Hinnastranden - med Tessy

I dag var Marian og jeg på tur med Tessy og Dixie. Som dere sikkert har forstått er vi det ganske ofte i helgene, for da har vi liksom tid begge to! :)

Vi møttes ved Rema 1000 (regner med det er få av dere som vet hvor det er...), og bestemte oss for å gå til Vaulen (men vi ombestemte oss på veien, og gikk til Hinnastranden i stedet...). På veien gikk vi forbi et gress hvor vi slapp dem begge litt fri, men siden Dixie fortsatt har løpetid hadde hun båndet på sånn at det skulle bli enkelt å få tak i henne igjen... :)

Etter en stund med springing og leking, gikk vi videre mot Vaulen, men da vi kom til "inngangen" der veien svinger ned til stranda, bestemte vi oss for å fortsette videre langs en sti som går til Hinnastranda.

I begynnelsen av denne stien er det et ganske stort gress, vanligvis uten andre folk, så her slapp vi dem også sånn at de fikk leke mer... Rett ved gresset er det en bitteliten steinstrand, der hundene faktisk badet litt, selv om det var is på vannet litt lenger ute! :)

Vi gikk videre på stien langs sjøen, men siden det ikke er noen bilvei i nærheten her fikk Tessy og Dixie være løse (med bånd som hang på slep hos Dixie) for det meste på vei mot stranda. Vi gikk ikke på selve sandstranda, for som jeg fortalte i forrige innlegg fester sanden seg sånn fast i pelsen til Tessy at det er umulig å få den ut igjen! Derfor holdt vi oss så godt som mulig på stein og fjellgrunn, bortsett fra når de lurte seg bort i sanden, da... :)

På tilbakeveien fulgte vi fjellet helt nede ved sjøen, og vi måtte både klatre og hoppe litt innimellom for å komme oss videre. Hundene fulgte etter så godt de kunne, men av og til måtte vi lete etter noen litt lettere veier for at de skulle komme seg forbi... :)

Til slutt kom vi tilbake til bilveien igjen, og vi gikk hjemover med to veeeldig utslitte hunder... Da vi kom hjem sovnet Dixie med én gang! :)

På Vaulen

I ettermiddag bestemte mor og jeg oss for å kjøre til Vaulenstranda for å gå tur. Jeg hadde bsetemt meg for å ta noen "i farta" bilder til fotokonkurransen, så derfor tenkte vi at kanskje stranda var en fin plass.

Jeg prøvde ut noen av de nye innstillingene som jeg har lært meg om kameraet (jeg har faktisk begynt å lese bruksanvisningen), for å se om det ble noen forskjell. Så mye bedre enn på automatikk ble nok ikke bildene, men noen "i farta" bilder ble faktisk litt skarpe... :)

 
På stranda var det ikke mange hunder i forhold til vanlig, vi møtte vel to hunder til sammen og så en til litt lenger borte. Vanligvis pleier det å være "stappfullt" av hunder her! :)

Vi gikk ikke så langt, men Dixie sprang sikkert 100 runder på sandvolleyballbanen! Hun elsker visst å springe i sand virker det som, spesielt på volleyballbaner! Det er en slik bane oppe ved ungdomsskolen jeg gikk på, og her også løper hun som bare det! :)

Etterpå gikk vi ned til vannet. Dixie hadde ikke særlig lyst til å bade i dag, men litt vassing hadde hun ikke noe imot... Etter en stund fikk hun også øye på en hund som stod litt lenger borte. Dixie sprang mot den i full fart, men ble stoppet av langlina etter 20 meter. Da kom den andre hunden bort i stedet, og de begynte å leke med en gang. Eieren til denne hunden kom rett bak, så det var ingen problem... Hun og mor stod og snakte en lang stund, mens Dixie og hunden lekte og jeg tok bilder av dem! :) (Dessverre var det blitt ganske mørkt nå, så bildene ble ikke akkurat så veldig tydelige lenger...)

