Siden sist – og tips fra hundetreneren!

Det går visst ganske lenge mellom hvert innlegg for tiden, men det skjer ikke så veldig mye spesielt som det er vits i å nevne her i bloggen, og det virker nesten som de fleste hundene som bor rundt oss er på ferie, for Sørmarka er helt tom for tiden, og vi møter mye færre hunder når vi går på tur enn vi vanligvis gjør… :)

Så selv om vi har prøvd å gå til Sørmarka og sånne steder innimellom, for at Dixie skal få noen å leke med, har vi ikke funnet så mange hunder, så det har egentlig bare blitt vanlige turer det også… ;D

Men jeg har visst helt glemt å legge ut de tipsene jeg nevnte at hundetreneren som besøkte oss i midten av juni ga oss, så her kommer noen av dem i hvert fall!
ADVARSEL: Det er sikkert veeeeldig kjedelig å lese alt dette, spesielt for de som ikke er interessert eller ikke har noen bjeffing de trenger å trene bort… :D

Det første vi snakket om var det med at Dixie bjeffer en del når vi møter hunder ute på tur og hun ikke får hilse på dem. Dette er jo ikke er en veldig uvanlig ting, men det ser så kjekt ut å kunne gå tur uten å tenke på om vi møter andre hunder eller ikke, så derfor bestemte vi oss for å prøve å bli kvitt denne bjeffingen helt! :)

Treneren fortalte oss da at det meste av slik oppførsel kom av usikkerhet, så sannsynligvis var det det som var grunnen til dette også. Når hunder møtes er det fire ting de kan gjøre: stikke av, legge seg ned, leke eller slåss (som ikke bare betyr slåssing, men også bjeffing og lignende). Men når de er i bånd er det umulig for dem å stikke av, så da er det alternativet borte. Å legge seg ned er noe Dixie gjort mye av og gjør det fremdeles, men når de er i bånd er det vanskelig å få gjort dette på en skikkelig måte for å “snakke sammen” og til slutt møtes hvis de blir enige om det, så det alternativet fungerer vanligvis ikke så fint i bånd det heller.

Og da er det bare to alternativer igjen – leking eller slåssing/bjeffing, og hvis hundene er usikre på hverandre leker de jo vanligvis ikke, og i hvert fall ikke i bånd som bare gjør det enda vanskeligere for dem, og derfor ender det ofte opp med at de bjeffer eller til og med slåss som noen gjør.

Og alt dette stemmer med det Dixie gjør. Først prøver finner hun ut om det kanskje kan gå an å få hilst på eller lekt med hundene vi møter, for i så fall prøver hun ofte å legge seg ned for å vente på dem og vise at hun ikke er “farlig”. Hvis dette ikke fungerer, og den andre hunden og eieren ikke kommer bort, eller at de gjør det, men på en måte så hundene ikke får “snakket” ordentlig sammen, blir hun usikker og begynner å bjeffe… Så det er det vi må trene på, at hun ikke skal være usikker på noen hunder uansett størrelse, rase, fasong osv. :)

For å få til dette sa hun som besøkte oss at det i hvert fall var lurt å la henne møte alle mulige slags raser på en positiv måte, så hun ble trygg på dem. Så derfor burde hun (og alle andre hunder) springe løse med andre, ukjente hunder minst én gang i uken. Men når hun gjør det, er det viktig at vi bare går og går hele tiden, og ikke stopper opp, for da ender det mye enklere opp i krangler og sånt, og spesielt hvis vi går bort for å skille dem, for da gjør vi bare Dixie enda tryggere, så det blir mye vanskeligere å få dem til å slutte. Men hvis vi bare går videre vil hun sannsynligvis følge etter oss, også er det over. :)

Likevel er det dumt å bare stoppe etter dette, og det hun da anbefalte, som er litt vanskelig å gjøre, var at vi burde snakke med eieren til den andre hunden, og helst prøve å gå litt sammen med dem for at hundene skulle få bli kjent og ha positive opplevelser med hverandre istedet for bare negative, så de ikke endte opp med å bli enda mer usikre på den samme og lignende raser en annen gang.

Også var det når vi går på tur. Da er det viktig å følge med langt fram for å se om det kommer noen hunder (eller katter, syklister, joggere (…) hvis det hadde vært dette hun bjeffet på), også stoppe opp i god tid, plassere oss godt inntil kanten av veien med Dixie i retningen så hun kan se på hunden, også klikke med klikker og gi godbit hver gang hun ser på oss, hunden eller med en gang hun ser tilbake på oss etter å ha sett på hunden. For da skjønner hun at den ikke er noe å være utrygg på, og med en gang hun ser en hund kan hun heller bare se på oss og få en godbit i stedet for å bjeffe! :D

Så det er disse tingene vi trener på nå. Til nå har vi for det meste brukt metoden på enkle ting som Dixie vanligvis ikke bjeffer, bare for å trene både oss selv og Dixie i hvordan det foregår, også prøver vi så godt vi kan på hunder også, selv om det ikke alltid fungerer helt like bra enda! ;D Men det går i hvert fall bedre og bedre, så det ser ut som vi kan klare å bli helt kvitt bjeffingen etter hvert! :D

Det går forresten også an å bruke denne metoden inne, hvis hunder bjeffer på ting de ser utenfor. Da er det lurt å stille seg med siden til vinduet, og trene på akkurat samme måte med klikker og godbit. Det går også an å avtale med naboer og venner eller andre i familien om de kan komme og gå, stå, springe osv utenfor, så hunden blir vant til alle forskjellige ting og etter ikke så altfor lenge skal det være slutt på den bjeffingen også! :D

Jaja, dette ble i hvert fall et VEEEELDIG langt innlegg, men håper det kan være til hjelp for noen hvis dere trenger å trene bort noen slags bjeffing! Vi får besøk av den samme treneren igjen i august, så da skal hun se hvor langt vi har kommet, og hjelpe oss enda litt videre, så da kan det nok bli et nytt laaangt innlegg med tips… ;D

På torsdag reiser forresten mor og jeg til Barcelona med Marian og tante, så da blir Dixie hjemme med far og Sebastian (til han reiser en tur til Shanghai), og Tessy blir igjen hjemme med resten av den familien! :D Så det blir nok veldig kjekt! Men det blir sikkert ganske stille fra meg i den perioden, også får jeg nok mange kjekke innlegg å lese når vi kommer hjem igjen!

God sommer!