Godt nyttår!

Vi vil ønske alle

sammen et godt

nytt år i 2009! :)

Dixies 1-årsdag! :)

I dag er Dixie (og resten av kennel Fjelldronningens C- og D-kull) ett år! :) Hos oss har hun bodd i 10 måneder, men det føles som om vi har hatt henne MYE lenger... I løpet av dette året har vi rukket å oppleve så mye nytt og spennende, for ingen i vår familie har noen gang hatt hund før... Det kjekkeste er nok alle de nye menneskene og hundene vi har møtt, og alt det vi har lært om hunder som vi aldri engang hadde hørt om før! Vi får jo til og med hilst på mange av naboene våre som vi aldri hadde møtt før, fordi de kommer bort og vil hilse på Dixie... :)

Uansett, i dag er det som sagt 1-årsdagen hennes, og hun virker utslitt etter en dag fylt med lek og presanger. Alt begynte i morges da vi stod opp. Dixie fikk være ute i hagen en liten stund mens vi spiste frokost, men etter en liten stund kom hun inn igjen og da fikk hun første presang: en pipeball! :) Hun sprang rundt med den i huset og peip og peip, og hadde det visst veldig kjekt! Hun fikk også nye skåler i stativ, 100 godbitstenger (som hun så vidt fikk begynne på i går), potesokker som hun kan ha i snøen på Hovden, og til oss selv hadde vi kjøpt en slags "godbitpose" som kan være grei å ha inni en lomme eller noe sånt når vi trener...

Jeg og Dixie gikk også en tur rundt Vannassen, men vi møtte faktisk bare én hund her hvor vi alltid pleier å møte så mange! :) Etter omtrent 45 minutter var vi hjemme igjen, for det var ikke så veldig lenge til Ville skulle komme...

Dixie tok seg en hvilepause fram til i 3-tida, for da hadde vi avtalt at Berit og Ville skulle komme hjem til oss. Og det gjorde de! Dixie var veldig klar i gangen da vi åpnet døra, og Ville kom inn i full fart. I begynnelsen virket det ikke som om de var helt enige om hvem som skulle være "sjefen", men etter en stund, da vi hadde tatt dem ut i hagen og stakkars Ville som var så fint pyntet med sløyfe, hadde fått et lite sår på tunga, var alt i orden... :) Da lekte de og sprang rundt og rundt i hagen en god stund, først bare med hverandre, men etter hvert også med en ball de ertet hverandre litt med... De fikk også litt "myk" mat som de visst likte kjempegodt, og hver sin gang hoppet de opp og stjal maten fra skjeen før vi egentlig hadde gitt den til dem... :)



Til slutt ble det litt kaldt ute, så vi tok hundene med oss inn i stedet. Her fortsatte de å leke, men ikke like voldsomt. De hadde visst begynt å bli litt utslitt nå, men greide liksom ikke helt å roe seg ned... :) Dixie fikk også en presang av Ville, en fin stoffand med forskjellige pipelyder alt etter hvor du trykket på den! Smålekingen holdt de på med hele resten av tiden mens Berit og Ville var på besøk. Vi hadde det veldig koselig og det så ut som om hundene også hadde det kjekt, selv om de sikkert kunne tenke seg å sove litt begge to innimellom, uten at de fikk det helt til... :)

Da Berit og Ville etter nærmere 3 timer gikk hjem igjen, var Dixie HELT utslitt, og det er hun ennå. Akkurat nå ligger hun på gulvet bak stolen min med øynene igjen og sover... :) Vi fikk også en telefon om at Marian og Tessy hadde lagt en presang til Dixie i postkassen vår. Dixie var for utslitt til å pakke den opp selv, så jeg hjalp henne litt. Dette var en annen fin fugl som kunne pipe. Dixie prøvde begge lekene sine, men hun var visst altfor trøtt, så hun fant et sted å legge seg i stedet, lekingen får vente til hun blir mer våken... :)

Vi kjøpte forresten også et veldig trygt og fint Hercules bur til bilen i dag! Vi var på dyrebutikken i går, og siden de uheldigvis skal legge ned var alle varene nedsatt med 30 %, og det betyr jo ganske mye på et bur til rundt 3800 kr... :) Mor og far greide ikke helt å bestemme seg for om de hadde råd til et sånt bur, men etter å ha tenkt seg om, fant de ut at det var så trygt og godt for Dixie at de kjøpte det likevel... Dette var den største og fineste dyrebutikken her i nærheten. Hunder kunne være med inne og de hadde MYE forskjellig av både bånd, leker, mat, seler, godbiter osv, så det er veldig dumt at de skal flytte avdelingen til Østlandet i stedet... :( Men jaja, vi benyttet oss i hvert fall av butikken så lenge som mulig (i dag var siste dag), og Dixie fikk derfor en litt forstørret bursdagspresang, noe hun sikkert var ganske fornøyd med... :)

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 1-årsdagen til hele kennel Fjelldronningens C- og D-kull! :)

Dixies dag får dere høre mer om senere,
for den har jo bare så vidt begynt ennå...

Tessy, Tessy og enda mere Tessy! :)

I det siste har Dixie fått leke med Tessy hver eneste dag, og det virker som om hun har likt det veldig godt!

På andre juledag var det familieselskap hos oss, og da var selvfølgelig Tessy blant de inviterte. Vi holdt Tessy og Dixie på hver sin side av bordet mens vi spiste, men etter en stund tok Marian og jeg dem ut i hagen slik at de fikk leke... Far hadde ryddet opp i ledningene til lysene på buskene, så de snublet ikke i disse og de fleste hullene der de kunne springe ut på veien var tettet. De sprang og sprang og lekte og lekte, men til slutt ble det så kaldt at vi ble nødt til å gå inn igjen... Selv om de ikke fikk leke så kjempelenge, virket de egentlig ganske fornøyde. Tessy ble igjen med alle de andre, mens Marian og jeg tok med oss Dixie et annet sted i huset, slik at de i hvert fall skulle slippe å være i nærheten av hverandre. Hvis de ser hverandre greier de ALDRI å roe seg... :)

I går bestemte vi oss for å ta hundene med i en barnehage som ligger veldig nær oss, og som (heldigvis) ikke har noe forbudskilt mot hund... Det er litt lenger å gå for Marian og Tessy, så vi møttes rett ved barnehagen før vi gikk inn. Dixie har vært her før noen ganger, men da har hun vanligvis vært alene, så hun ble visst veldig glad da hun fikk ha med seg Tessy! :) De sprang rundt og rundt barnehagen, opp og ned på noen hauger, gjennom tunneller og hadde det kjempekjekt! Jeg og Marian prøvde også å gjemme oss av og til, men Tessy og Dixie fant oss med en gang... Etter omtrent en time i barnehagen var farten mye mindre, og det begynte å bli veldig kaldt på hendene og i beina, så vi bestemte oss for å gå hjem igjen... :)

Marian kom tilbake til oss om kvelden for å overnatte, uten Tessy denne gang... Men Dixie var veldig fornøyd med dette besøket også! Hun la seg på ryggen for at Marian skulle klappe henne på magen, hun krøyp oppi fotenden av senga til Marian når vi la oss, og hun kom oppi senga midt mellom madrassene om morgenen for å vekke oss, ca. 5 minutter før vi hadde tenkt å stå opp for å se litt julemorgen... :)

Men også i dag fikk Dixie leke med Tessy! Mor, far, Marian, Dixie og jeg kjørte innom for å hente Tessy før vi kjørte til en stor sandstrand uten båndtvang på denne tiden av året, men her var vi visst ikke alene... Det var MANGE folk og MANGE hunder, så de fikk hilse på ganske mange andre hunder også, selv om det var hverandre de var mest opptatt av... :) De sprang og de sprang både på land og i vannet, opp og ned på hauger og rundt omkring over alt! Det virket som om de koste seg veldig! :) Men også i dag var det veldig kaldt, så etter en god stund tok vi fatt på turen hjemover igjen. Dette var en ganske mye roligere biltur enn veien bort, da de helst ville hilse på hverandre med en gang... :)

Uansett virket det som de hadde det veldig kjekt alle tre dagene. Nå er i hvert fall Dixie helt utslitt, og har sovet nesten helt siden vi kom hjem... :) I kveld får vi besøk igjen (av folk uten hund denne gang). Det skal nok ikke være noe problem med Dixie, for det virker ikke som om hun har tenkt å bli så veldig våken på en stund, og hun skal nok få seg en liten tur til før besøket kommer... :)

(PS: Bilder kommer både fra barnehagen og fra stranden i dag, de er bare ikke lagt inn på dataen ennå... :) )

Mine julegaver... :)

Siden dette egentlig er MIN (Dixies) blogg, tenkte jeg at det var på tide at jeg skrev et lite innlegg selv... :) Siden det jo nettopp har vært julaften, kunne det jo være at noen var interessert i å se hva jeg fikk til jul! :) Uansett om det er noen som ikke er interessert, legger jeg ut noen bilder her:


Denne leken fikk jeg av Tessy. Den piper hvis jeg tygger på den! :)
Tusen takk, Tessy!


Denne fisken kunne pipe før jeg ødela den... :(
Jeg fikk den av Sebastian, og den piper faktisk litt fortsatt hvis jeg bare greier å tette hullet!


Her er en julesokk jeg fikk av Ann-Karin, en av Tinas venner. Hun har flyttet til Canada der hun skal bo i to år, så denne julesokken kommer faktisk helt derfra! :)


Dog Spinny! En hjernetrimsleke fra mor og far... :) Den er ganske plagsom for godbitene ligger så godt gjemt... Men hvis jeg bare står på den og tar den med meg rundt omkring og biter litt på den, så pleier jeg å få tak i dem til slutt!


