Gjemmeleken i Sørmarka!

På fredag etter skole og jobb satte mor, jeg og Dixie oss inn i bilen og kjørte til Ullandhaugsiden av Sørmarka. Der vi vanligvis går er det ikke båndtvang nå, og siden Dixie nettopp har fått sin andre løpetid, tenkte vi at det kanskje var enklest å kjøre til den siden det ER båndtvang, slik at vi ikke skulle treffe på så mange løse hunder.

Vi hadde med oss litt godbiter og langline, for vi hadde planlagt å ha “gjemmeleken” i skogen – og det hadde vi! Først holdt jeg Dixie mens mor sprang litt opp i skogen og gjemte seg bak en liten haug. Da hun var på plass på gjemmestedet slapp jeg Dixie, og prøvde å holde så godt jeg kunne igjen i andre enden av langlina. Men Dixie sprang veeeldig raskt for å finne henne, så det var ikke alltid like lett å holde følge med henne mellom trær og under greiner… ;)

Etterpå var det min tur å gjemme meg, mens mor holdt Dixie, og akkurat det samme skjedde nå også. Etter dette hadde vi en liten pause, der vi gikk litt rundt i skogen, før vi gjorde det samme to ganger til hver.

Dixie sprang rett til oss nesten hver gang, med unntak av et par ganger der hun sikkert ble litt forvirret av at vi hadde gått i en annen retning tidligere, og kjente lukter derfra. Da tok det litt lenger tid før hun fant oss, men hun fikk det til til slutt! :) Med en gang hun kom bort til oss var vi klar med godbit og masse ros, slik at hun skulle få lyst til å lete etter oss igjen… :)

Det var veldig gøy å se hvor ivrig hun var etter å lete etter oss, og i tillegg er det jo god mentaltrening så dette skal vi nok gjøre mye mer av framover enn det vi har gjort til nå!

I morges kjørte vi forresten til flyplassen klokka 05.00 for å “levere” Sebastian der. Han skal reise til USA, der han skal studere i fire år, så nå ser vi ham ikke igjen før i juleferien! Det blir spennende å se hva Dixie gjør når han kommer tilbake! :)

Maila og Leia i Sørmarka… :)

Som Anne-Liss skrev i sin blogg fikk mor på lørdag morgen en melding om vi kunne tenke oss å ta en tur i Sørmarka den helga, og det kunne vi jo! Og for oss passet det veldig fint akkurat da, for vi skulle nemlig en tur ut med Dixie likevel… Så mor ringte tilbake, og de ble enige om at vi skulle møtes en liten stund etter!

Vi kjørte avgårde, og da vi kom fram til hundeområdet fikk Dixie hilst litt på og lekt litt med et par andre hunder, før Maila og Leia kom! Maila og Dixie så hverandre på laaang avstand, og virket veldig glade for å se hverandre begge to. De lekte en del, men innimellom ville Maila ta seg noen lekepauser, og selv om Dixie hadde veeeeldig lyst til å leke absolutt hele tiden, fikk det være greit at Maila ikke alltid ville være med…

De var kjempesnille mot hverandre, og kranglet ikke i det hele tatt! Dixie ble ikke en gang irritert når Maila og Leia skulle leke sammen, og tok pinnen fra henne uten at hun fikk være med å leke med den… ;) Da kom hun bare bort til oss i stedet, og satte seg fint foran Anne-Liss for å få litt av hennes veeeldig gode FROLIC! :) (Vi har ikke brukt frolic i det siste siden Dixie jo ifølge dommeren og dyrlegen er litt “tung”, og frolic visstnok inneholder en del fett ;)

Uansett, etter en god stund i Sørmarka begynte vi på tilbaketuren mot parkeringsplassen. Dixie hoppet fint inn i buret sitt i bilen, og lå helt stille der til vi kom hjem… :)

Jeg leste akkurat i Maila og Leias blogg at det blir nytt lapphundtreff den 6. september klokken 16, i Sørmarka. Så står det skrevet en plass til… :)

Sammenligning…

Etter bildene av Dixie og Ville i et blogginnlegg jeg la ut for noen dager siden, oppdaget Berit at et av bildene der lignet på et bilde jeg tok av dem på et av deres første møter. Jeg lette bakover i bildesamlingen, og fant ut at bildet var fra deres 3. møte, 18. august 2008:

Det nye bildet er fra 11. august 2009, så det er nesten akkurat et år mellom bildene:
 
Ifølge bildene ser det ut som verken Dixie eller Ville har forandret seg så veldig mye det siste året, men begge har jo selvfølgelig blitt litt større, og fargene har også endret seg litt.

Dixie er en del mindre enn Ville både på det nyeste bildet, og på bildet fra omtrent samme tid for et år siden, så det kommer hun nok alltid til å være! ;)

Ellers ser det på begge bildene ut som de har det veldig kjekt sammen, de må visst bare ha noen bittesmå pauser innimellom all lekingen!

