredag reiser vi til Hovden, det blir nok kjekt! :) Dixie elsker jo å være ute i snøen,  og der er det kommet over 80 cm nå! :) Ser på internett at de fleste løypene er preparert, til og med de som går rett ved hytta vår! Da skal det nok bli enklere å gå på ski med Dixie enn det sist gang da vi gikk i løssnø og Dixie hele tiden falt gjennom skaren og måtte hoppe opp igjen. Det var sikkert tungt for henne, det! :)

Snøskulpturer

De årlige snøskulpturene i Hovden sentrum er også på plass! Før vinterferien i fjor hadde det vært så varmt en periode, at da vi kom var skulpturene ganske mye smeltet, og ikke så fine lenger! :) Men dette er et bilde jeg fant på ww.hovden.com, og sånn så i hvert fall noen av skulpturene ut da de var ferdige i år... Håper det holder seg kaldt på Hovden fram til vinterferien sånn at vi får se dem hele denne gangen! :)

søndag 8. februar 2009

På Tau

  I helga var mor, jeg og Dixie på besøk på Tau. Vi reiste fredag ettermiddag og planla å ta båten 16.25. Som alltid var vi litt sent ute, og havnet derfor et stykke bak i køen. Båten kom, og bilene begynte å kjøre ombord. Alt så lovende ut, helt til vi var nummer to i køen. Da ble ombordkjøringen stoppet, og båten kjørte avgårde...

Man venter på seg

Neste båt gikk 17.15, så vi var bare nødt til å vente. Siden båten går fra Stavanger sentrum tok vi med oss Dixie en liten tur i byen imens. Denne gangen var jo butikkene åpne, og det var masse folk og biler i forhold til på søndag... Vi gikk også forbi en statue! Dixie var litt redd, men helt uten å bjeffe eller rygge unna, gikk hun sakte mot statuen, hoppet med forlabbene opp på den lille klossen den stod på, og snuste på den - så det gikk veldig fint! :)

Dixie i nsøen

Vi gikk tilbake til kaien til rundt ti på fem, og heldigvis var vi ikke senere for da kom båten! Siden vi var nummer to i rekka, måtte vi jo kjøre ombord med en gang, men båten gikk ikke før kvart over likevel, så vi måtte bare vente...

Til slutt kom vi fram, klokka kvart på seks, og da kom Øy ut på terrassen og tok imot  oss! :) Det var omtrent like mye snø på Tau og hjemme, og det økte på i løpet av helgen. Siden vi hadde gått en tur med Dixie mens vi ventet på ferja, var hun litt trøtt og tok seg en liten hvil mens vi spiste pizza. Men en stund senere, var det tid for å gå ut i snøen!

Namnam bein

Mor, jeg og Dixie gikk vår vanlige runde langs sjøen på Tau (vi fant denne veien sist gang, så vi har ikke egentlig gått den så veldig mange ganger...) - i hvert fall var det dette som var planen. Men siden det hadde snødd en del, og alt var hvitt, gikk vi visst litt feil... Vi fant en vei ned til dit vi egentlig planla å gå etter en stund, så det var ikke noe problem. :)

Det snødde og det snødde på fredagskvelden, så både trær, hus, gjerder og veier ble hvite! Derfor ble det jo ikke så mørkt heller... Etter en stund gikk vi tilbake til huset til Øy, der vi koste oss inne resten av kvelden.

Dixie i farta

Morgenen etter var det på ny tid for å gå ut i snøen, og denne gangen fant vi ruta vi hadde tenkt å gå dagen før - vi hadde nemlig med oss "guide" (Øy). Dixie sprang og hoppet i dette kalde, hvite pulveret, og snuten var vel omtrent ikke over snøen på hele turen!?

Ellers var alle utenom Dixie en tur i sentrum på Jørpeland. Det er tradisjon å gå her hver lørdag når vi er hos Øy, så det måtte vi nesten bare gjøre selv om Dixie ikke kunne være med. Hun var i buret sitt imens, og det gikk visst helt fint det også.