Tina ga meg en Kong Wubba, som visst kan flyte i vannet! :) Vi gikk til Vannassen for å leke litt med den i går, men vannet var så fullt av fugler at vi gikk i hundegården i stedet... :)



Og så fikk jeg selvfølgelig litt godt også! Beinet til høyre er fra Ann-Karin, og den andre fra Tessy... Namnam...



Her er et pipebein jeg fikk i julesokken på julaftens morgen, sammen med mye forskjellig godt. Det varte ikke lenge før det var tre hull i snømannen! Ett i hatten, ett i pakken og ett helt nede til høyre på snømannen... :) Men den er kjekk likevel...

Nå skal vi ha familieselskap, det begynte egentlig klokka 4, men alle har ikke kommet ennå... Og da kommer selvfølgelig også TESSY!!!!! :)

Julaften! :)

I går var det jo som alle vet julaften, og det ble en veldig kjekk dag både for Dixie og for oss andre... Dagen begynte rundt klokka ni da hele familien spiste frokost og så julemorgen. Dixie fikk den siste luka i julekalenderen, og selvfølgelig julesokk samtidig med meg og Sebastian! I sokken lå det blant annet en leke, men det varte ike lenge før det var flere hull i den og den ikke peip lenger... :) Hun fikk også noen godbiter fra sokken, men vi sparte det meste slik at hun kan få den litt og litt.

Etterpå pakket vi inn alle gavene som ennå ikke var pakket, handlet litt, vasket og far tok Dixie en liten tur. Alt dette tok faktisk ikke mer enn ca. 2 timer! :) Så da var det meste av juleforberedelsene ferdig, resten fikk vi gjøre senere... Vi gikk også på et lite besøk til mors tante, Dagny. Dixie var med og oppførte seg (ifølge Dagny) eksemplarisk, hun var snill og rolig og så fikk hun til og med ost! :) Jeg og Dixie tok en ny liten tur mens de andre var på besøk, og så møttes vi alle hjemme til slutt, i ett-tida.

På forhånd trodde vi at gudstjenesten i kirka som vi hadde tenkt å gå på begynte klokka 2, så vi hadde forberedt oss på å kle oss og spise litt i full fart før vi kjørte dit. Men plutselig fant vi ut at den begynte kvart på 3, så da fikk vi jo ganske god tid likevel. Mor dekket bordet, far støvsugde og jeg ryddet et bord som var FULLT av ark... Dixie var ganske trøtt etter to turer, så hun tok seg en liten hvil imens.



Klokka ti over halv tre (litt seint, kanskje?) kom vi oss ut hjemmefra, og rakk kirka så vidt! Siden vi var så seine, hadde de begynt å stue bilene bak hverandre, og vi fikk dermed parkere veldig nær inngangen. I kirka måtte vi stå, men vi så i hvert fall ganske godt! :)

Vavva (farmor) var godt i gang med Ribba da vi kom hjem. Vanligvis pleier vi å feire jul hos henne, men siden hun har flyttet inn i leilighet og vi har fått Dixie, bestemte vi oss for å ha det hos oss denne gangen, men at hun fortsatt kunne lage ribba.

Før Mya (mormor) og Øy kom, gikk Sebastian en tur med Dixie, og så var alle klar til å spise rundt klokka fem. Dixie fikk en spiselig sko fra julesokken sin, som hun lå og tygde på en stund før hun til slutt sovnet... :)

Etter middag og dessert (med mandel), var det tid for å åpne pakkene! Og det var ikke få pakker under juletreet! Flere av dem var til Dixie, og hun virket veldig fornøyd med alle sammen. Hun fikk blant annet flere leker og bein, en wienerpølse og ny julesokk (uten fyll altså)...



Også vi andre ble veldig førnøyde med gavene vi fikk, og både Mya og Vavva fikk "Unnskyld" pakker fra Dixie, med ting hun hadde ødelagt. Vavva fikk et fint skjerf, og Mya nye øredobber. (Det er ikke sikkert Dixie spiste øredobbene, men hun har stjålet dem flere ganger, og nå er de borte vekk...) Ellers hadde mor og far kjøpt et nytt lite Ixus kamera til hele familien, for det gamle ble ødelagt i sommer og det er veldig praktisk å ha et lite å ta med seg rundt omkring i stedet for alltid å dra på det store... :)

Til slutt sovnet Dixie på den vanlige plassen sin nede i gangen, og jeg måtte faktisk ned og hente henne når hun skulle få flere gaver... :) Hun var visst veldig utslitt etter denne dagen med så mye nytt og spennende!

Lille julaften! :)

I morgen er det julaften, det gleder vi oss veldig til! Men heldigvis har vi denne dagen også, ellers hadde vi ikke akkurat blitt ferdige med det som må gjøres før jul...

I dag skal Marian og jeg gå tur med Tessy og Dixie, og etterpå blir det kakemannbaking. Så det skal bli en koselig dag både for oss og for dem... Ellers må vi pynte ferdig, handle mat, pakke inn presanger og dele dem ut til dem vi ikke er sammen med på julaften.

Som skrevet i forrige innlegg får Dixie julekalender hver dag, og hun sitter så fint og venter dersom vi sier at hun skal få "julekalender". Det ble etterlyst et bilde av dette, og til høyre ser dere altså resultatet... :)

GOD JUL alle sammen! :)
(I tilfelle jeg ikke får tid til å skrive mer før jul, men jeg skal selvfølgelig prøve...)

På Soland!

Fredag ettermiddag reiste mor, far, jeg og Dixie til hytta vår på Soland (rett ved Flekkefjord). Det tar omtrent to timer å kjøre dit, men siden vi stoppet for å handle og kjøpe noen andre ting tok det nok en del lenger tid... :) Dixie var tålmodig, og satt fint og ventet i bilen mens vi handlet. Hun er alltid veldig snill og rolig i bil, og har ingenting imot å kjøre laaange turer... Nesten hele turen lå hun med hodet enten oppå den ene foten min eller rett ved siden av, selv om hun hadde to helt ledige seter for seg selv. Dette pleier hun alltid å gjøre, og det er veldig koselig! :)

Da vi kom fram til tunet der veien slutter pakket vi ut av bilen og startet på turen mot hytta. Det var veldig mørkt ute, men heldigvis hadde vi lommelykter med oss. Også dette tok ganske lang tid, både fordi vi hadde en del å bære og fordi Dixie selvfølgelig måtte snuse over alt langs veien... :) Været var ikke heller så veldig fint, med regn i perioder. (Heldigvis sluttet det verste regnet før vi rakk å komme oss ut av bilen...)

Til slutt kom vi fram, og gikk inn i hytta. Sist gang vi var her hadde vi ryddet vekk alt musegiften slik at Dixie ikke skulle få tak i den, men det hadde heldigvis ikke vært mus siden sist... Dette var også grunnen til at vi reiste hit nå, vi måtte legge ut ny musegift før vinteren.

Vi hadde kjøpt med oss et godt bein som Dixie lå og tygde på store deler av kvelden, men hun var også rundt omkring og inspiserte både hytta og terrassen. Dessverre hadde vi glemt å ta med kamera, men vi fikk tatt noen (ganske dårlige) bilder med mobilen. (Prøvde å få dem inn på dataen, men fikk det ikke helt til. Jeg får spørre far, han får det sikkert til på en eller annen måte...) Ellers gjorde vi ikke så mye mer den kvelden. Om natta var ingen av dørene (unntatt gangdøra) lukket, så hun kunne velge om hun ville være i stua eller på et av soverommene. På rommet der jeg lå var det en ledig seng, og her fant vi henne neste morgen... :)

Far og Dixie gikk en god tur på lørdag morgen, litt oppover fjellet og i skogen rundt hytta. Dixie hadde visst hatt det kjempekjekt, og hoppet og sprunget akkurat som hun pleier å gjøre på Hovden. Etter dette pakket vi sammen tingene, og startet på hjemturen. Vi holdt på å glemme å legge ut musegift, men heldigvis kom far på det akkurat da vi skulle gå... :) Også på veien tilbake til bilen fikk Dixie springe fram og tilbake og rundt omkring i langlina, mens vi gikk på en sti. Hun snuste masse nå også, og tok seg noen småturer ned til vannet for å vasse litt...

Da vi kom tilbake til der vi hadde parkert, gikk vi inni bilen og kjørte hjemover. Dixie var visst blitt ganske utslitt av turen. I hvert fall var hun veldig rolig hele turen hjem...

På Tau og julekalender

Nå var det visst leeenge siden jeg hadde skrevet noe her i bloggen. Det har vært så mye å gjøre i det siste at det har ikke blitt tid... Men nå er alle prøvene på skolen ferdige for i år, og i går var siste skoledag før ferien... :)

Uansett, forrige helg var vi (mor, Dixie og jeg) på besøk på Tau. Hvert år en gang i desember, reiser vi til hun vi var på besøk hos sammen med noen andre, men det var første gang Dixie var med! Vi gikk mange kjekke turer, og tok ganske mange bilder (som jeg skal få lagt ut snart). Det var veldig kjekt å ha Dixie med, for hun var så snill og rolig, og en av de andre vi reiser sammen med, som egentlig er redd hunder, var faktisk ikke så veldig redd Dixie! Hun syntes til og med at det var greit da Dixie kom og la seg ned rett ved siden av henne og lente hodet på beina hennes... :)

Hver dag gikk flere turer, og vi fant en koselig liten sti langs sjøen med mange fine hus og sjøhus som gikk videre innpå en vei som fortsatte nede langs sjøen. Da denne veien også var slutt, fortsatte den innpå en ny liten sti langs vannet som igjen ble fulgt av nye og nye stier bortover. Første dagen visste vi ikke dette, så vi snudde da vi kom til endes av veien... Men dagen etter, da det var litt lysere, oppdaget vi disse stiene. Da var som oftest mor, jeg og Dixie som var med på disse turene, men av og til fikk vi følge av noen av de andre også.