Så får vi se om det dukker opp enda et lignende bilde om et år, da… :)

Ha en fortsatt fin uke! :D

Endelig Ville igjen… :D

Forrige tirsdag kjørte mor, jeg og Dixie til Sørmarka der vi hadde avtalt å møte Berit og Ville. Nå har jo både vi og dem vært på ferie en stund, og for det meste på forskjellige tidspunkter, så det var leeenge siden sist Ville og Dixie hadde fått leke sammen! :)

De få metrene det er å gå fra parkeringsplassen til hundeområdet er aldri lette å gå med disse to i bånd, spesielt ikke på veien bort. Da drar de både framover og mot hverandre og i alle andre retninger, og vet nok veldig godt hvor de er! :)

Da vi var kommet fram og slapp dem løs, begynte de som alltid å leke med én gang! Det kom og gikk en del hunder innimellom, og de fikk måtte også være med å leke en stund før de fikk gå videre med eierne sine! Dette var blant annet en golden retrievervalp, en tibetansk spaniel, en chihuahua, en labradoodle, et par fuglehunder og noen til…

Når Dixie og Ville har lekt sammen en stund, kan det lett oppstå noen småkrangler. Da prøver vi selvfølgelig så godt vi kan å skille dem, og det gikk veldig fint på denne turen. Etter en bitteliten pause lekte de (som vanlig) kjempefint igjen, og var verdens beste venner! :P Dette er sikkert (forhåpentligvis) noe som ordner seg når de begge blir litt eldre…

Etter en stund satte vi på dem båndene sine, og gikk tilbake mot parkeringsplassen. Nå dro de ikke lenger, og de var begge veldig rolige på veien mot bilene.

Selv om vi nå var framme ved bilene betydde ikke det at vi gikk hjem! Dixie har nemlig begynt å bjeffe en del når andre hunder går forbi oss, uten at hun får hilse på dem, så Berit ga oss maaange gode tips til hva vi kunne prøve for å få slutt på dette.

Etter dette har vi tenkt mye på disse tipsene hver gang vi går tur, og litt bedre går det i hvert fall! :D Så håper vi det kan gå enda bedre etter hvert som vi får trent mer, og Dixie skjønner at vi ikke har så lyst til å beholde denne bjeffinga… (hvis det er andre som har gode råd, så er det bare kjekt om dere sier ifra! :)

Det går litt lenger mellom innlegg og kommentarer fra meg for tida. Skolen begynte nemlig igjen på mandag, og vi har allerede fått mange tykke bøker, og lekser som må gjøres… Likevel prøver jeg å lese de andre bloggene innimellom, så selv om det ikke er alt jeg får kommentert, leser jeg det meste! ;)

God helg! :D  

   

En dag på Hovden

Søndag kveld, litt over åtte, kom vi fram til Hovden. Far og jeg gikk en liten tur med Dixie før vi gikk inn, og etter en liten treningsrunde, lå Dixie og sov resten av kvelden! Hun var nok HELT utslitt etter alle de nye inntrykkene, hundene og menneskene fra helga!

Morgenen etter virket hun fortsatt ganske trøtt, men vi tok henne med på en god tur likevel, slik at hun ikke skulle bli så våken til vi startet på hjemturen… :)

Vi kjørte til sentrum, og gikk den samme turen som vi har gått flere ganger før – til Otrosåsen. Forrige gang hoppet vi over den aller siste stien opp til toppen, for her det ofte en del folk, men denne gangen måtte vi bare opp og skrive oss inn i boken! ;)

Det var veldig fint vær denne dagen, og få folk langs hele ruta, så vi hadde en kjempekoselig tur! Dixie sprang rundt og koste seg i langlina. Innimellom så hun faktisk litt utslitt ut, men det forsvant igjen etter en liten stund hver gang.

Til slutt kom vi tilbake til bilen. Dixie hoppet rett inn i buret sitt, og var helt rolig mens vi handlet litt og kjørte tilbake til hytta. Der pakket vi bilen, ryddet hytta, og startet på turen mot Stavanger…

 

Biri!!!

