Sørmarka med Tessy

I går var vi i Sørmarka igjen, men denne gangen var Marian og Tessy også med. Vi hentet dem på veien, men det er ikke så lett å kjøre bil med en hund foran og en i baksetet når de ikke har fått hilse på hverandre... Da prøver de (spesielt Dixie) å komme seg bort til den andre slik at de kan få leke litt, men det går jo ikke an i bil... :)

Da vi kom fram til Sørmarka og gikk ut av bilen, begynte de lekeslossingen sin med en gang! De blir visst aldri lei av å leke, og siden begge to hadde bånd på seg, ble det ganske mye kaos. Da vi skulle begynne turen innover skogen, måtte vi faktisk snurre Dixies bånd tre ganger rundt hodet til Tessy for å få dem fra hverandre! Heldigvis var det ikke stramt...

Å gå med de to hundene var heller ikke akkurat så lett, da de hele tiden prøvde å komme seg bort til den andre. Vi måtte derfor holde båndene ganske korte slik at vi i hvert fall fikk gått litt..

Da vi hadde gått et stykke, men en del snusing og småleking underveis, bestemte vi oss for at de skulle få leke litt sammen uten bånd på et stort, ganske åpent gress. Kanskje de ble litt roligere etterpå, tenkte vi, slik at vi fikk gå litt tur uten helt stramme bånd... De lekte og lekte, sprang etter hverandre og hadde det veldig kjekt sammen! Men etter en stund kom en en annen hund og eierne dens langs stien. Både Tessy og Dixie stoppet opp og begynte å gå mot den, men da vi ropte på dem, kom de faktisk tilbake til oss slik at vi fikk tatt på dem båndene!

Etterpå gikk vi videre, og i hvert fall for en liten stund gikk de uten å dra i alle mulige retninger, de var nok litt utslitt (i hvert fall Dixie... Tessy så ikke særlig trøtt ut, hun ville helst gå innover alle mulige småstier langs grusveien!). Vi møtte flere andre hunder på vei tilbake til bilen, og tok også en test på Tessy og Dixie for å se om de snudde seg og ventet på mor hvis hun stoppet mens vi fortsatte å gå. Dette gjorde vi sist gang da det bare var mor, meg og Dixie som gikk tur, men denne gangen var jo både Marian og Tessy også med, så vi ville sjekke om de merket hvis bare én manglet - og det gjorde de! Begge to snudde seg, stoppet opp og ventet til mor kom tilbake... :)

Da vi kom tilbake til bilen fikk de vann. De drakk og drakk, før vi til slutt satte oss inn i bilen og kjørte hjem. Dette var en mye roligere biltur enn bortturen... :)

Hinnastranden

I går kveld kjørte mor, meg og Dixie ned til en parkering rett i nærheten av Vaulen badeplass. Herfra går det en liten grusvei over til Hinnastranden med masse gress på sidene, og det var på denne stien vi gikk i går.

Vi hadde Dixie i langline, så hun fikk springe og ha det kjekt uten at vi måtte gå og løpe akkurat på de stedene hun var: inni busker, mellom trær, i vannet osv...

Hun møtte mange hunder, joggere og syklister langs veien, men da kortet vi inn langlina sånn at hun ikke skulle følge etter dem... Vi kunne jo ikke vite om de likte hunder eller ikke.

Akkurat da vi hadde kommet bort til Hinnastranden, kom det en høy, tynn, svart og brun hund løpende bort til oss. I begynnelsen kunne vi ikke se eierne en gang, men de kom ganske raskt og passet på hvor hunden deres var. Da denne hunden først hadde møtt Dixie, var han ikke så interessert lenger, men Dixie derimot ville gjerne leke! Hun hoppet rundt ham, og da han gikk ut i vannet, fulgte Dixie etter! Etter en liten stund skulle den høye, svarte hunden og eieren hans gå videre. Han var lydig, og kom når eieren ropte på ham, mens Dixie prøvde så godt hun kunne å slepe seg etter. Hun var ikke akkurat like lydig, nei... :) Men vi greide heldigvis å holde henne fast til de andre fikk kommet seg godt et stykke videre, før vi også begynte å gå.

Stien bort til Hinnastranden gikk videre mot Viking Stadion. Vi gikk litt bortover, men underveis fant vi et stort gress som Dixie fikk løpe litt på. Da vi etterpå skulle gå enda litt lengre på stien, kom den store, svarte hunden tilbake. Igjen ville Dixie leke, men den andre hunden hadde ikke så lyst... Da snudde vi også, og begynte på tilbaketuren mot bilen. Den gikk ganske fint, uten noen spesielle stopp. Vi sprang litt sammen med Dixie, noe hun elsker, før vi satte oss på plass i bilen igjen, og kjørte hjem.

Det skal nok bli mange slike kjekke turer i løpet av sommerferien, og det gleder vi oss veldig til! :)

Dixie og Tessy!

