Masse rart! :)

Det har skjedd mye spesielt (både kjekt, morsomt og skummelt) i høstferien allerede, så nå må jeg visst bare fortelle litt! :)

Lørdag morgen, da vi skulle til å stå opp og Dixie allerede var våken og sluppet ut av soverommet, hørte vi plutselig en lyd. Det hørtes ut som om Dixie hadde funnet seg en eller annen ting, og gikk litt rundt i stua og bar på det. Mor syntes det hørtes ut som en kleshenger av tre, mens jeg tenkte på en flaggstang (slike som man bruker i 17. mai-togen), men egentlig trodde vi det måtte være noe annet...

Til slutt gikk vi for å se hva det kunne være. Først så det ut som en lang pinne, men etter hvert oppdaget vi at det faktisk var en list! Hvor den kom fra, visste vi ikke, men etter en tur rundt i stua for å se hvor det kunne mangle en list, fant vi ut at den måtte ha satt fast på en kommode! Det var litt vått på gulvet ved siden av kommoden (sannsynligvis spytt), og noen tyggemerker på listen som gikk andre vei, så det var ingen tvil om at det var her den kom fra! :) Hun hadde ikke det minste lyst til å gi den fra seg, men det gikk greit å få tak i den da vi byttet med litt pølsebiter...

I det siste har hun begynt med litt slikt igjen. Hun tygger på møbler (inkludert kommoder...), smaker på blomster og hopper opp i sofaen der hun vet hun ikke har lov til å være. Dessuten skifter hun nok pels for tida, for når vi børster henne får vi flere børster fulle med pels selv om hun er børstet dagen før! I dag for eksempel, ble faktisk fem eller seks hele børster fullt opp med pels! :)

Men dette var ikke det eneste som har skjedd til nå. I morges, da jeg skulle gå tur med henne, pøsregnet det og var veldig stygt vær. Vi gikk litt oppover veien, og plutselig ble hele veien foran meg lys. Ikke lenge etter, maks ett sekund, kom det også masse, masse torden, og siden jeg er redd lyn og torden fra før (etter at det slo ned i et tre rett ved skolegården for noen år siden), tok jeg med meg Dixie og sprang hjem igjen i full fart. Dette var sikkert ikke så lurt, for Dixie begynte å bjeffe på tordenet, og virket ganske redd hun også sikkert på grunn av måten jeg oppførte meg på, men jeg kunne ikke noe for det! Heldigvis hadde vi ikke kommet så langt hjemmefra, så det tok ikke lang tid før vi var inne igjen!

Dixie ville ikke roe seg ned igjen med en gang, så jeg trente henne litt i "kontakt", "bli" og de vanlige kommandoene som "sitt", "dekk", "gi labb" og "give me five", for å få henne til å tenke på noe annet. I tillegg holdt vi en del på med gjemmeleken, og selv om hun ofte lurte veldig på hvor jeg hadde gjemt meg og kikket seg rundt i alle retninger, fulgte hun stemmen min og fant meg hver eneste gang! :)

Likevel fikk hun ikke til å være stille, og hun sprang rundt i huset og bjeffet. Nå hadde regnet gitt seg litt, så far åpnet terrassedøra og slapp Dixie ut i hagen. Men hun hadde visst ikke tenkt å være i hagen, så hun smatt ut gjennom hekken og videre oppover veien. Far fulgte heldigvis etter henne, og så at hun gikk ut og inn av forskjellige hager og i en hage noen få hus oppfor oss greide far å få tak i henne. Men her lå det også et dødt rådyr, som visst så ut som om det var revet opp av et dyr eller noe slikt! Dixie hadde ikke turt å gå bort til det. Hun hadde rugget da hun fikk øye på det, og gått rundt det på lang avstand (heldigvis...)

Far visste ikke om de som bodde i huset visste om det, så han bestemte seg for å ringe på døre og fortelle dem om det. Det viste seg at de hadde vært ute på jakt, og kommet hjem en gang i natt og bare begynt litt på det som skulle gjøres med det. Det var ikke tildekket, og både hode og alle andre deler av dyret lå helt åpent på bakken. Uansett var vi veldig glade for at det ikke var en slåsskamp (mellom rådyret og et annet dyr) som hadde foregått der oppe!

Men en annen nyhet, som faktisk er positiv, er at vi har planlagt å endre garderoben slik at Dixie kan være her om dagene når hun er alene hjemme, i stedet for å være i det lille buret i stua. Vi skal fjerne vindfanget og sette inne en dør et annet sted i gangen, slik at det blir som et stort vindfang i stedet. Dessuten skal vi stenge igjen skoene med en skapdør (for hun har begynt å ta ut sålene som ligger inne i skoene og tygge dem helt i stykker...). Dette betyr at hun kan ligge på sin vanlige plass under benken nede i gangen hele dagen, for der er det godt og kaldt på bakken, og vi trenger ikke å bekymre oss for hvor mange par sko hun har ødelagt når vi kommer hjem. Hun kan heller ikke få i seg blomster eller noe annet giftig, for disse tingene kan vi bare sette utenfor vindfanget når hun er alene hjemme... :)

Dette var mye å fortelle på to dager, får håpe det ikke skjer like mye hver dag resten ferien! :)