I morgen er det på tide å gå tur med Tessy igjen. Det blir nok ikke noe barnehage på oss denne gang, for Tessy får så store floker i den lange pelsen at de ikke får dem opp igjen... Så hun skal klippes om en uke! :) Det blir morsomt å se hvordan hun blir med litt kortere pels!

I barnehagen med Tessy

På søndag gikk Marian og jeg tur med Tessy og Dixie. Vi møttes på et sted vi pleier å møtes, men denne gangen kom vi ikke på noe sted å gå videre... :) Derfor bestemte vi oss for å sjekke om barnehagen var ledig slik at hundene kunne få leke og springe løse en stund, og det var den!

Da vi nærmet oss virker det som om de kjente seg igjen begge to, for de ville hele tiden gå langs gjerdet til barnehagen, helt til vi kom til porten der de stoppet og ville inn...

Med en gang vi slapp dem fri, sprang de rundt og rundt et lite hus som er innenfor barnehagens område, men etter hvert tok de HELE barnehagen i bruk. Marian og jeg prøvde å lokke dem med oss opp en liten slags trapp opp til en rutsjebane. Tessy ble med men Dixie snudde etter å ha gått halve trappa... Så rant jeg ned, og gjett hvem som fulgte etter meg? Ja, det var Tessy! Hun rutsjet ned hun også! :) Og det virket som hun likte det, for når vi gikk opp om igjen, ble hun med og rant ned gang på gang. :P

Se på tunga til Dixie, masse Tessypels... :)

Ellers samarbeidet Tessy og Dixie om å grave en liten tunnell mellom to sandkasser, de var om bord på "Kjartan II" (en trebåt), og de sprang gjennom en betongtunnell... Vi lekte også litt gjemmeleken med dem. Dixie ble ikke så veldig nervøs da vi plutselig var borte, men Tessy virket helt livredd! Hun stanset helt å leke med Dixie og gikk rund og rundt og lette helt til hun fant oss, og da ble hun glad, da!

Etter å ha vært i barnehagen en god stund, begynte farten på hundene å minke veldig, og lekingen ble mye mindre voldsom. De begynte visst å bli ganske trøtte... Vi tok dem med oss ut av barnehagen igjen og gikk hjem.

Dixie sovnet omtrent med en gang vi kom inn døra, og våknet ikke igjen før mange timer etterpå... Hun var jo våken litt innimellom, og kikket litt for å følge med på hva som skjedde, men etter at vi kom hjem rundt klokka tre, var hun ikke på en ny liten tur før i 9-10-tida! :) (Bortsett fra en liten tissetur i hagen...)

Her er Tessy i rutsjebanen!

Litt av hvert... :)

I det siste har det egentlig ikke skjedd noe spesielt her, men i dag skal vi endelig gå tur med Tessy igjen! :) Det pleier Dixie å like...

Ellers har jeg lest en del i kamerabruksanvisningen, for å lære litt om de ulike funksjonene som faktisk finnes på speilrefleksen... Dette har jeg ikke gjort før, selv om vi har hatt kameraet i en del år, så til nå har jeg bare brukt automatikk, og da har jo ikke bildene av Dixie i fart blitt så veldig mye å skryte av... Men nå skal jeg prøve å se hvordan det går, kanskje jeg faktisk kan greie å få henne skarp på et bilde i farta!? Vi får se...

Uansett har jeg prøvd å ta noen bilder med ulike funksjoner, men ingen i fart ennå, da... I går trente jeg og Dixie en god stund, på mange ulike ting. Først litt sitt, dekk, stå, gi labb, give me five, bukk, bamse osv. men også på bli, kontakt, slalom mellom brusflasker og slalom mellom stolbein!