I går kjørte mor Marian, Tessy meg og Dixie opp på det innegjærte hundeområdet på Åsen. Da vi skulle gå og i bilen på vei bort pøsregnet det og var ganske kaldt, så vi måtte kle oss med mer klær og regntøy før vi var klar til å være ute. Men omtrent akkurat da vi kom til hundeområdet, stoppet det å regne og det ble sol i stedet! :)

I begynnelsen var vi helt alene, om Tessy og Dixie lekte og hadde det kjempekjekt. Etter hvert kom en til hund, den var ganske stor og svart, men det gjorde visst ingenting for verken Tessy eller Dixie... De lekte med den også, og løp rundt og så ut som de hadde det veldig kjekt. :)

Etter en stund med leking, gikk Marian, jeg, Tessy og Dixie til Lille Vannassen slik at de skulle få bade litt. Før har jeg alltid trodd at Lille Vannassen er et ganske dypt vann på midten, men hundene vasset langt utover, og vannet ble faktisk lavere da de kom til midten enn hva det hadde vært på veien ut dit. Det er mye sorpe rundt dette vannet, og siden Dixie synes det er veldig gøy å gå i sorpe, ble hun ganske skitten... Men heldigvis gikk hun uti vannet igjen og fikk vasket det meste av seg.

Da de var ferdige med å bade, gikk vi tilbake til hundeområdet. Den store svarte hunden hadde visst gått, men nå hadde det kommet to nye hunder i stedet for. Også disse var store og svarte! Den ene av dem, sikkert en flatcoated retriever, likte veldig godt å være med Dixie, og fulgte etter henne overalt. Men den andre hunden likte å bestemme over hundene som var der, og hvis han ikke var fornøyd, dyttet ham dem ned i bakken... Så det var ikke en så veldig snill hund! Det kom også en liten hund, med litt forskjellige grå og brunfarger, men den var så rolig at den lekte nesten ingenting med de andre hundene, den bare satt og så på... Etter hvert kom også flere hunder, blant annet en border collie og to høye, store, svarte hunder, så det var ganske mange hunder der til slutt!

De lekte lenge med hverandre, sprang og lekesloss, og da vi til slutt kjørte hjem igjen, var Dixie blitt veldig utslitt, og sovnet med en gang! :)

Det er i hvert fall lett å se at Tessy og Dixie liker å leke med hverandre, og det er veldig kjekt, for de kommer nok til å være mye sammen framover i sommerferien! Da skal vi finne på mye gøy! :)

Dixie, Ville og Emiro

Klokken åtte i går kveld, kjørte vi og møtte Ville og Berit på samme sted som sist. Vi hadde også avtalt med en annen familie med en finsk lapphundhann, Emiro, på ca. 1,5 år, som kom litt senere. Før de kom fikk Dixie og Ville lekt masse og til og med badet litt. De brydde seg verken om oss eller om biler eller andre ting rundt dem! Derfor var de nok litt utslitt da Emiro kom, men det så ikke ut til at de brydde seg om det...

Det første som skjedde da vi møtte Emiro og eierne hans, en dame og hennes to døtre på 16 og 14 år, var at båndet til Emiro og Ville viklet seg helt fast i hverandre. De måtte nesten bruke saks for å få dem fra hverandre igjen! Emiros eier på 16 år fikk også hånda fastklemt inni her, og hundene stramte og stramte! Til slutt fikk de dem fra hverandre, og vi bestemte oss for å gå opp til den store, fine marka før de fikke hilse og leke mer, for her kunne vi ta av båndene...

Emiro var veldig opptatt av Ville, så Dixie ble i begynnelsen nesten litt utestengt av ham, men hun ga seg ikke og løp rundt dem og hoppet og beit (spesielt på Ville...). Det så ut som Ville også hadde litt lyst å leke med Dixie, men hun fikk visst ikke lov av Emiro... Etter en stund greide Ville og Dixie å få lekt litt, selv om Emiro fortsatt prøvde å ha Ville for seg selv.

Likevel så det ut som om alle tre hadde det kjempekjekt sammen, de løp etter hverandre og lekte for det aller meste. De ble litt trøtte av og til, og da satte eller la de seg litt ned for å hvile. Men med en gang en av dem var klar til lek igjen, måtte alle bli med!

Etter at hundene hadde fått lekt en stund sammen på marka jeg skrev om sist gang, gikk vi ned en dal. Den var litt mørk og skummel, akkurat som om det skulle bodd en heks eller et troll der... Likevel var den veldig fin, og både Dixie, Ville og Emiro likte godt å klatre på steiner, greiner og andre lignende ting som fantes der. Til slutt endte vi opp ved sjøen, rett ved et lite fyrtårn, der stod vi en stund mens hundene hvilte seg litt. Til slutt gikk vi tilbake til bilen, og kjørte hjem igjen etter et koselig hundetreff for både hunder og mennesker.

Håper vi kan treffes snart igjen! :)
(PS: Dixie sovnet med hodet på fanget mitt i bilen på vei hjemover. Hun legger ofte hodet ned som på bildet nedenfor mens vi kjører, men pleier ikke å sovne hvis vi ikke kjører så veldig langt...)