På søndagen gikk vi til en ganske stor park med mange gress og et vann. Her likte Dixie seg veldig godt, og heldigvis brukte vi langlina (noe vi gjorde på alle turene mens vi var på Tau siden vi ikke gikk så mye på bilvei...), for hun sprang i full fart rundt omkring, og hvis vi hadde hatt kort bånd, hadde det ikke vært lett å gå tur med henne! Vi fulgte en sti, eller egentlig: vi gikk ved siden av en sti, og brukte den bare bittelitt av og til for å krysse den... :)

Dixie oppdaget også tre fugler som svømte på vannet, og hun ville absolutt bort til dem. Hun dro og dro for å komme seg bort, og prøvde å rykke til for å få litt bedre fart, men vi greide så vidt å holde henne igjen! Heldigvis... :)

Ellers er hun veldig fornøyd med julekalenderen sin, med forskjellige godbiter hver eneste dag! (Noen er lika også, da...) Når vi spør henne om hun vil ha julekalender, setter hun seg fint ned ved siden av kalenderen og venter på at vi skal åpne den til henne... Hva hun skal vå til jul, har vi ikke helt bestemt enda, men julesokken er i hvert fall klar... :) Itillegg nærmer det seg 1-årsdagen hennes, så vi prøve å finne på noe kjekt da også! :)

Lapphundtreff! :)

I går var det lapphundtreff her i Stavanger! Vi møttes klokka 15 på Hellestøstranda der det ikke er båndtvang på denne tida av året... I begynnelsen var vi litt usikre på om vi hadde kommet til rett sted, for det er sjelden vi er på denne stranda, og vi så heller ingen lapphunder i nærheten. Men plutselig kom det en liten finsk lapphundvalp ut av en av bilene, og det kom flere og flere etter hvert...

Til sammen var det 11 hunder, 10 finske lapphunder og én liten svensk lapphundvalp på 4 måneder... Det var en del finske lapphundvalper også, tre tror jeg det var, som var tre dager eldre enn den svenske. De var søsken, og kom alle sammen fra Lappehiets C-kull som ble født 9. august.

I tillegg var alle Dixies beste finsk lapphundvenne til stede, både Ville, Maila og Emiro. Dixie og Ville var sammen hele tiden, og det virket nesten ikke som om de hadde fått med seg at de faktisk var på et treff... :P De sprang rundt omkring i sanden på stranda, badet litt innimellom og av og til lekte de litt med noen av de andre også, spesielt valpene på 4 måneder var kjekke å leke med...



Også Eva fra Lappehiet kom helt fra Karmøy til Stavanger for å være med på treffet, og hun hadde med seg to av de tre hundene sine, Mohkki og Käimo. Mohkki var moren til alle de tre valpene på treffet (ikke den svenske lapphundvalpen, selvfølgelig...) og Käimo var sønnen hennes. Det var også to andre hunder på treffet som vi aldri hadde sett før. Disse hundene var også fra Lappehiet, så det var mange hunder fra denne kennelen med på treffet... :) Rett før vi skulle gå tok de oppdretterbilde med Eva og hennes hunder, pøuss alle valpene og hundene som var født hos henne.

Etter omtrent 1 1/2 time, ble det for kaldt å være ute lenger. Alle gikk tilbake til parkeringsplassen og kjørte hjem. Det var et veldig kjekt treff, med mange kjekke mennesker og hunder. Det var gøy å se så mange lapphunder samtidig, og med så mange forskjellige farger! Men det var faktisk ingen brune... :) Vi ble enige om å møtes hver første søndag i måneden framover. Også neste gang skal vi være på Hellestøstranda, men etter hvert får vi se om vi møtes andre steder også... Det var flere som ikke kunne komme på treffet denne gangen, så vi håper de kommer neste gang! :) Det hadde vært kjekt å se hvor mange lapphunder vi kan finne i området!



PS: Se flere bilder på Dixies hjemmeside: www.finsklapphund.no

Villes ettårsdag! :)

Forrige fredag var vi som allerede nevnt på tur med Berit og Ville. Vi møttes ved hundeområdet på Åsen, slik at de kunne springe og leke og bare ha det gøy sammen, det var tross alt Villes ettårsdag! :)

På veien bort kjørte vi innom dyrebutikken og kjøpte en liten gave til Ville, er det bursdag så er det bursdag, og da hører presanger til! :) Dermed ble vi selvfølgelig forsinket i forhold til hva vi hadde avtalt, men da vi kom til dit vi skulle møtes, hadde Berit og Ville heldigvis bare kommet rett før oss... :)

Det var en del hunder på det inngjerede området, men det gjorde ingenting for verken Dixie eller Ville hadde noe imot noen flere gjester i bursdagsselskapet! :) De lekte mest med hverandre, men innimellom måtte de hilse litt på de andre hundene, blant annet en Collie, en Jack Russel terrier og en del andre raser.

Berit hadde tatt med seg en boks mykt fôr og en boks kattemat, og dette delte hun mellom Dixie og Ville. Før hun hadde fått tatt ut en skje til Dixie, når bare Ville hadde fått, var Dixie veldig misfornøyd og prøvde å få tak i Villes mat. Etter dette fant vi ut at det var best at de fikk samtidig for å unngå denne matstjelingen, og da gikk alt helt fint! :) Begge var fornøyde, og hadde en super bursdagsfeiring, Dixie trodde vel det var hennes bursdag også... :)

Berit pakket opp gaven til Ville, det var to sorter bein (Dixies favoritter) og en leke. Hun hadde også tatt med seg kaffe og kjeks, så det ble en skikkelig bursdagsfest! Uheldigvis var det veldig, veldig kaldt denne dagen, så etter en god stund tok vi fatt på veien hjem igjen med en trøtt, men fornøyd hund i bilen... :)

Lapphundtreff i Stavanger

Nå skal det endelig være et lapphundtreff i Stavanger! Til nå har de alltid vært så langt unna at vi ikke har kunnet gå på dem, men denne gangen skal vi være med! :)

Treffet skal være den 6. desember klokken 15.00 på Hellestøstranden, og vi håper så mange som mulig vil være med! De som er medlem i lapphundklubben får invitasjon på e-post, men alle som har en lapphundrase kan komme, uansett om de er medlem i klubben eller ikke! :)

Det blir sikkert veeeldig kjekt, og så håper vi selvfølgelig på fint vær! :)

Jippi, endelig snø!

Nå har det kommet snø her også, og det ligger faktisk et tykt lag på bakken også! :) Det begyne å snø litt på torsdag mens jeg var på skolen, men det ble nesten ingenting av det. De jeg kom hjem og gikk tur med Dixie, begynte det å snø mer og mer, og Dixie skjønte visst ikke helt hva det var...

Først, før det hadde lagt seg noe særlig på bakken, prøvde hun å hoppe etter snøfnuggene og fange dem i lufta, akkurat som hun gjorde med fluer, møll og andre små flyvende innsekter i sommer... Etter hvert som det la seg mer på bakken, måtte hun snuse nedi den, og smake litt på den for omtrent hvert eneste steg vi gikk... Det var visst veldig spennende! :)

Dagen etter fortsatte det og snø, og Dixie syntes det var veldig kjekt å springe og snuse i den... I stedet for å gå en lang tur, fant jeg ut at vi heller kunne leke i hagen, slik at hun fikk gjøre akkurat det hun ville i snøen. Vi gikk først en liten runde, men etterpå var vi i hagen en stund og lekte med ball. Det likte hun veldig godt. Hun sprang rundt med ballen i munnen, og passet på at jeg ikke fikk tak i den. Vi sprang rundt og rundt, hun foran og jeg bak. I tillegg sprang hun en del i snøen uten ball, og uten meg bak. Det virket som om hun hadde det veldig kjekt i hvert fall...

Akkurat nå er mor og Dixie ute på en mark, og har det enda mer kjekt og leker og springer i snøen. Jeg har uheldigvis blitt litt forkjølet, så jeg er igjen hjemme... :( Men jeg skal nok bli med ut senere for det er så kjekt å se på Dixie i snøen! Håper den ligger leeenge... :)

PS: I går var Dixie i Villes 1-årsdag på det inngjerede hundeområdet. De hadde det veldig kjekt sammen i snøen, men jeg skal nok få skrevet litt og lagt ut noen bilder fra det også snart... :)

Tessy!!!

I helga, både på lørdag og på søndag, fikk Dixie endelig leke med Tessy igjen... :)
Som jeg skrev sist, skulle Dixie være alene hjemme en stund på lørdag kveld, og det var derfor kjekt både for oss og henne at hun fikk leke med Tessy, og at hun da i tillegg kunne bli trøtt og utslitt til kvelden...

Lørdag ettermiddag/kveld gikk jeg og Dixie en tur, men den ble ikke så veldig lang da jeg og Marian hadde avtalt at de skulle hente meg klokka litt før åtte (jeg skulle overnatte hos dem). Og det stemte, omtrent fem på åtte dinget det på døren, men da jeg åpnet opp stod Marian og Tessy der. Det var nok en kjekk overraskelse for Dixie, det! Onkel Jan skulle bare kjøre og kjøpe mat til Tessy, og så skulle han komme tilbake og kjøre oss hjem til dem.