Vi hadde noen lekepauser mens vi trente... :)

Slalom mellom brusflasker var jo det jeg prøvde på for et par uker siden da Dixie plutselig ble uinteressert i godbitene (til og med skinkebitene!) og gikk og gjemte seg... Men i går gikk det mye bedre, og hun fulgte fint etter hånda mellom flaskene uten problemer! Etter  en stund prøvde vi også litt på ulike aktiviteter med en stol, blant annet slalom mellom stolbeina. Dette var visst litt verre, for jeg tror ikke hun alltid helt forstod når hun skulle gå på utsiden av beina og når hun skulle gå på innsiden... (Det hadde helt sikkert ikke jeg heller gjort med måten jeg prøvde å vise henne på...) Men uansett gik det bedre og bedre etter hvert, så vi skal nok prøve igjen snart!

Sååå trøtt ble hun etter at vi hadde trent...

Nesten hver dag i det siste har det, som dere sikkert har forstått, bare vært regn og stygt vær! Men i dag er det faktisk SOL!!! og BLÅ HIMMEL!!! Endelig... Det er faktisk ikke så veldig kaldt heller som det har vært noen av de siste dagene, så det skal ikke bli så verst å gå tur i dag! Kanskje vi til og med får tid til å prøve litt på "i farta" bilder en eller annen gang i løpet av dagen! :)

Dixie sitter i vinduet og ser ut på det stygge været...

Endelig litt sol...

I dag var jeg og Dixie som vanlig på tur etter skolen, men turen var faktisk ikke så vanlig sammenlignet med alle de andre turene vi har gått i det siste - for det var faktisk sol! :) Jeg regnet med at regnet ville dukke opp underveis på turen, så jeg tok ikke med kamera... I stedet tok jeg noen bilder med mobilen, men det ble ikke så veldig god kvalitet på dem, da.

 
Et litt spesielt syn i det siste - Stavanger i fint vær! :)

Vi gikk en ganske lang tur i Sørmarka, en stor skog ikke så langt unna der vi bor. Her møtte vi noen hunder  Dixie fikk hilse på, men for det meste gikk vi bare på en sti ut og inn mellom trærne... Over alt var det stooore vanndammer, nesten som små innsjøer, etter alt regnet i det siste, så det var ikke akkurat så veldig lett å gå uten å bli klissvåt...

Men etter en god stund forsvant selvfølgelig sola, den kunne jo ikke være til stede under hele turen! I stedet begynte det å regne litt, men bare så lite at vi så vidt kjente det. Dessverre økte det på og til slutt endte det opp som pøsregn. Som vanlig...

 

Værmeldingen ser ikke så veldig bra ut den heller framover med regn og rundt 4 grader hver eneste dag... Da er det jo ingen sjanse for at det skal bli snø heller! Jaja, håper dette været blir ferdig snart, sånn at vi kanskje kan få en HEL tur med sol! Det gleder vi oss til! :)

Lydighetstrening!

I dag har vi vært på lydighetstrening fra 18 til 19. Det var hundeklubben SBK som arrangerte det, og de har et innegjæret område veldig nær der vi bor (rett ved siden av den hundegården jeg har fortalt om av og til).

En gang i forrige uke fikk vi en mail fra klubben om at de ville sette i gang et nytt tilbud til alle sine medlemmer: organisert lydighetstrening for nybegynnere. I begynnelsen ville de fokusere på hverdagslydighet, men etter hvert også begynne litt med øvelser fra lydighet klasse 1. Dette passet jo perfekt for oss! :) I hele høst har vi gått på mandagstreningene til Fokus hundeskole, men her kunne vi trene på akkurat hva vi ville og vi kunne spør om hjelp dersom vi lurte på noe. Det var et bra opplegg det også, men for oss ble det litt for lenge når det startet klokka 19 og varte utover hele kvelden...

Treningen vi var på i dag var lagt mer opp som et vanlig lydighetskurs, med to "instruktører" som fortalte og viste oss hvilke øvelser vi skulle holde på med. De trente ikke sine egne hunder samtidig, noe de på Fokus sine mandagstreninger gjorde, men gikk rundt og hjalp oss hele tiden og fortalte både hva vi gjorde riktig og hva vi kunne gjøre på en annen måte.