Jeg har den!

Vi prøvde å gå samme ruta med Dixie om kvelden også, men siden det bare var mor, meg og Dixie, gikk vi jammen feil denne gangen også... Vi gikk enda lenger enn første gangen, før vi til slutt oppdaget at veien stoppet! Heldigvis var d et noe som lignet litt på en sti ned mot sjøen, så vi prøvde den, og vi kom ned til sjøen! :) Da var vi nede på den kjente veien igjen, og visste godt hvordan vi skulle komme oss tilbake.

Søt vofs...

Dixie elsket snøen, og hadde det kjempekjekt hver eneste gang vi var ute. Søndags morgen (i dag) var vi selvfølgelig også på tur, men denne gangen bestemte vi oss for å gå et litt annet sted enn runden langs sjøen - vi gikk nemlig til Mølleparken.

Her kunne Dixie springe så mye hun ville, og langlina på 20 meter kunne være helt løs uten at vi måtte holde den stramt (som vi måtte langs veien der det kunne komme bilder...). Siden det hadde kommet så mye snø, hav net lina ofte langt under snøen, så vi kunne ikke se hvor den gikk... Dermed visste vi ikke alltid hvor Dixie var heller, men vi visste jo at hun var i andre enden av tauen! :)

Pause hos gaggen

Klokka seks tok vi ferja hjem igjen, så nå er vi hjemme! :)
Her kommer litt flere bilder fra turen:

 

Boffing i vinduet Tina og Dixie 2

På toDixie er en søt hund

torsdag 5. februar 2009

I snøen!!! :)

Endelig har vi fått snø her også! Det er ikke så mye, og det er veldig vått, men det er i hvert fall snø! :) Faktisk melder de snø hver dag framover også, så vi får håpe det holder seg en stund...Dixie i snøenUheldigvis er jeg blitt veldig forkjølet, og far også var litt syk, så vi var hjemme begge to i dag... Dette var nok Dixie fornøyd med, for da slapp hun jo å være i buret! :) Men det gjorde jo også at jeg ikke fikk gått noen lang tur med henne, jeg var bare litt i hagen midt på dagen... Likevel fikk hun gå på tur, med både mor, far og Sebastian hver sin gang! Men de hadde jo ikke med kamera, så det ble ikke noen snøbilder fra disse turene...

Dixie i hagenMen jeg tok noen bilder i hagen da vi var ute. Desverre ble de fleste uskarpe og ikke særlig bra, men jeg legger i hvert fall ut noen få av dem...

I full fart

I morgen reiser mor, jeg og Dixie til Tau for å besøke "Øy" (som vi kaller henne - egentlig heter hun Marit!). Det er her vi har vært et par ganger tidligere med Dixie, og det er mange koselige steder å gå tur! Vi skal nok få tatt en del bilder der, ja! De melder faktisk litt snø også... :) (Men mest sludd... )

onsdag 4. februar 2009

Det snør!

I dag da vi våknet oppdaget vi noe litt spesielt - det hadde snødd! :) Bakken var hvit, og snøen hang på alle trærne. Etter å ha vært på skolen gikk jeg og Dixie opp til hundegården der vi skulle møte Ville og Berit. Her har vi ikke vært på tre uker på grunn av Dixies løpetid, men nå er den over så vi kunne gå tilbake dit igjen...

På veien bort hadde vi ganske dårlig tid for vi hadde avtalt å møte dem der klokka 4, men siden klassen var på kino i siste time ble vi forsinket hjem og måtte forte oss opp til hundegården i full fart.

Men dette var ikke helt, for Dixie (som bare hadde vært ute en liten morgentur med far), syntes det var kjempekjekt med snø og stoppet for å snuse hele tiden. Heldigvis syntes hun også det var veldig gøy å løpe i full fart i snøen, så da hun i perioder gjorde dette, fulgte jeg etter for å komme fram så fort som mulig... :)

Etter en stund nærmet vi oss, og da kjente selvfølgelig Dixie seg igjen. Hun sprang nedover bakken mot den lille mot hundegården i full fart, og jeg måtte holde meg fast i hvert tre nedover for å unngå å skli...