Siden Tessy visstnok ikke hadde gått så mye tur den dagen, passet det fint for både hun og Dixie med litt leking i hagen i mellomtiden... De hoppet og sprang og lekte så lenge de kunne, helt til onkel Jan kom tilbake. Da måtte Dixie inn i buret sitt, der hun alltid pleier å være når hun er alene hjemme, noe hun sikkert ikke syntes var så veldig kjekt. Hun fikk noen godbiter, nytt vann og mat i buret, pluss selvfølgelig noen leker, slik at hun hadde noe å holde på med da vi gikk.

Søndag morgen, etter frokost, gikk Marian, jeg og Tessy hjem til oss og hentet Dixie. Først fikk de leke en stund i hagen slik at de kanskje kunne bli litt roligere å gå tur med sammen. Det hjalp sikkert litt, men de var fortsatt ganske "ville" og ville hele tiden bort til hverandre... Vi gikk opp til Sørmarka, en skog som ligger ca. 15 minutter å gå fra der vi bor. Her fant vi et sted der det ikke var mulig å se stien, slik vi kunne slippe dem litt fri og de kunne få springe og leke enda mer... Det kom en annen hund også forbi, som ble med på leken en liten stund før han måtte videre.

Etterpå gikk vi litt inn mellom trærne, og bort fra grusstien. Vi fulgte noe som lignet på stier, men som gikk i mange forskjellige retninger, og håpte vi skulle klare å komme gjennom skogen og ned på grusstien som fantes på andre siden... Men det gjorde vi ikke! :) Vi lette og lette, og hadde ikke lyst til å gi opp, men etter en stund fant vi ut at det kanskje var lurest å gå oppover mot stien vi kom fra igjen. Og den fant vi i hvert fall! :)

Til slutt gikk vi hjem igjen, og Dixie og Tessy lekte ENDA mer i hagen mens vi ventet på at Marian og Tessy skulle bli hentet, slik at Tessy slapp å gå helt hjem igjen når hun sannsynligvis var veeeldig sliten...

Alt jeg hadde glemt... :)

Det var visst noen små, men viktige ting jeg hadde glemt da jeg skrev i bloggen i går, så jeg får skrive igjen i dag... :)

For det første har kennel Fjelldronningen (der Dixie er født) fått et nytt valpekull, som ble født den 12. november. Lady Belle er moren, og E-kullet består av seks valper, med fire jenter og to gutter... Lady Belle hadde også kennelens C-kull som bodde hos Fjelldronningen samtidig med Dixie og resten av D-kullet (Ofelias kull). Sissel og Per Sten har laget en egen side på kennelens hjemmeside som heter "Valper nå" hvor det legges ut nye bilder av de søte, små valpene etter hvert. Gleder oss til å se flere bilder av dem!

Ellers har Dixie nå lært kanske godt "Bukk", men dersom jeg sier det litt utydelig, blander hun det lett med "Dekk", for det kan høres ganske likt ut hvis det ikke sies det tydelig nok... :) "Bli" går også bedre og bedre, og det samme gjør innkallingen som jeg skrev om i går... :)

Hun har også funnet ut at det er veldig kjekt å grave i og tygge på gulv, spesielt tregulv der fliser blir revet opp... Også tepper er kjekke å ødelegge, og da spesielt et som ligger på mitt og Dixies soverom... Heldigvis er dette teppet bare lagt der for at gulvet ikke skulle bli helt ødelagt, så det er ikke så farlig om akkurat dette teppet blir revet i stykker... :)

I tillegg har vi prøvd en ny type godbiter som heter "Frolic". Vi hadde hørt om så mange som brukte dette som godbiter, selv om det egentlig er en type fôr og da Dixie fikk smake det av en som er med på mandagstreningene, likte hun det veldig godt så vi bestemte oss for å prøve det vi også... Dette fungerer veldig fint, like fint som magerost og leverpostei på tube, så vi varierer litt mellom disse ulike typene godbit slik at hun ikke blir lei av dem.

Nå nærmer det seg tur med Tessy, det blir nok i ettermiddag, slik at de blir gode og trøtte til kvelden når Dixie blir nødt å være alene hjemme en stund... Men det pleier å gå helt fint dersom hun har gått en tur først, for hun har ikke noe imot å være i buret av og til, bare det ikke blir for ofte og for lenge av gangen... .)

Lenge siden sist...

Uff, nå var det veeeldig lenge siden sist, men det har vært litt travelt på skolen i det siste... Likevel har jeg litt å fortelle om, for Dixie har vi selvfølgelig hatt masse tid til! :)

Lørdag formiddag gikk mor, jeg og Dixie en tur bort til en ganske stor mark, rett ved siden av en fotballbane. Det var ingen folk på noen av disse store gressene, så vi hadde god plass. Vi hadde med oss langlina så Dixie kunne få springe rundt omkring i full fart uten oss på slep. I tillegg trente vi en del på frivillig innkalling, slik at Dixie sprang fram og tilbake mellom mor og meg, og fikk klikk og godbit hver gang hun kom til en av oss. Dette gikk kjempefint! Det så faktisk ut som hun hadde det veldig kjekt også, for hun sprang i full fart mellom oss og med et stort smil. Etter en stund gikk vi hjemover igjen slik at det ikke skulle bli for mye trening for henne. Dette er noe vi trener på ganske ofte både hjemme og på mandagstreningene. Dessuten har vi tenkt å gå til denne marka og trene flere ganger også, for så vellykket trening tror jeg aldri vi har hatt med henne før... :)

De neste dagene skjedde ikke så veldig mye spesielt, bortsett fra at jeg og Dixie en dag gikk tur til hundegården ved Vannassen. Her var det ganske mange andre hunder, blant annet en diger svart og hvit grand danois som Dixie syntes var veldig kjekk å leke med. Når Dixie sprang så fort hun kunne, så det nesten bare ut som om grand danoisen jogget, men likevel så de ut til å ha det veldig kjekt! Denne grand danoisen har vært her en gang før samtidig med Dixie. Da var de ikke så veldig interessert i hverandre, men det var de nå!

En annen dag da mor gikk tur med Dixie om kvelden, møtte de Elvis, en brun og kjempefin mellompuddel som er født bare fire dager etter Dixie. Jeg og Dixie har møtt ham en gang før, men da var vi et sted der det ikke gikk an å slippe dem løs. Denne gangen hadde de sluppet Elvis løs, slik at han og Dixie kunne leke sammen uten å være redde for at de skulle stikke av. (Vi kan ennå ikke stole på Dixies innkalling...) Selv om det var litt urettferdig at én måtte være i bånd og ikke den andre, er nok Dixie også enig i at det var bedre slik enn hvis de ikke skulle fått leke sammen i det hele tatt! :)

Og så var det i dag...
Mor og far skulle reise til en hytte i helga, og kom derfor litt tidligere hjem enn vanlig. Mens de pakket fulgte Dixie etter og dro ut igjen ting de hadde puttet i bager og poser, det var visst veldig kjekt... Men det mest spesielle skjedde da mor holdt på å finne fram ting til å pakke i fra et rom som ligger ganske nær der jeg og Dixie sover. På soverommet har Dixie sin egen madrass, pluss et lite stoffbur og noen leker. En av disse lekene er en rød bamse som ligner litt på en mus, og hver gang mor og jeg har sett at hun holder på med denne bamsen eller vi har lekt med henne med den, har vi kalt den for "mosen". Da mor holdt på å finne fram bager og sånt fra rommet nesten ved siden av, spurte hun Dixie om hun kunne gå og finne "mosen". Egentlig spurte hun bare på tull, for Dixie kunne jo ikke forstå hva hun sa... Rett etterpå forsvant Dixie, uten at mor tenkte noe mer over det. Ikke lenge etter kom hun tilbake og la "mosen" rett ved siden av mor. Da ble hun overrasket, da! (Og jeg også, selvfølgelig, da jeg fikk vite om det...)

Ellers fikk mor en mail i dag fra Anne-Liss. Hun hadde vært i kontakt med hun som bor i Stavanger, og som er med i styret i lapphundklubben. Hun var også veldig interessert i et treff, så vi skal prøve å få det til en helg før jul... :) Det gleder vi oss til!

Framover håper jeg det ikke blir like travelt på skolen, slik at jeg får tid til å skrive litt i bloggen også... :) I morgen skal forresten Marian og jeg gå tur med Tessy og Dixie, så da må jeg i hvert fall få skrevet litt, og kanskje også (hvis været er bra nok) få tatt noen bilder med mobilen som jeg kan legge ut...

Litt av hvert...

Fra onsdag til søndag hadde vi besøk av søskenbarn og onkel fra Belgia, så det har blitt lite oppdateringer i bloggen i det siste. Egentlig har det vel ikke skjedd så mye spesielt som gjelder Dixie i denne perioden heller, men det er likevel noen ting jeg kan fortelle litt om...

Lørdag kveld gikk mor, jeg, Celine og Camilla (søskenbarnene fra Belgia) tur med Dixie. Klokka var ganske mye, kanskje rundt åtte-ni, så det var omtrent HELT svart ute, bortsett fra noen lyktestolper innimellom... Vi gikk til et vann rett i nærheten som heter Vannassen, og da vi hadde gått et lite stykke langs dette vannet, traff vi på et par hekser... (Litt sent ute siden Halloween var dagen før) På avstand så det bare ut som om de var kledd i festklær, men da vi kom bort oppdaget vi at de til og med var malt i ansiktet og at kjolene var heksekjoler!