Først skulle vi trene på kontakt. Dette gikk egentlig veldig fint etter at Dixie forstod at vi faktisk hadde pølser! :) Men før det visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre... Etter å trent kontakt en stund, med ulike metoder, øvde vi litt på dekk uten at hundene reiste seg opp igjen med en gang. Også dette gikk veldig bra! Selvfølgelig reiste Dixie seg innimellom, men dersom vi da gjemte godbitene bak ryggen la hun seg ned igjen med én gang... :)



Helt til slutt tok vi litt innkalling én og én. Første runden var Dixie veldig uinteressert i å springe til mor (det var hun som trente akkurat denne øvelsen), og da en av de andre hundene kom løpende bort til henne (hun har jo løpetid, så en av hannhundene var veldig opptatt av henne...) ville hun heller hilse på ham i stedet. Andre runde så det ut som om alt skulle gå veldig fint. Dixie sprang mot mor i full fart, men plutselig blåste en pose ut av lommen hennes som Dixie selvfølgelig ble mer opptatt av enn å løpe helt fram... Men i tredje og siste runde gjorde hun akkurat som hun skulle hele tiden, og løp helt fram til mor uten stopp! :)

Det var et veldig bra opplegg som passet fint for oss. Èn time når det er så kaldt, holder lenge, og Dixie blir jo mye mer utslitt av dette enn å gå en vanlig tur... :) Treningene skal foregå med hjelpere annen hver uke, men vi kan også gå de andre mandagene og trene for oss selv. Etter hvert planlegger de å utvide til at hjelperne skal komme hver uke, så vi får se hvordan det blir framover. Vi satser i hvert fall på å fortsette! :)

En stund siden sist...

I det siste har det vært litt travelt med skole, turer, fotografering og så videre, så det har ikke blitt noe blogging på en stund... :) Men som dere sikkert har fått med dere fikk altså Dixie sin første løpetid på mandag! Hun var liksom ikke helt seg selv dagen før, så vi lurte litt på hva det var som var galt, men så viste det seg altså bare å være løpetid. Etter at hun fikk det har hun holdt seg mer rundt oss både hjemme og ute på tur, så hun ignorerer oss i hvert fall ikke mer (som hun gjorde på søndag...)

I dag har Marian og jeg vært på tur med Tessy og Dixie. Siden Dixie som sagt har løpetid turde vi ikke å slippe henne helt løs, så hun hadde på seg en 20 meter lang langline for at vi enkelt skulle kunne få tak i henne igjen hvis hun prøvde å stikke av... Men det gjorde hun ikke. Hun og Tessy bare sprang og lekte, akkurat som vanlig, og ble selvfølgelig aldri ferdig med å leke... Da vi møttes var de som alltid helt klar til å leke, så de hoppet og spratt rundt hverandre MED bånd, noe som førte til en del kaos. Vi fant et gress de kunne leke litt på, for vi tenkte at da blir de nok i hvert fall litt mer utslitt og enklere å gå tur med. Og det ble de - i hvert fall en liten stund... Men etter litt var det tilbake til leking igjen.

Vi gikk opp til Sørmarka, for der er det helt trygt for biler og trafikk, men til gjengjeld er det ofte en del hunder der, så vi måtte passe litt ekstra på Dixie. Hun hadde som sagt langline på seg, så selv om jeg ikke holdt i andre enden av lina, var det mye enklere å få tak i henne med en 20 meters lang tau hengende etter seg i stedet for å måtte få tak i det bittelille halsbåndet inni all pelsen! :) Heldigvis ble det ikke noe problem, for det kom faktisk bare én annen hund, og selv om den gikk løs, den gikk bare rett forbi sammen med eieren sin!

