På fredag etter skole og jobb satte mor, jeg og Dixie oss inn i bilen og kjørte til Ullandhaugsiden av Sørmarka. Der vi vanligvis går er det ikke båndtvang nå, og siden Dixie nettopp har fått sin andre løpetid, tenkte vi at det kanskje var enklest å kjøre til den siden det ER båndtvang, slik at vi ikke skulle treffe på så mange løse hunder.
Vi hadde med oss litt godbiter og langline, for vi hadde planlagt å ha “gjemmeleken” i skogen – og det hadde vi! Først holdt jeg Dixie mens mor sprang litt opp i skogen og gjemte seg bak en liten haug. Da hun var på plass på gjemmestedet slapp jeg Dixie, og prøvde å holde så godt jeg kunne igjen i andre enden av langlina. Men Dixie sprang veeeldig raskt for å finne henne, så det var ikke alltid like lett å holde følge med henne mellom trær og under greiner… ;)
Etterpå var det min tur å gjemme meg, mens mor holdt Dixie, og akkurat det samme skjedde nå også. Etter dette hadde vi en liten pause, der vi gikk litt rundt i skogen, før vi gjorde det samme to ganger til hver.
Dixie sprang rett til oss nesten hver gang, med unntak av et par ganger der hun sikkert ble litt forvirret av at vi hadde gått i en annen retning tidligere, og kjente lukter derfra. Da tok det litt lenger tid før hun fant oss, men hun fikk det til til slutt! :) Med en gang hun kom bort til oss var vi klar med godbit og masse ros, slik at hun skulle få lyst til å lete etter oss igjen… :)
I morges kjørte vi forresten til flyplassen klokka 05.00 for å “levere” Sebastian der. Han skal reise til USA, der han skal studere i fire år, så nå ser vi ham ikke igjen før i juleferien! Det blir spennende å se hva Dixie gjør når han kommer tilbake! :)
13 kommentarer:
Gjemmeleken er kjempelur og morsom! Tipper at Dixie ble veldig god og sliten etter den turen :o)
Koselig å se bildet av moren din igjen. Klarte ho å sitte stille og gjemt under en busk? ;o)
Det må være rart å reise for å være borte sååå lenge! Tida går fort,plutselig er det jul igjen, men likevel..
Morsomt påfunn i løpetiden, kan tenke meg Dixie storkoste seg, hun ser nå ut som hun hadde det riktig så kjekt, smiler stooort søte Dixie:o)))
Så nå reiste Sebastian, kan tenke meg det er litt rart for dere, helt til Amerika, heldigvis finnes internett, da blir avstanden liksom ikke så stor, og tiden går jo som Nøve sier, fort...
Dixie er virkelig fotogen, hun er så søt og det vises på bildene. Maila legger ofte ørene bakover når jeg tar frem kamera og bildene blir mislykket. Dixi "smiler" på nesten alle bildene, kjempesøtt !!
Tenk å få dra til USA for å studere, det hørtes spennende ut.
Har aldri hilst på ham men må alikevel si Lykke til Sebastian!
Dere kommer vel ikke på treffet til helgada p.g.a løptiden.
Disse har jeg sendt melding til : (bare hundenavn) Tommy, Ronja, Mika, Emiro, Gunn Tove er i Syden så hun kommer ikke.
Berit skal jobbe så Ville kommer vel heller ikke da.
Du leser vel kanskje dette Berit, vi skulle jo fått Boris med oss kan du gi dem beskjed.
Den andre svenske har jeg ikke fått navnet på har dere tilf.nr til dem.
Har jeg glemt noen nå??
Dette hørtes gøy ut, det må jeg prøve med Charlie. Har aldri prøvd gjemmeleken på den måten med to personer.
Og så masse fine bilder da. Dixie er virkelig fotogen. Jeg får aldri Charlie til å se inn i kamera. Håpeløs....
Jeg sier meg helt enig med Nina! Dixie er utrolig fotogen, helt nydelig!!!
Så lurt å leke gjemmeleken Tina, det er jo litt moro for alle tre det da, og ikke bare for Dixie-mor?! Man blir liksom så glad når hun finner dere. Jeg lekte ofte den leken med Kaisa, men har ikke gjort det med Milli enda, det skal jeg jammen forsøke snart:o)
Det blir spennende å høre om hvordan Dixie reagerer når Sebastian kommer hjem igjen:o)
Dixie ble nok ganske utslitt av å lete etter oss, ja, men jeg tror hun likte leken...
Vi hadde det veeeldig kjekt, vi også, så vi måtte passe på å stoppe før Dixie ble ALTFOR utslitt! ;) (Jeg og mor kunne ha holdt på leeenge..)
Anne-Liss: Vi kommer nok ikke på treff nå, nei... Jeg husker heller ikke navnet på den andre svensken. Hva med broren til Maila, har de fått beskjed? :) Og hvem er Mika?
Å, det er lurt å trene sånn. Innkalling er alfa omega...jeg sliter fortsatt med mine to hvis de virkelig får teften av noe spennende....
Sier som Nøve: Artig å se bilde av moren din, for ho er jo liksom en av bloggerne ho, også - bare at det er du som skriver. Ho mor er jo med på det meste, ettersom jeg har skjønt. :-)
Sebastian, er det broren din? Det må være spennende for han....
Jeg skrev jo innkalling - men dette er jo liksom forspillet til innkalling. Vi holdt på sånn med Snorre da han var valp - gjemte oss i skogen og så skulle han finne oss - og det skulle være morsomt å komme til oss. tror nesten det hadde vært lurt å gjøre dette igjen nå som han er voksen...Nå er det som om han kommer til oss når det passer han i like passende fart...hehe
Mika er Mikali, bror til Maila.
Uff, jeg surrer litt med navner i dag.
Anne-Liss: Åååja, så da har broren til Maila fått beskjed, da? Jeg misforstod visst litt... :P
Snorredimma: Mor er med på det meste, ja! :) Da kan vi liksom gjøre ting som ikke er så lette å få til alene... :) Vanligvis hvis vi roper på Dixie, kommer hun BARE når det passer henne, så kanskje denne leken kan hjelpe litt på det!? ;)
Sebastian er broren min, ja!
Dette var kjekk lesing! Høres ut som dere har hatt en skikkelig fin dag i skogen. Flotte bilder! :-)
Som Ville sier; heldigvis finnes internett. Kjekkere når en kan holde kontakten jevnlig når noen reiser og skal være langt borte over lengre tid. Det går nok fint :-)
Så kjekt på leke hjemme i skogen! Det har vi ikke prøvn med Roxie men det må prøves ut!
Nydelige Dixie. Veldig fotogen og smiler så og si på alle bilder!!
Så spennans for broren din da å studere i Usa. Ja det er godt enn har internett for da blir ikke avstanden så stor, føler jeg.
I dag så er det bare 3 mnd til 1 desember så tida den går fort!!
Ha en fin uke!!!
Legg inn en kommentar