De spurte oss om vi hadde sett noen andre skumle, men det hadde vi ikke. Vi gikk videre, og snart hørte vi stemmer som kom mot oss. Plutselig dukket Superman opp, og like etter en viking samt flere andre utkledde... Heldigvis ble ikke Dixie redd alle de rare ansiktene og klærne som viftet i vinden, for det gjør hun av og til, men for sikkerhets skyld fant vi en sti som førte oss litt bort fra vannet slik at vi slapp å møte flere... :)



På søndag, da far hadde kjørt gjestene på flyplassen, gikk mor og jeg en tur med Dixie. Denne turen var helt normal, vi møtte noen hunder og gikk litt rundt i gatene rundt der vi bor. Vi tok litt bilder også...

Men i går, derimot, ble en kjekk tur for Dixie. Vi gikk opp mot Vannassen, og da vi kom til en skole, fikk Dixie øye på en bitteliten, men utrolig søt hund av rasen shih tzu. Den het Monty, og var bare omtrent 5 måneder gammel! Dixie fikk leke med den ganske lenge, og de hadde det visst veldig kjekt, så det ut som... :) Mony lignet egentlig litt på et marsvin, bare litt større, og MYE søtere!

Om kvelden var vi på trening. Vi trente litt innkalling, gå fint i bånd, bli også litt småting innimellom. Dixie var ikke så veldig konsentrer, for det var en del bjeffing og andre forskjellige lyder fra hundene rundt oss... Likevel gikk det egentlig ganske greit, spesielt når vi fikk låne Veslemøys ("sjefen" for treningen) tube med leverpostei... :) Det var veldig, veldig, veldig kaldt, så det ble ikke så lang trening. Uansett er vi fornøyde med hva vi fikk til, for dersom Dixie f.eks. reiste seg og hadde lyst til å gå en liten tur mens vi øvde på "bli", ga vi oss ikke, og til slutt gikk det! :)

Maila!

På søndag var mor, jeg og Dixie på tur med Anne-Liss og Maila, en finsk lapphund på litt over to år. Vi har vært på tur med dem en gang tidligere, men det var i slutten av juni, så det var veeeldig lenge siden. Leia, deres andre hund som er en blanding av mye forskjellig, var ikke med denne gangen. Hun hadde nettopp blitt sterilisert fordi hun hadde løpetid så mange ganger i året, og kunne derfor ikke være med på så lange turer og for mye springing.

Akkurat som sist gikk vi til et område i Sørmarka der vi kunne slippe dem fri. De sprang og sprang, og så ut som om de hadde det veldig gøy! Forrige gang hadde Maila og Leia satt Dixie litt på plass før de kunne begynne å leke, men denne gangen var de klare med en gang... :)

Det kom en del andre hunder også på marka innimellom, men de var der bare en liten stund før de gikk igjen. Uansett skulle de lekes med mens de var der, enten de ville eller ei, men hele tiden kunne vi se at Dixie helst ville leke med Maila. Hun fulgte etter henne uansett hvor hun gikk, inn mellom trærne, ut i små vann og mange andre steder.

Vi snakket også med Anne-Liss om at det hadde vært kjekt å arrangere et lite lapphundtreff her i Stavanger, vi har jo gått tur med en del finske lapphunder nå, og vi vet om noen flere, blant annet Mailas bror (eller var det søster???) :) De andre lapphundrasene (svensk lapphund og lapsk vallhund) kunne også vært med... Dessuten bor visst Norsk lapphundklubbs sekretær i Stavanger, så det er sikkert mulig å skaffe en liste over alle lapphundeierne i området gjennom henne. Håper vi kan få det til, det hadde vært kjempegøy, for alle treffene som har blitt arrangert gjennom lapphundklubben til nå, har vært så langt unna oss at vi ikke har kunnet komme... Dersom noen har lyst til å bli med enten dere bor i Stavanger eller har mulighet komme hit, er det veldig kjekt om dere sier ifra enten ved å legge igjen en kommentar her i bloggen, en hilsen i gjesteboka på Dixies hjemmeside eller sender en mail til tina@rossavik.no



Uansett, det var egentlig ganske fint vær da vi gikk tur med Maila og Anne-Liss, så da vi gikk hjemmefra tok vi ikke på oss regntøy. Men mens vi var på området der Dixie og Maila fikk springe fritt, begynte det plutselig å pøsregne. Det haglet også, så vi måtte bare komme oss under noen trær i full fart for å unngå å bli altfor våte... Likevel var det jo helt umulig å holde seg tørr i så stygt vær, så vi ble litt våte. Heldigvis stoppet det opp igjen ganske raskt.

Etter en stund gikk vi tilbake til bilene og kjørte hjem. Med en gang vi kom inn døra her hjemme, hørte vi lyden av pøsregn og hagl igjen, men da hadde vi heldigvis kommet oss inn så det gjorde ingenting! :)

Bilder fra turen kommer snart, men bildene jeg nevnte i forrige innlegg, de mor og jeg tok da vi var på tur en kveld, har på en eller annen måte blitt slettet i kameraet, så de er borte vekk! :)

Endelig fint vær igjen! :)

Nå har det vært stygt vær med masse regn og vind i flere dager! Noen få ganger har regnet tatt en liten pause, men selvfølgelig har det begynt igjen med en gang vi har gått ut... Likevel har vi som alltid vært på tur med Dixie, og det har egentlig vært helt greit dersom været var stygt da vi gikk, for da kunne vi ta på oss regntøy slik at vi slapp å bli våte. Det var værre de gangene vi gikk ut da det ikke regnet, og så plutselig begynte det igjen og vi ble kliss våte...

En av dagene mor og jeg var på tur, og det plutselig begynte å regne, hadde vi med oss kamera og tok litt bilder. Uheldigvis var ikke batteriet ladet, så det tok ikke lang tid før kameraet slo seg av... Likevel fikk vi tatt noen få bilder, og disse skal jeg nok få lagt ut her i bloggen ganske snart...

I dag er det heldigvis fint vær igjen, litt sol til og med! Klokka 12 skal vi gå tur med Anne-Liss og Maila i Sørmarka, og vi får håpe det ikke begynner å regne igjen til da... :)

Høstferie... :)

Nå er høstferien over for omtrent en uke siden. På Hovden hadde vi det veldig kjekt alle sammen, og Dixie fikk gå tur i skogen og elva hver eneste dag (unntatt den dagen vi kom fram, for da var det helt svart ute da vi skulle gå tur...) Hun hadde på seg langline i skogen og sprang rundt omkring over alt: mellom trær, over hauger, rundt busker osv. og den som holdt langlina hadde ikke noe annet valg enn å gå nøyaktig den samme ruta som Dixie hadde gått...

I det siste har hun fått mye magerost på tube som godbiter, slik at vi ikke trenger å bruke så mye tørket lever (som hun ikke er så veldig glad i) eller pølser (som er usunt)... Dixie elsker denne osten, og kommer bort til oss mange ganger mens vi går tur bare for å få litt ost. Det er veldig kjekt at når vi går slike turer som for eksempel på Hovden, at hun frivillig kommer bort til oss av og til selv om hun har det såååå kjekt... :)

Om kveldene gikk vi også en tur langs veiene mellom hyttene. På denne tida var det nesten umulig å se noe som helst, og vi måtte derfor ha med oss lommelykt for å kunne finne veien... Det var veldig koselig å se hvilke hytter det var lys i, og dermed også folk, men det var også mange hytter som hadde utelys på selv om de var tomme.

Første dagen på Hovden, bjeffet Dixie omtrent hele dagen. Dette var jo selvfølgelig ikke så veldig kjekt for oss (og sikkert ikke for Dixie heller), litt fordi det var en ganske ubehagelig lyd, men egentlig mest fordi vi ikke visste hvorfor hun bjeffet. Etter hvert fant vi ut at det kunne være fordi hun hadde så lyst til å gå tur i skogen, for hun vet godt at på Hovden går vi på slike turer, men så var hun ikke helt sikker på om det ble noen slik tur siden vi ikke gikk i skogen den første kvelden da det var svart ute...

Dagen etter, bjeffet hun nesten ingenting, for da hadde vi gått kjekke turer i skogen, og Dixie hadde fått springe rundt med langlina si, opp og ned og fram og tilbake, som hun synes er så utrolig gøy. Hun forstod nok nå at vi kom til å gå tur hver dag, og roet seg derfor ned... (heldigvis!)



Etter at vi kom hjem har det egentlig ikke skjedd så mye spesielt. Skolen er i gang igjen, men Dixie og jeg har likevel gått tur opp til hundeområde to ganger i løpet av uka. Den ene gangen var det mange hunder å leke med, blant annet en Riesenschnauzer og en Beagle, men den andre gangen var det bare Dixie og jeg som var der. Det gjorde visst ingenting, for Dixie sprang rundt omkring, jaget noen fugler og fant litt sorpe hun kunne kose seg i. I tillegg sprang jeg fra henne og da kom hun etter meg i full fart (men de fleste gangene sprang hun bare rett forbi).

I går var gikk jeg og Dixie også en tur opp til sørmarka og fant noen små stier mellom trærne som vi tenkte vi ville prøve. Etter en stund ble det nesten litt vanskelig å finne tilbake til grusstien, men fant vi den snart igjen og gikk hjem igjen. I ettermiddag skal vi sannsnyligvis gå tur med Marian og Tessy - det blir nok superduperkjekt! :)

(PS: Bilder fra Hovden kommer øyeblikk, pluss bilder fra den kveldsturen jeg skrev om for en stund siden, den har jeg glemt litt ut ettter at vi kom hjem igjen fra Hovden...)

På Hovden!