Etter en god stund gikk vi hjemover, og da vi kom hjem oppdaget vi at vi faktisk hadde vært ute i nesten to timer! Vi pleier ikke å gå så lange turer med Dixie, for da begynner hun ofte å hoppe opp på oss og bite i jakken, så vi ble anbefalt å gå litt kortere turer... Men når hun er med Tessy går det helt fint, da tenker hun ikke på at hun skal hoppe opp på meg i det hele tatt! Det eneste hun tenker da er: TESSY, LEKING, TESSY og enda mere LEKING MED TESSY... :)

Ellers har det vært regn her omtrent hver eneste dag, så "i farta" bilder til fotokonkurransen har det ikke blitt noe av enda... Nå melder de faktisk ganske fint vær midt på dagen i morgen, så kanskje vi kan få til noe da!? Vi får prøve på det... :)

For en raring... :)

I går kveld hadde jeg planlagt å trene en slags slalom med Dixie. Siden det var så stygt vær ute, måtte vi gjøre det inne, og siden vi ikke hadde noe utstyr, fylte jeg store brusflasker med vann som hun kunne gå mellom... :)

Mens jeg forberedte dette passet mor på godbitene jeg hadde gjort klar - litt ekstra god skinke, og Dixie både satt og la seg og gjorde alle kommandoene mor ba om bare for å få en bitteliten bit av skinka... Da alt "slalomutstyret" var på plass, tok jeg over godbitboksen og Dixie fulgte selvfølgelig etter meg ut på gangen der flaskene stod oppstilt. Jeg førte henne fram og tilbake mellom flaskene, og med en skinkebit foran seg, gikk hun mellom dem som ingenting! Men bare én gang...

Da jeg prøvde å føre henne tilbake igjen, bestemte hun seg plutselig for at nå var det nok! :) Hun gikk inn i stua og satte seg bak stuebordet, her var hun godt beskyttet med bordet foran seg og sofaen bak... Da vi holdt på med slalomen hadde hun dunket litt borti en av flaskene, så jeg trodde kanskje hun bare stokk litt av dette og derfor stakk av. Jeg prøvde å lokke henne tilbake med mer skinke, men med en gang jeg nærmet meg henne stakk hun av!? Dette har hun aldri gjort før, så jeg (og de andre) ble veldig overrasket, hvorfor ville hun ikke være med meg lenger?

Etter hvert fikk jeg komme bort til henne igjen, men hun nektet å bli med på mer trening, så vi avsluttet det prosjektet for da... Jeg fikk lov til å klappe henne og gi henne godbiter, men ingen trening eller leking! Hun var nok litt utslitt også da, for far hadde nettopp vært på tur med henne, og det viste seg etter en stund at hun visstnok hadde lekt litt med en annen hund, men uansett pleier hun aldri å gjemme seg for meg!

Også i morges oppførte hun seg ganske unormalt. Hun pleier aldri å stå opp samtidig med meg, noe hun heller ikke gjorde i dag. Mor ropte på henne etter en stund for å gi henne frokost, men hun kom ikke (hun pleier ikke å komme med en gang, men i dag kom hun ikke i det hele tatt!). Jeg gikk opp for å se, og da lå hun midt i senga mi og koste seg, så jeg tok henne ikke med meg ned... :)

Etter en stund hørte vi at hun gikk i trappa, men i stedet for å komme i full fart inn på kjøkkenet og hilse på oss som hun pleier, gikk hun rett videre ned i kjelleren uten engang å se på oss! Igjen ble vi litt overrasket, men det var så morsomt at vi måtte bare le... :) Jeg leste litt i en bok for å se om det stod noe om denne oppførselen, og i en av dem fant jeg ut at rundt 6 måneder og igjen rundt 12 måneder, ville mange valper ignorere eierne sine... Dixie er jo 12 mnd og snart 2 uker, så dette stemte jo helt! Det var kjekt å finne ut hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde, for hun pleier aldri å late som vi ikke finnes! :)

Hun oppfører seg mer normalt nå i ettermiddag, men kanskje kommer det igjen i kveld som i går kveld... For det varer vel lengre enn bare en dag eller to!?

Fototips.no

Nå som alle er så opptatt av speilreflekskameraer og fotokonkurransen på Marianne, Ask og Emblas blogg, tenkte jeg at jeg skulle legge ut en link til en side med en del tips for å ta fine bilder, uansett om du har speilrefleks eller ikke... :)

Håper det finnes noe nyttig her! :)
http://www.fototips.no/

Ville!

