To nye finske lapphunder

Nå var det visst veeeldig lenge siden det hadde vært noen oppdateringer i bloggen, men det har egentlig ikke skjedd så mye spesielt heller... :) Dessuten har det vært ganske mye å gjøre på skolen, for alt er gansk annerledes enn jeg er vant med fra ungdomsskolen...

Uansett: I går var jeg og Dixie på tur (det er vi jo hver dag da, men denne var litt spesiell...). Vi hadde hørt om at det bodde noen finske lapphunder i nærheten, to i ett hus og en i et annet. Dette var noe vi hadde hørt om for ganske lenge siden, men en dag da vi (mor, far of jeg) lette etter navneskiltet og huggormtablettene som Dixie hadde mistet kom en mann med en stor, hvit amerikansk bulldog forbi oss. Han stoppet og og det så ut som om han lurte på hva vi drev med. (Det var kanskje ikke så rart for det var nesten helt svart ute, og vi gikk rundt omkring med lommelykter mellom noen trær...)

Mor og far snakket ganske mye med denne mannen, og det viste seg at han lenge hadde hatt lyst til å kjøpe en finsk lapphund. Det hadde det ikke blitt noe av fordi moren hadde nektet ham en hund med så mye pels. Mannen kjente også til disse lapphundene som bodde i nærheten, og han visste faktisk hvor to av dem bodde (de bodde i samme hus...), den andre visste han bare at bodde i omtrent samme område.

Derfor bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne disse lapphundene da jeg gikk tur i går. Selv om jeg ikke var helt sikker på hvor det var, gikk jeg i den retningen og håpte at de var ute slik at jeg kunne se dem. Da jeg hadde gått forbi der jeg trodde de bodde, hadde jeg verken sett eller hørt noe fra dem, så jeg regnet med at de kanskje var inne eller på tur. Men plutselig hørte jeg bjeffing fra et hus litt lenger borte. Der oppdaget jeg en svart, ganske stor hund med halen på ryggen. Det lignet veldig på en finsk lapphund, og da det også dukket opp en brun helt lik hund, var jeg sikker på at det var disse hundene jeg hadde hørt om.

De var veldig fine, og grunnen til at de var så store var at de var hanner. Eierne var også ute i hagen, men jeg snakket ikke med dem for jeg hadde nok med å prøve å få Dixie med meg videre (hun er helt umulig å få forbi andre hunder!). Dessuten bor de jo ikke så langt unna, så kanskje vi går forbi der en annen dag også...

Uansett var det veldig kjekt å få se disse hundene som jeg hadde hørt så mye snakk om, det er alltid kjekt å finne nye hunder av samme rase, spesielt når de bor så nærme!