Nå har vi endelig kommet fram til Hovden hvor vi (jeg, mor, far, Mya, Vava og Dixie) skal være helt til søndag. På vei bort hit hadde vi en stopp i Valle (litt under en time herfra) der far skulle på et lite møte. I mellomtiden spiste vi, og tok Dixie på en liten tur rundt omkring i området. Vi hadde ikke vært andre steder enn på bensinstasjonen før, så det var kjekt å se hvordan det så ut der.

Men nå er vi i hytta, og Dixie er allerede ute på terrassen og koser seg med et nytt bein. Av og til vil hun faktisk inn i noen få sekunder, og da gir hun fra seg et bittelite bjeff. Det samme gjør hun når hun vil ut igjen. Vi har lekt med den faste "Hovdenballen" på terrassen (den hun fant selv mens hun og mor var på tur her på Hovden en gang), og hun har vært en tur oppe på loftet for å se om hun tilfeldigvis kunne finne Tessy der (hun og familien bodde der oppe en liten uke i sommer...) Senere i kveld skal vi gå en tur langs elva og i skogen bak hytta. Det gleder nok Dixie seg til!

Ellers har det egentlig ikke skjedd så veldig mye i det siste. I går var Marian hjemme hos oss, med meg og Dixie... Tessy var ikke med for hun hadde akkurat vært på tur, og ble derfor igjen hjemme for å hvile seg. Likevel gikk vi en tur med bare Dixie, og det var MYE enklere enn å gå med begge hundene for da skal de bare bort til hverandre og småerte og leke hele tiden...

Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen av høstferien, og da skal vi finne på mye kjekt både for oss og Dixie her på Hovden, med både turer, trening, leking og mye annet... :)

Kveldstur, Tessy og mandagstrening...

Søndag kveld var mor, jeg og Dixie en kveldstur rundt omkring i nærheten av der vi bor. Mens vi gikk ble det mørkere og mørkere, og til slutt var det nesten helt svart. Mor hadde tatt med kamera, så vi fikk noen koselige kveldsbilder i mørket (blir lagt ut her så fort som mulig). Vi gikk opp til Vannassen, rett i nærheten av det hundeområdet jeg har skrevet om tidligere.

Her hørte vi en høy musikk. Først trodde vi at det var en bil som kjørte forbi, men da musikken fortsatte en stund fant vi ut at det måtte være noe annet. Jeg hadde lest på plakater at det skulle være sirkus i Stavanger denne helga, men var ikke sikker på hvor det skule foregå. Men siden det var så mye musikk, tenkte vi at de kanskje holdt på i hundeområdet. Vi gikk bort for å sjekke, og det gjorde de! På rekke og rad stod det mange trailere, og et stort sirkustelt var plassert midt på området.

Dixie hadde som vanlig veldig lyst til å gå inn for å se om det var noen kjekke hunder hun kunne leke med, så hun dro meg i full fart nedover en skråning som var full av store vanndammer etter at det hadde regnet så mye den siste tiden. Til slutt, da hun forstod at hundeområdet var opptatt, greide vi å få henne med oss videre og gikk hjem igjen. Uansett var det veldig koselig å gå tur når det var så mørkt ute, for når det ikke er ferie pleier mor å ta denne kveldsturen alene...

I går formiddag tok Marian og jeg oss en tur med Tessy og Dixie. Vi møttes på den vanlige plassen, og da hundene kun har vært sammen på treninger i det siste, var de helt ville da vi møttes. De hoppet over og under hverandre midt på fortauet, og prøvde så godt de kunne å få lekt litt, men med bånd på var det ikke så lett...

Etter at de hadde fått hilst (og lekt), begynte vi å gå. Vi gikk på en sti forbi noen blokker, men siden Tessy og Dixie fortsatt hadde veldig lyst til å leke, ble vi dradd ut på gresset langs stien og jeg mistet skoen på den ene foten og trødde rett i sorpa med den andre (PS: Crocs er ikke tette...). Plutselig fikk vi øye på en fotballbane litt lenger borte på stien, og den var ehlt tom. Her slapp vi dem litt fri, slik at de fikk lekt en stund og kanskje kunne bli litt roligere videre på turen.

Det hjalp en del, men de fikk leke flere ganger underveis, på et stort gress langs veien og på selve Vaulen badeplass, på en del av stranden der det pleier å være lite folk. Selvfølgelig var det ikke mange folk noen steder på stranda denne dagen, men der Tessy og Dixie fikk slippe fri var det ingen... :) Da de hadde fått badet og lekt en lang stund, tok vi på dem båndene igjen og gikk hjem.

Om kvelden var det tid for mandagstrening igjen, men Marian, tante og Tessy ble igjen hjemme på grunn av en familiebursdag. Men mor, jeg og Dixie gikk likevel, og da vi kom dit vi trodde vi skulle være (det foregår på fem ulike steder, og dette var det siste av dem), var det ingen der. Vi kjørte litt rundt for å se om vi kunne se en annen inngang til skolegården der vi skulle trene, men det eneste vi fant var en innkjørsel for sykebiler og lignende. Vi lette og lette, og til slutt kom endelig Emiro med eiere, og de fortalte oss at de bare pleide å bruke denne inngangen (det var jo etter skoletid...). Vi kjørte inn, og etter en bitteliten stund kom også Veslemøy med hunden Oscar. Veslemøy er instruktør ved Fokus hundeskole, og i tillegg "sjef" for disse mandagstreningene.

Under treningen denne gangen slo vi oss sammen med Veslemøy og trente på passeringstrening. Hennes hund blir aggressiv dersom han møter en hund, mens Dixie bare vil leke og nekter å gå forbi den andre hunden. Dette var derfor en veldig nyttig trening for begge to, og det gikk veldig fint. Vi trente denne øvelsen det meste av tiden, men vi tok også noen runder med frivillig innkalling før vi til slutt kjørte hjemover for å få varmen i oss igjen etter en iskald trening! :)

Masse rart! :)

Det har skjedd mye spesielt (både kjekt, morsomt og skummelt) i høstferien allerede, så nå må jeg visst bare fortelle litt! :)

Lørdag morgen, da vi skulle til å stå opp og Dixie allerede var våken og sluppet ut av soverommet, hørte vi plutselig en lyd. Det hørtes ut som om Dixie hadde funnet seg en eller annen ting, og gikk litt rundt i stua og bar på det. Mor syntes det hørtes ut som en kleshenger av tre, mens jeg tenkte på en flaggstang (slike som man bruker i 17. mai-togen), men egentlig trodde vi det måtte være noe annet...

Til slutt gikk vi for å se hva det kunne være. Først så det ut som en lang pinne, men etter hvert oppdaget vi at det faktisk var en list! Hvor den kom fra, visste vi ikke, men etter en tur rundt i stua for å se hvor det kunne mangle en list, fant vi ut at den måtte ha satt fast på en kommode! Det var litt vått på gulvet ved siden av kommoden (sannsynligvis spytt), og noen tyggemerker på listen som gikk andre vei, så det var ingen tvil om at det var her den kom fra! :) Hun hadde ikke det minste lyst til å gi den fra seg, men det gikk greit å få tak i den da vi byttet med litt pølsebiter...

I det siste har hun begynt med litt slikt igjen. Hun tygger på møbler (inkludert kommoder...), smaker på blomster og hopper opp i sofaen der hun vet hun ikke har lov til å være. Dessuten skifter hun nok pels for tida, for når vi børster henne får vi flere børster fulle med pels selv om hun er børstet dagen før! I dag for eksempel, ble faktisk fem eller seks hele børster fullt opp med pels! :)

Men dette var ikke det eneste som har skjedd til nå. I morges, da jeg skulle gå tur med henne, pøsregnet det og var veldig stygt vær. Vi gikk litt oppover veien, og plutselig ble hele veien foran meg lys. Ikke lenge etter, maks ett sekund, kom det også masse, masse torden, og siden jeg er redd lyn og torden fra før (etter at det slo ned i et tre rett ved skolegården for noen år siden), tok jeg med meg Dixie og sprang hjem igjen i full fart. Dette var sikkert ikke så lurt, for Dixie begynte å bjeffe på tordenet, og virket ganske redd hun også sikkert på grunn av måten jeg oppførte meg på, men jeg kunne ikke noe for det! Heldigvis hadde vi ikke kommet så langt hjemmefra, så det tok ikke lang tid før vi var inne igjen!

Dixie ville ikke roe seg ned igjen med en gang, så jeg trente henne litt i "kontakt", "bli" og de vanlige kommandoene som "sitt", "dekk", "gi labb" og "give me five", for å få henne til å tenke på noe annet. I tillegg holdt vi en del på med gjemmeleken, og selv om hun ofte lurte veldig på hvor jeg hadde gjemt meg og kikket seg rundt i alle retninger, fulgte hun stemmen min og fant meg hver eneste gang! :)

Likevel fikk hun ikke til å være stille, og hun sprang rundt i huset og bjeffet. Nå hadde regnet gitt seg litt, så far åpnet terrassedøra og slapp Dixie ut i hagen. Men hun hadde visst ikke tenkt å være i hagen, så hun smatt ut gjennom hekken og videre oppover veien. Far fulgte heldigvis etter henne, og så at hun gikk ut og inn av forskjellige hager og i en hage noen få hus oppfor oss greide far å få tak i henne. Men her lå det også et dødt rådyr, som visst så ut som om det var revet opp av et dyr eller noe slikt! Dixie hadde ikke turt å gå bort til det. Hun hadde rugget da hun fikk øye på det, og gått rundt det på lang avstand (heldigvis...)