I hundegården var det ganske mange hunder, og flere kom mens vi var der. Dixie lekte nok litt med de fleste hundene, men det var Ville som var aller kjekkest! De lekte sammen nesten hele tiden, bortsett fra en periode da en mellomstor, svart hund prøvde å hindre dem... Dette likte de ikke, og de ble begge nesten litt småsinte på denne hunden - de ville jo bare leke! :)

En stund senere kom mor også til hundegården rett fra jobb. Hun skulle hente meg og Dixie, slik at vi slapp å gå helt hjem igjen. Det er jo et stykke å gå, og i tillegg hadde jeg blitt veldig kald i beina etter å ha stått ute så lenge, så det passet fint at vi hadde avtalt det... :)

I ettermiddag var vi forresten på IKEA for å kjøpe noen småting. Og mens vi var der fant jeg ut at vi kunne jo ikke gå hjem igjen uten å ha kjøpt noe til Dixie! :) Hun har ødelagt og mistet så mange av kosedyrene sine, at det måtte nesten bli et nytt kosedyr:

Dixies elefant...

søndag 1. februar 2009

På bussen og i sentrum

I formiddag bestemte mor og jeg oss for å ta med Dixie på bussen til Stavanger sentrum. Hun hadde aldri tatt bussen før, så dette var en helt ny opplevelse for henne! :)

Vi gikk ned til busstoppet, der vi ventet på bussen. Den kom nesten med en gang, så vi slapp å stå der og vente så lenge. Dixie hadde ikke så veldig lyst til å gå om bord med en gang, men vi fikk henne med oss inn, og da var alt greit. Det var heldigvis ikke så mange folk på bussen i dag. Det var jo søndag, og alle butikkene var stengt... Så vi fant en tom plass i bussen med fire seter, to og to overfor hverandre, der Dixie satt i m idten og mor og jeg på hver vår side.

Dixie på bussen

Hun satt helt i ro en god stund, men etter hvert hadde hun litt lyst til å utforske resten av bussen også. Hun hadde jo bånd på seg, så hun kom ikke lenger en rett ved siden av setene, men da fikk hun i hvert fall litt mer plass å snuse på... :)

Etter en stund var i framme i sentrum hvor vi gikk av bussen - Dixie gikk også helt fint uten problemer med å komme av. Vi spaserte rundt omkring langs kaien, i parken, mellom de stengte butikkene opp til Valbergtårnet (et gammelt tårn som også er et utsiktspunkt) og ellers rundt i hele byen...

Dixie i byen

Det var ikke veldig mange folk her, men noen var det. Vi så et par hunder, og traff en som måtte hilses litt på. I Parken hadde Dixie veldig lyst til å leke litt med duene også, så hun sprang mot dem, og alle sammen flakset opp på en gang og satte seg på et tak...

Det var visst mye å snuse på i sentrum, mange gode lukter som Dixie aldri hadde kjent før. Det var også ting som måtte smakes på, det kunne jo hende de smakte godt! :) I tillegg møtte vi et par skulpturer, som visstnok var veeeldig farlige ifølge Dixie, en jernmann og en hest... De bjeffet hun på og holdt seg helst på avstand,  men hun måtte jo hilse litt på dem ogsp etter en stund...

Dixie og hesten...

Til slutt gikk vi tilbake til bussenholdeplassen, og tok bussen hjem igjen. På denne turen var det ikke firerseter, så vi måtte "presse" Dixie inn mellom et tomannssete og ryggen på setene foran. Men det gikk helt fint det også. Hun hadde ikke noe imot å gå på bussen heller denne gang, så hun skjønte visst det at å ta buss ikke var noe skummelt i det hele tatt... :)