På onsdag hadde jeg en kjempekort skoledag - fra klokka 9.45 til 11.15... :) Og da jeg plutselig fikk en telefon fra Berit (Villes eier) som lurte på om vi ville møte dem i hundegården på Åsen, ble vi selvfølgelig med! Siden dette området ligger veldig nær oss, ca. 20 minutter å gå, gikk jeg og Dixie mens Berit og Ville kom med bil... Mor var på jobb, så hun kunne ikke bli med denne gangen.

             

Da vi kom fram hadde ikke Berit og Ville komt ennå, men Dixie fant noen andre hunder å leke med mens vi ventet. Etter en liten stund kom de, og da var det nesten bare Ville Dixie var opptatt av, med unntak av litt leking og hilsing på andre hunder innimellom...

De sprang og de sprang, de hoppet oppå hverandre og de hoppet under hverandre og lekte hele tiden... De blir visst aldri leie av det! Håper vi kan møtes snart igjen, det virker jo som om Dixie og Ville har det veldig gøy sammen! :)

Vi var i hundegården i litt over en time, så turen ble ganske lang og Dixie ble VELDIG utslitt etter å ha både gått en stund og lekt leeenge... :)

        

Hvordan gikk dette, mon tro?

Her kommer en liten test for å se om jeg fikk til å legge inn et stort bilde... :)

God natt!

Hver eneste kveld tar far Dixie rett ut i hagen en bitteliten stund for at hun skal få muligheten til å gå på do før hun legger seg... Etterpå sier vi at hun skal "legge seg", og da går hun ofte opp trappa og inn på rommet mitt helt uten at noen følger henne. Hun har et eget lite rom rett ved siden av mitt (uten dør mellom) som jeg tidligere brukte som lekerom, der hun vanligvis legger seg om kvelden, men i løpet av natten pleier hun å komme inn på rommet mitt... :)

I forgårs kveld, på mandag, var Dixie allerede oppe på rommet mitt da jeg skulle legge meg, og hun hadde funnet seg et godt sted å ligge - midt i senga mi, med hodet på puta! Jeg ligger på madrass på gulvet nettopp for at det skal være enkelt for Dixie å komme oppi, og hun har bevist flere ganger at hun ikke har problemer med å komme oppi... (Hun hopper jo oppi mor og far sin seng også, da, og de ligger ikke på madrass på gulvet...)



Helt siden Marian overnattet hos oss for noen uker siden har madrassen hun lå på ligget igjen på rommet mitt, og hver morgen har jeg funnet Dixie oppå den, men denne kvelden hadde hun altså tatt min seng... Heldigvis lå den andre madrassen der ennå, så jeg måtte bare finne en ny dyne og ny pute og legge meg på den madrassen, for jeg kunne jo ikke bare kaste Dixie vekk! :) Etter en liten stund flyttet hun seg over på den andre madrassen likevel, så da fikk jeg "senga" mi tilbake...



PS: Alle bildene er fra etter at hun flyttet over på den andre madrassen... :)

Hjemme igjen...

Ja, nå er vi hjemme igjen. Skolen begynner i dag (heldigvis ikke før 9.45!), så det ble en litt roligere morgen enn når vi begynner klokken 8... :) I dag er det forresten Tessys 1-årsdag: GRATULERER MED DAGEN, TESSY! Vi har kjøpt presang til henne, så vi må prøve å få levert den en eller annen gang i løpet av dagen...

Men vi kom hjem i går i 8-tiden, etter omtrent 6 timer i bil som det ofte tar å kjøre fra Hovden til Stavanger (med noen luftepauser av både oss selv og Dixie) på vinterstid, når "snarveien" på 3 timer over Suleskard er stengt for reinsyrbeiting og masse snø... Vi startet fra Hovden litt over klokken 2, men før det tok mor og jeg med oss Dixie på en liten langrennstur! Det ble ikke tid til en lang tur, men vi hadde bare så lyst til å prøve det. Vi fant noen spor der folk hadde gått før, for løypa ved hytta var ikke preparert. Dixie sprang rundt omkring, av og til dro hun oss faktisk litt også, men for det meste sprang hun både framover, bakover og ut til sidene i den høye snøen... Det så ut som om hun hadde det veldig kjekt! Neste gang vi reiser til Hovden, sikkert i vinterferien, skal vi gå i en preparert løype, kanskje har de til og med preparert løypene rundt hyttefeltet vårt!?