Far visste ikke om de som bodde i huset visste om det, så han bestemte seg for å ringe på døre og fortelle dem om det. Det viste seg at de hadde vært ute på jakt, og kommet hjem en gang i natt og bare begynt litt på det som skulle gjøres med det. Det var ikke tildekket, og både hode og alle andre deler av dyret lå helt åpent på bakken. Uansett var vi veldig glade for at det ikke var en slåsskamp (mellom rådyret og et annet dyr) som hadde foregått der oppe!

Men en annen nyhet, som faktisk er positiv, er at vi har planlagt å endre garderoben slik at Dixie kan være her om dagene når hun er alene hjemme, i stedet for å være i det lille buret i stua. Vi skal fjerne vindfanget og sette inne en dør et annet sted i gangen, slik at det blir som et stort vindfang i stedet. Dessuten skal vi stenge igjen skoene med en skapdør (for hun har begynt å ta ut sålene som ligger inne i skoene og tygge dem helt i stykker...). Dette betyr at hun kan ligge på sin vanlige plass under benken nede i gangen hele dagen, for der er det godt og kaldt på bakken, og vi trenger ikke å bekymre oss for hvor mange par sko hun har ødelagt når vi kommer hjem. Hun kan heller ikke få i seg blomster eller noe annet giftig, for disse tingene kan vi bare sette utenfor vindfanget når hun er alene hjemme... :)

Dette var mye å fortelle på to dager, får håpe det ikke skjer like mye hver dag resten ferien! :)

Endelig høstferie... :)

Nå har vi endelig fått høstferie på skolen, så det blir en hel uke med masse tid til Dixie! :)
Vi skal gå turer, trene og selvfølgelig skal også Dixie få leke masse med Tessy, hennes aller beste venn!

I det siste har vi hatt så mye å gjøre på skolen at jeg ikke har fått oppdatert bloggen så ofte, og det har også blitt lagt ut få nye bilder og sånt på hjemmesiden til Dixie (www.finsklapphund.no). Men også dette har jeg tenkt å ordne i løpet av høstferien...

Uansett skal det bli veldig deilig med en uke fri, og spesielt for Dixie skal det nok også bli en mye kjekkere uke en vanlig... (Det håper jeg i hvert fall!)

I kveld har mor, jeg og Dixie vært på tur opp til Sørmarka og hjem igjen, så nå er Dixie utslitt og ligger og sover på en av sine vanlige plasser nede i gangen... :) Hun har også vært ute i hagen og lekt med far, og jeg har trent henne i "kontakt", "bli" og "rull rundt", noe som gikk kjempefint! Så vi er allerede godt i gang med planene for høstferien, og vi får håpe at vi klarer å huske å fortsette med disse aktivitetene litt hver dag... :)

God høstferie! :)

Dyrlegen...

I går var vi hos dyrlegen med Dixie. Grunnen til dette var at hun av og til får en lyd mens hun puster når hun anstrenger seg eller leker med andre hunder, spesielt mens hun er i bånd! Hun har hatt litt av det helt siden vi fikk henne, og nå i det siste har vi faktisk syns at det har vært litt bedre.

Men... på onsdag da vi var med Berit og Ville på tur, ble det mye verre igjen. Dixie hadde dradd veldig for å komme seg bort til Ville, og selv om hun hadde sele på seg i stedet for halsbånd, kom disse lydene. Likevel så det ikke ut som om hun hadde vondt, for hun oppførte seg helt vanlig og pustet uten problemer. Etter hvert forsvant lyden igjen, og da de senere fikk springe løs hørte vi ikke mer til den.

Uansett tenkte vi at det var best å få det sjekket, så vi fikk time hos dyrlegen i går (fredag) klokken halv tre. De sjekket Dixie grundig for å finne ut om det var noe galt. Heldigvis fant de ingenting, men de anbefalte oss å notere ned hver gang hun får denne lyden og så komme tilbake dersom det skjer ganger når hun ikke har halsbånd eller sele på seg slik at de kan sjekke henne ennå nærmere, gjerne med bedøvelse og lungebilder. Noen hunder har visst for eksempel for lang gane, så den kommer litt "i veien" av og til, men dette er heller ikke farlig.

Likevel håper vi selvfølgelig at vis lipper å gå tilbake til dyrlegen, men vi gjør det hvis det er nødvendig... Uansett er vi veldig glade for at de ikke fant noe galt med henne! :)

Ville!

På onsdag var vi på tur med Berit og Ville igjen. Denne gangen kjørte vi til Sørmarka der vi første gang var med Anne-Liss, Maila og Leia, før vi møttes og gikk til området der det er "lov" å slippe hunder løs.

Da vi møttes på parkeringsplassen, måtte det først avgjøres hvem som var sjef. Dette er noe disse to pleier å gjøre, men ingen av dem gjør det med andre hunder de leker med eller møter, så akkurat det er litt rart... Uansett, etter at de var ferdige med dette begynte vi å gå mot stedet der de kunne slippes fri. Vi var egentlig ikke helt sikre på veien, men etter å ha fulgt de veiene vi trodde kunne passe, kom vi faktisk fram på første forsøk! :)

Ville og Dixie hadde det visst veldig kjekt her, slik så det ut i hvert fall for de sprang rundt omkring på marka og lekte masse. Det stakk også noen andre hunder innom av og til, men alle disse gikk igjen etter en liten stund. Men Ville og Dixie ble ikke lei av å leke. Noen ganger måtte de selvfølgelig ha noen små hvilepauser, men det var helst en om gangen, og bare til den andre kom og ville leke videre... :)

Til slutt gikk vi tilbake til bilen med to ganske så rolige og snille hunder som sannsynligvis var veldig utslitt av all springingen og lekingen. I hvert fall la Dixie seg ned i bilen omtrent med en gang vi begynte å kjøre, og sov (eller kanskje bare hvilte?) hele veien hjem igjen...

Mandagstrening og sånt

I går var det mandagstrening igjen, men dessverre kunne ikke Marian og Tessy bli med denne gangen... :( Det synes nok både jeg og Dixie at var litt trist, men likevel var det kanskje litt praktisk også slik at Dixie kunne tenke på andre ting enn bare TESSY! mens vi trente... ;)

I stedet for at mor satt i bilen under denne treningen, var hun med på det vi holdt på med. Mor og jeg hadde planlagt at vi kunne trene litt på innkalling, en veldig viktig øvelse for oss. Vi har ikke fått trent så mye på dette ennå, for vi har blitt fortalt så utrolig mange forskjellige måter å gjøre det på at vi har ikke helt visst hvilken vi skulle bruke. Men nå bestemte vi oss for å gjøre akkurat som de som hadde holdt på med hund og trening lenge sa, og så fikk vi se om det fungerte.

Vi begynte med at jeg og mor stod et lite stykke fra hverandre. En av oss skulle rope på henne og så skulle vi belønne henne med klikk (når hun var på mei mot oss) og godbit (når hun hadde kommet helt fram). Men... dette gikk ikke så veldig bra. Det var så mye som skjedde rundt oss i skolegården der vi var i denne gangen, og Dixie hadde ikke planlagt å trene på innkalling akkurat i dag... :)

Heldigvis hadde vi hjelp av en "proff" som kunne vise oss andre måter å prøve å få henne til å komme på. Fortsatt stod vi med samme avstand, men nå skulle vi klikke bare hun så mot oss, og siden hun kjenner lyden av klikkeren ville hun sannsynligvis komme bort til oss slik at hun kunne få godbiten. Og dette virket! Hver gang hun så mot oss klikket vi, og vanligvis kom hun faktisk springende mot oss for å få godbiten hun visste ville dukke opp! Etter hvert prøvde vi også med leking som belønning, og vi byttet litt på disse to metodene for å få henne til å ha lyst til å komme til oss.

Det gikk bedre og bedre hele tiden, og Dixie skjønte visst hva vi ville at hun skulle gjøre. Etter en stund ventet vi også til hun kom lenger mot oss før vi klikket, noe som virket kjempefint, og hun kom fremdeles!

Dette var en øvelse vi kunne trene videre på hjemme, og siden den var så kjekk og vi kunne holde på med den flere personer om gangen, tror jeg nok vi kommer til å trene på dette ganske ofte! :)

Forresten, dersom det tok for lang tid før hun sprang bort til en av oss, prøvde vi etter å ha trent en stund så vidt å begynne å rope på henne, og hun kom i full fart bort til oss for å få godbit eller for å leke! :)

Agility-, utstillings- og lydighetsstevne

I går var mor, jeg og Dixie på agility-, utstillings- og lydighetsstevne. Her skulle Marianne (fra Marnadal) gå agility med den islandske fårehunden sin Ask, og Embla, som Dixie hadde fått leke så mye med sist gang de var i Stavanger, var også med. Da de var på agilitystevne her forrige gang, var den finske lapphunden Mira også med, men hun måtte dessverre avlives i sommer på grunn av epilepsi...

Vi avtale å møtes på Orre hvor alt dette skulle foregå, klokken elleve søndag morgen. Egentlig begynte det på lørdag, men da Ask ikke skulle gå noen løp før på søndagen, var det ingen vits i å være der tidligere enn det. Det vi ikke visste på forhånd, var at det faktisk var to finske lapphunder med på utstillingen, men uheldigvis var de ferdige dagen før...

Uansett, vi avtalte som sagt å møtes klokken elleve, men det var visst lenger enn vi trodde, så vi kom ikke frem før nesten halv tolv. I begynnelsen fant vi ikke Marianne og de to hundene hun hadde med seg. Vi lette og lette, og til slutt fikk vi øye på to islandske fårehunder i et bur, så vi regnet med at dette var Mariannes hunder. Problemet nå var bare at vi ikke fant Marianne, men det tok ikke lang tid før også hun kom gående imot oss.