Torsdag ettermiddag kjørte mor, far, Dixie og jeg avgårde til hytta vår på Hovden. Her overnattet vi en natt slik at turen til Biri neste dag ikke skulle bli altfor lang. Men lang ble den jo likevel. Vi startet nemlig rundt halv ett om formiddagen og etter noen stopp undeveis, både korte og lange, var vi framme på Furuodden camping litt over klokka åtte…

Vi fikk nøkkel til hytta, betalte, og fant fram til riktig hytte – nummer 25. Bilen parkerte vi rett utenfor, og inne var det ett stort rom, med et par sofaer, kjøkken og spisebord. I tillegg var det et soverom med fem senger, og bad. Så det var en veldig grei hytte med alt vi trengte for to netter! :)

Utenfor nabohytta satt en fin, liten, kremfarget lapphundvalp, sammen med “moren” sin. Dette viste seg å være Roxie! Etter hvert kom også resten av familien hennes, og hun og Dixie fikk hilse på hverandre og leke sammen en stund. :)

Plutselig oppdaget vi Nøve og Nalle som kom gående mot oss, og like bak fulgte Christian med Toivo og Bjønn, Marielle og Kero, Anne og Christina med Bonnie, og ikke minst Harald og Inger med Chicko – født hos Fjelldronningen samme dag som Dixie! :) Vi bestemte oss for å gå en tur alle sammen, og underveis møtte vi flere andre lapphunder – både svenske og finske, der noen hengte seg på og ble med oss et stykke på veien! :) Det var en koselig tur, det! :D

Neste morgen måtte vi tidlig opp og ut for å være sikre på at vi fant utstillingsstedet i tide, og for å gjøre både oss og Dixie vant til alt som fantes der av hunder, mennesker, telt osv… Vi fant parkeringsplassen med én gang, og etter å ha stått der en liten stund kom det en ny bil kjørende inn, og ut fra den kom Gry og Milli! Dixie og Milli fikk hilse på hverandre, men fant med én gang ut at de heller ville leke! Så de ble kjempegode venner!

Etter hvert kom også Marte og Luna, alle hundene fra Furuodden camping som vi hadde møtt dagen før, og selvfølgelig en del andre hunder. Etter hvert startet utstillingen, og finsk lapphund var først ut. Selv om Mariken var utrolig snill og tilbød seg å gå med Dixie i ringen, bestemte jeg meg til slutt for å prøve selv. Dermed var jeg veeeldig nervøs mens de første klassene var i ringen, og fikk ikke helt med meg resultatene på alle sammen. Men flinke var de i hvert fall! Både Nalle, Toivo, Milli, Luna og Kero (og alle de andre som var før og etter oss), gikk kjempefint sammen med eierne sine, så opp på dem, og stod fint mens dommeren så på dem. :)

Etter en stund var det tid for unghundklassen, og dermed min og Dixies tur, sammen med to andre hunder. Fjelldronningens Birka (Emma) ble nummer én, Dixie nummer to, og den siste (som jeg ikke husker navnet på) ble nummer tre… Men i tillegg fikk både Emma og Dixie hver sin rosa sløyfe, og vi ble fortalt at vi skulle inn igjen i ringen om en liten stund. Hva denne rosa sløyfa betydde visste jeg ikke, men etter en liten forklaring av Christian skjønte jeg i hvert fall litt mer! ;)

Så var det på tide å gå inn igjen i ringen. Denne gangen var det to fra juniorklassen, to fra unghundklassen (Dixie og Emma), og to fra åpen klasse. Her fikk ikke Dixie noen plassering, men vi var kjempefornøyde likevel! Vi fikk til og med en liten premie, og selvfølgelig måtte vi jo kjøpe den rosa rosetten med CK på! :D

Kritikken finner jeg ikke i farten, men jeg skal prøve å huske å legge den ut når jeg har funnet den igjen! :)

Christian fikk jo, som de fleste sikkert har fått med seg, veldig gode resultater – både med Toivo og Bjønn! Så det var jo veldig kjekt! :D

Til slutt måtte vi jo bare se på Mariken og Roxie i ringen, og de var kjempeflinke! Roxie gikk og så opp på Mariken omtrent hele tiden, og gjorde akkurat det hun ble bedt om. De vant visst noe også, ikke i valpeklassen, men etterpå - hvis jeg forstod det riktig?

Om kvelden var det tid for grilling. Kokkene stod med hver sin store grill i det fine været, og omtrent alle satte seg ute. Men plutselig begynte det å PØSREGNE, og tordne, så de fleste kom seg inn. Kokkene kunne jo ikke ta med seg grillene inn, så de måtte bli igjen ute og ble KLISSVÅTE… :P

Etterpå var det kaffe og kaker, og til slutt loddtrekning, før det var på tide å kjøre tilbake til hytta. Der gikk vi en tur med Dixie, og de fleste av lapphundene som bodde på Furuodden camping fikk leke en del sammen, før vi til slutt gikk inn for kvelden.

Søndag morgen skulle alle reise hjemover igjen, men hundene fikk også denne dagen kose seg sammen en stund før vi kom oss avgårde på veien mot Hovden… :)

Det var i hvert fall en KJEMPEKOSELIG helg vi hadde på Biri! Og endelig fikk vi møtt både hunder og mennesker fra bloggene! Det var kjekt, det! Håper vi klarer å komme oss på flere slike utstillinger og treff etter hvert, slik at vi får møtts igjen om ikke så altfor lenge!

(PS: Det er utstilling i Stavanger i September… ;)