Dagen før, altså på lørdag, var hele familien ved skitrekket. Sebastian, far og jeg rant slalom mens mor passet Dixie ved bunnen av bakkene der alle trekkene ender opp. Egentlig var planen at mor og far skulle bytte på å passe Dixie halvveis, men tiden gikk så fort at det ikke ble noe av... :) Da vi kom tilbake til hytta var Dixie veldig utslitt, selv om hun ikke hadde gått så veldig langt - det var nok så mange nye opplevelser ved trekket! Mor og jeg tok henne en liten tur om kvelden, og da utforsket vi områdene der langrennsløypa pleier å gå for å se om vi kunne finne noen spor å gå neste morgen, og det gjorde vi jo som jeg nettopp skrev om...


Vi tok ganske mange bilder på Hovden, både i og rundt hytta, på langrennsturen, ved trekket og på vei til Hovden, men vi har ikke hatt tid til å legge dem inn på dataen etter at vi kom hjem - skal prøve å få gjort det i dag... :)

Tror ikke mandagstreningene har begynt igjen ennå, så vi får prøve å trene litt her hjemme i stedet for, dessuten er det veldig kaldt her også i dag - ca. 7 minusgrader! Det er veldig kaldt til å være i Stavanger, men ingenting i forhold til Hovden i ca. -15! :)

På Hovden...

I går litt før klokka 3 var vi ferdige å pakke og satte oss i bilen for å kjøre til Hovden. Først skulle vi innom der mor og far hadde vært på nyttårsaften for å hente brillene til far, men etterpå kjørte vi til Hovden. Båten kom akkurat samtidig med oss da vi kom til kaien, så vi slapp å vente mer enn noen få minutter... :) Dixie satt i det nye buret sitt bak i bilen. Hun var ikke helt fornøyd, og sutret litt innimellom, men vi tok henne ut og luftet henne flere ganger underveis. Hun gikk helt frivillig inn i buret igjen etter hver lufting, så hun hadde det nok egentlig ikke så verst... :)

Vi kom fram til hytta kvart på ni, og siden det var nærmere 20 minusgrader ute og helt svart (bortsett fra snøen), ble det ikke noen tur på Dixie, men hun fikk være en del ute på terrassen og litt rett rundt hytta... Siden hun fortsatt var litt utslitt fra nyttårsaften, da vi alle sammen (inkludert Dixie) la oss ca. klokken halv fire, tok det ikke så lang tid før hun sovnet... :)

I dag har det også vært iskaldt, mellom 15 og 20 kuldegrader hele dagen, så vi har ikke vært så veldig mye ute... :) Jeg og Dixie var på tur i morges, og etter omtrent en halv time måtte vi gå inn igjen for da var håret mitt blitt helt hvitt! :) Dixie fikk snøsokker til bursdagen som vi skulle prøve, men siden snøen var så hard på toppen og vi gikk gjennom den på nesten hvert eneste skritt, falt alle de fire sokkene av med én gang, rett utenfor hytta... Den ene av dem fant vi ikke igjen, men den dukker nok opp når snøen smelter til sommeren... :)

Vi fikk også besøk av familien til en av dem mor jobber med, som hadde vært på en hytte her på Hovden i noen dager. De skulle hjem i dag og vi avtalte at de skulle komme innom når de begynte på hjemveien... I familien var det to gutter, der den eldste var 8 år. De likte veldig godt hunder, og var mye med Dixie. Når far fortalte dem at Dixie kunne "give me five", og viste dem hvordan de kunne få henne til å gjøre det, ble de veldig imponert, og måtte absolutt filme det med mobilen... :) Etter en stund ble det nok for Dixie, som allerede var trøtt etter turen vi gikk på, så hun gikk og la seg under senga på rommet vårt (mitt og Dixies).