Hundene fikk hilse på hverandre med en gang. Det virket som om Embla og Dixie kjente hverandre igjen, for de begynte å leke med det samme, selv om de var i bånd... Ask hadde Dixie aldri hilst på før, for han hadde visst trødd på en spiker da de var i Stavanger sist. Men Dixie brydde seg visst ikke om dette, og ville gjerne leke med ham også. :)



Det var et digert område med agilitybaner, lydighetskonkurranser, og utstilling (både ute og inne). I tillegg var det boder hvor de solgte leker, bånd, hundemat, børster osv... Etter en stund var det tid for Asks tredje agilityløp (han og Marianne var allerede ferdige med to løp da vi kom...). Vi satt klar ved siden av banen og fulgte nøye med. Løpet gikk veldig fint, helt til Ask plutselig stoppet opp - han måtte visst tisse... Likevel fortsatte de, og kom i mål etter hvert! :)

Mens vi ventet på at Ask og Marianne skulle gå sitt siste løp, så vi på de andre ekvipasjene og jeg tok masse bilder... :) Det var veldig koselig på dette stevnet, og Dixie og Ask fikk være publikum sammen med oss. Men de var ikke så veldig interessert i det som skjedde på banen, å krangle om pinner, erte hverandre og småleke var visst alt de tenkte på. Endelig var det klart for siste løp, et løp som faktisk gikk ganske så fint (etter det jeg så i hvert fall, men jeg kan jo egenlig ikke så mye om agility...).

Da dette var over, gikk vi likevel ikke hjem med en gang, vi måtte bare se noen få løp til først. Etterpå så vi også litt på de siste utstillingene, der faren til Tessy (Abadessan's Hot Choklate King Oscar) var blant deltakerne. Dessverre fikk han ingen premier akkurat nå, men dette var jo blant de aller siste rundene så han hadde nok fått en del underveis... Til slutt satte vi oss i bilen og kjørte hjem, og etter å ha vært ute i 5-6 timer i strekk med mange nye opplevelser og inntrykk, sovnet Dixie omtrent med én gang bilen startet og vi begynte på turen hjemover...

18-årsdag og mandagstrening

På søndag feiret vi Sebastians 18-årsdag og Myas fødselsdag med slekt og familie. Blant dem som kom var familien Aksland, inkludert Marian og Tessy. Jeg og Dxie var ute i hagen da de kom. Dixie hadde veldig lyst å springe ned til Tessy, men hagen var jo stengt igjen så det gikk ikke... Derfor sprang hun inn i huset og ned i gangen der de kom inn døra akkurat samtidig...

Dixie og Tessy begynte å leke med en gang, men det var en veldig trang og smal lekeplass de hadde funnet seg, så vi tok dem med oss ut i hagen i stedet. Her oppførte de seg som alltid, med springing og leking helt til det var tid for å spise kaker. Da ble Tessy plassert i bilen en stund, mens Dixie ble igjen inne.

Hundene fikk hvilt seg en stund mens vi spiste, men etterpå var det i full gang med leking i hagen igjen. Til slutt ble vi nødt til å la Tessy være i rommet sammen med gjestene, mens Marian og jeg tok med oss Dixie på et annet rom, og var der sammen med henne resten av kvelden... :)

Det virket som om hundene hadde en veldig kjekk kveld sammen (det hadde vi og forhåpentligvis gjestene også), og det var faktisk en god stund siden Dixie og Tessy hadde fått være med hverandre så lenge...

-----------------------------------------------------------------

På mandag begynte mandagstreningen som er til for dem som har deltatt på kurs hos Fokus hundeskole. Stedet treningene foregår varierer, og det fungerer slik at alle hjelper alle i stedet for at det er én kursleder som bestemmer hva alle skal gjøre og hvordan.

Denne mandagen var vi syv deltakere: fire som hadde gått der lenge og som var veldig flinke og hjelpsomme, det var Marian og Tessy, meg og Dixie pluss en mann til med en liten cairn terrier som het Herman.

Først snakket vi om hva vi hadde lyst til å øve på denne dagen. Alle fortalte hva de trengte mest, og da det kom fram at både Marian, jeg og eieren til Herman ønsket å trene på innkalling slo vi oss sammen om dette og fikk hjelp av noen av de som hadde holdt på med dette lenge. De viste og forklarte, og passet på at vi gjorde tingene rikitg. For at de også skulle få trent på det de hadde behov for, byttet de litt på hvem som hjalp oss og hvem som trente sine egne hunder.

Mor også var med, men hun var bare hundepasser for Tessy og Dixie da den andre av dem ble trent. Etter hvert trengte hundene en pause fra innkallingstreningen. Tessy fikk hvile seg litt i bilen, mens Marian og jeg gikk litt rundt med Dixie ute.

Da pausen var over, ville vi trene hundene i å være rolige mens de var sammen. For eksempel at de kunne sitte eller ligge ved siden av hverandre (i hvert fall i nærheten av hverandre) uten å bare ville leke hele tiden. Dette gikk kjempefint. Begge hundene var veldig konsentrerte, og de var mye mer opptatt av oss med pølsene enn av hverandre, akkurat som vi hadde håpet. Vi skal trene mer på dette, og etter en stund klarer vi kanskje å få Tessy og Dixie til å ligge å hvile sammen med hverandre uten å måtte sette dem på hver sitt rom når de har lekt sammen en stund... :)

Uansett gleder vi oss til neste trening, for å få lære nye ting og for å rette opp feil vi gjør enten vi tenker over dem eller ikke... Alle sammen er utrolig hjelpsomme, og de har svar på absolutt alt vi spør dem om! På grunn av dette virker det som om de har utrolig god greie på hund og trening, og det gjør det ekstra kjekt for oss å trene når vi vet at vi gjør det på riktig måte! :)

Jacob

I går kveld var forresten mor også på tur med Dixie. Da de hadde gått i litt under en time, og var kommet nesten hjem igjen, møtte de Jacob og eieren hans.

Jacobs eier var broren til en som bor to hus nedenfor oss, og han var visst på besøk ganske ofte. Dixie ble som vanlig utrolig glad for å få hilse på en ny hund, og for at de ikke skulle springe så mye rundt på veien, ble Jacob og eieren hans med inn i hagen vår der hundene fikk leke og springe og ha det veldig kjekt sammen!

På grunn av bursdagsselskap både i dag og i morgen, og maling av den ene husveggen, var noen av gjerdene tatt bort. Dette gjorde at de fikk mye større plass å leke på, og de sprang til og med rundt huset når de fikk lyst til det...

Jacob er forresten en blanding av border collie og collie. Han er tre år gammel, og har vær modell for Oleana. Glemte dessverre å ta bilder av ham, men det går likevel an å få sett ham på www.oleana.no. Siden han er i nærheten av og til, kan sikkert Dixie få leke mer med ham, og da skal jeg huske å få tatt noen bilder!

PS: I morgen kommer Tessy hit i Sebastians 18-årsdag, så da skal nok hun og Dixie få ha det kjekt sammen... Kennelhosten er også omtrent helt borte, Dixie hoster nesten aldri lenger! :)

To nye finske lapphunder

Nå var det visst veeeldig lenge siden det hadde vært noen oppdateringer i bloggen, men det har egentlig ikke skjedd så mye spesielt heller... :) Dessuten har det vært ganske mye å gjøre på skolen, for alt er gansk annerledes enn jeg er vant med fra ungdomsskolen...

Uansett: I går var jeg og Dixie på tur (det er vi jo hver dag da, men denne var litt spesiell...). Vi hadde hørt om at det bodde noen finske lapphunder i nærheten, to i ett hus og en i et annet. Dette var noe vi hadde hørt om for ganske lenge siden, men en dag da vi (mor, far of jeg) lette etter navneskiltet og huggormtablettene som Dixie hadde mistet kom en mann med en stor, hvit amerikansk bulldog forbi oss. Han stoppet og og det så ut som om han lurte på hva vi drev med. (Det var kanskje ikke så rart for det var nesten helt svart ute, og vi gikk rundt omkring med lommelykter mellom noen trær...)

Mor og far snakket ganske mye med denne mannen, og det viste seg at han lenge hadde hatt lyst til å kjøpe en finsk lapphund. Det hadde det ikke blitt noe av fordi moren hadde nektet ham en hund med så mye pels. Mannen kjente også til disse lapphundene som bodde i nærheten, og han visste faktisk hvor to av dem bodde (de bodde i samme hus...), den andre visste han bare at bodde i omtrent samme område.

Derfor bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne disse lapphundene da jeg gikk tur i går. Selv om jeg ikke var helt sikker på hvor det var, gikk jeg i den retningen og håpte at de var ute slik at jeg kunne se dem. Da jeg hadde gått forbi der jeg trodde de bodde, hadde jeg verken sett eller hørt noe fra dem, så jeg regnet med at de kanskje var inne eller på tur. Men plutselig hørte jeg bjeffing fra et hus litt lenger borte. Der oppdaget jeg en svart, ganske stor hund med halen på ryggen. Det lignet veldig på en finsk lapphund, og da det også dukket opp en brun helt lik hund, var jeg sikker på at det var disse hundene jeg hadde hørt om.

De var veldig fine, og grunnen til at de var så store var at de var hanner. Eierne var også ute i hagen, men jeg snakket ikke med dem for jeg hadde nok med å prøve å få Dixie med meg videre (hun er helt umulig å få forbi andre hunder!). Dessuten bor de jo ikke så langt unna, så kanskje vi går forbi der en annen dag også...

Uansett var det veldig kjekt å få se disse hundene som jeg hadde hørt så mye snakk om, det er alltid kjekt å finne nye hunder av samme rase, spesielt når de bor så nærme!