Da besøket gikk sov Dixie i mange timer, og så gikk mor og jeg en ny halvtimes tur i femtida. Vi fant ut at det er folk i de aller fleste hyttene her, selv om ferien nærmer seg slutt. Men det var veldig koselig å se lyset fra alle hyttene og noen steder hadde de til og med pyntet trær og busker utenfor hytta, selv om de ikke bor her... :)

Vi har også trent litt på forskjellige ting som sitt, dekk, stå, give me five, gi labb, bukk og så har vi begynt litt på "sitte bamse"! Det går veldig fint, men Dixie holder seg fast i armen min, så det får vi heller trene vekk etter hvert... :) Nå ligger hun og sover rett ved utgangsdøra. Hun pleier å ligge her eller foran terrassedøra for der kommer det inn litt iskald luft, men av og til hopper hun også oppi sofaen for å kose seg litt ekstra! :)

I morgen skal vi prøve å komme oss opp i trekket, for da melder de bare noen få minusgrader, ikke 20! Da tar vi med oss Dixie, og så kan vi bytte på å gå tur med henne og renne i trekket... Hvis vi får tid håper jeg også vi tar en liten langrennstur med Dixie, det hadde hun sikkert likt! :)

Nyttårsaften!

Godt nyttår alle sammen! :)

Nyttårsaften gikk mye bedre enn forventet for oss og Dixie. På lille nyttårsaften og andre dager i løpet av året med rakettsmell, var Dixie kjemperedd og bjeffet og bjeffet for bare ett lite smell laaangt borte... Men bare hvis hun var inne - ute brydde hun seg ikke i det hele tatt. Her i Stavanger sendes det opp fellesraketter fra alle byens bydeler, pluss at de fleste folk rundt omkring sender opp det de har lov til, så på nyttårsaften var det ganske mye fyrverkeri her! :)

Men på grunn av de små smellene før nyttårsaften, ble Dixie sikkert mer og mer vant til rakettene, så da nyttårsaften kom brydde hun seg ikke om dem lenger... Hun var fortsatt utslitt etter å ha lekt med Ville i nesten 3 timer dagen før (på bursdagen sin), så hun lå bare nede i gangen under et bord og sov nesten hele dagen før mor og far tok henne med seg på besøk om kvelden.

Og det var dette vi hadde vært mest redde for, for nå var jo Dixie på et sted hun ikke hadde vært så mange ganger før! Mor hadde henne i bånd ved siden av seg hele tiden, for da hun prøvde å slippe henne litt løs, fant hun trommestikker og julepynt som hun kunne tenke seg å smake litt på, og det hadde ikke vært så kjekt hvis hun ødela det... :)

Men da alle gikk ut for å se på fyrverkeriet fra en ganske høy fjelltopp, tok mor Dixie med seg for hun har aldri reagert på raketter ute... Og det gikk helt fint! :) Noen av dem de var sammen med lurte på om Dixie hadde dårlig hørsel fordi hun ikke la merke til rakettene, men det hadde hun jo ikke... Klokka ti over tolv fant Dixie sin første pinne i 2009, og den koste hun seg med mens de andre så på rakettene.

Da mor og far skulle kjøre hjem igjen, og hente meg på veien, hadde far mistet brillene sine og han kunne ikke finne dem... Vi skal reise til Hovden i dag, så vi var redde for at det ikke ble noe av turen dersom far ikke fant brillene sine, noe verken han eller noen av de andre gjorde før mor og far gikk i hvert fall... Men i morges ringte telefonen - de hadde funnet brillene! :) Så nå pakker vi og gjør oss klare til å reise, det er lenge siden vi har vært på Hovden nå så det blir kjekt å komme tilbake - spesielt siden det er snø der! :)

Bilder kommer... :)