Sørmarka

I går ettermiddag gikk mor, jeg og Dixie tur i Sørmarka. Dixie koste seg kjempemasse og fikk treffe flere nye hunder, blant annet en valp på 8 måneder som hun lekte med en liten stund.

Over alt var det nye lukter som måtte snuses på, og selv om hun egentlig gikk ganske fint i bånd på stien der vi ville gå, snudde hun plutselig og tok seg en tur inn mellom busker og trær på begge sider av stien.

Hun sprang mye der det var høyt gress, og hoppet akkurat som en kanin! Det var kjekt å se hvor gøy hun hadde det...

Underveis prøvde vi også hva som skjedde hvis mor stoppet opp, mens jeg og Dixie fortsatte å gå. Vi gikk et stykke videre, men så snudde Dixie seg og stod og ventet til mor kom. Etterpå byttet vi slik at jeg ventet, og mor og Dixie gikk videre. Denne gangen fant hun noe veldig interessant å snuse på i veikanten, men plutselig så det ut som hun kom på at jeg ikke var der og gikk tilbake på veien og ventet på meg. Da jeg kom bort til dem gikk hun ut i veikanten igjen for å snuse videre...

Vi prøvde også å gjemme oss, en av gangen, inne i skogen bak et tre. Første gangen, da mor gjemte seg, fant hun henne med en gang. Men da jeg gjemte meg, og hun ble nødt til å gå et lite stykke på veien før hun kunne finne meg, kom det en gjeng med syklister forbi og de ville hun gjerne løpe etter. Mor stoppet henne og da gikk hun rett og fant meg! Det er veldig kjekt å se at hun liker å være sammen med oss, og at hun passer på oss!

I kveld skal vi møte to andre finske lapphunder, og da skal de nok ha det gøy! Håper vi husker å ta med kamera (noe vi ikke gjorde i Sørmarka), slik at vi får tatt noen bilder som kan legges ut i bloggen!

Tilbake på skolen, men ingen eksamen!

Forrige torsdag var streiken over. Da måtte vi rett tilbake på skolen igjen, og jeg har derfor ikke fått skrevet noe nytt i bloggen på noen dager. Vi skulle også ha muntlig eksamen denne og forrige uke, men siden det var streik forrige uke slik at halvparten av de muntlige eksamenene gikk ut, pluss at det var mangel på sensorer, var det bare 24 elever i hele 10. klasse som kom opp i noe som helst - heldigvis var ingen av disse meg!

Likevel må vi gå på skolen slik at det ikke skal være altfor urettferdig for de som har eksamen, men vi gjør omtrent ingenting unntatt å se film... Når jeg kommer hjem har jeg i hvert fall mye ledig tid, og da får jeg god tid til å være med Dixie og gå turer, trene på ulike triks og mye annet. Dessuten får jeg tid til å legge ut nye innlegg her i bloggen, pluss bilder og lignende på http://www.finsklapphund.no/.

Fram til nå har Dixie ikke vært redd for å gå i vanlige trapper, men dersom det er åpent mellom trappetrinnene har hun bare villet gå oppover. Og slik er en halvdel av en trapp i huset vårt, så vi har måttet bære henne ned her hvis vi ville ha henne med oss. Men på lørdag, da mor og jeg skulle gå ut en tur, stod hun som vanlig på toppen av denne trappa og klaget litt. Jeg gikk opp for å si hade til henne, og da stod hun faktisk ett trinn nede i trappa! Jeg prøvde å lokke henne til å gå ned, og det gjorde hun! Siden derre har hun gått opp og ned denne trappa flere ganger til dagen, og det ser ut som om hun syntes det er kjekt å endelig få det til.

Det ser ut som om hun nå har mistet de fleste tennene sine, men plutselig faller det ut en ny, så vi er ikke sikre på hvor mange hun egentlig har igjen...

Sofaen er også fortsatt kjekk å hoppe opp i uten lov, og ofte hvis hun får noe godt som er litt stort og hun må gjemme seg vekk mens hun spiser på, hopper hun opp i sofaen og koser seg her. Etter en liten stund hører vi vanligvis klaging og graving fra stua, og da vet vi at hun har satt fast det hun fikk mellom sofaputene i hjørnet, og får det ikke ut selv... I det siste har hun faktisk vært ganske flink og snur ofte på vei mot sofaen hvis vi roper på henne og sier at det ikke er lov.

Vi gleder oss veldig til sommerferien og til å reise på hundekurs til Trysil. Det blir kjekt - håper vi kan lære mye nytt og spennende! :)

(PS: Bilder kommer!)

På mor sin jobb

Siden det nå er streik på skolen, og jeg har fri, får jeg mye tid til å være med Dixie! Det er veldig kjekt, for da kan vi gå koselige turer sammen og trene litt på lydighet og ulike triks. I det siste har vi øvd en del på "bukk", og i går da vi holdt på, gjorde hun det plutselig helt av seg selv utem at jeg sa noe som helst! Det var veldig gøy, for da forstod jeg at hun i hvert fall skjønner hva vi holder på med når vi trener på slike ting. Så nå skal vi bare fortsette å trene på dette, til hun kan bukke på kommando, og ikke bare når hun vil det selv...

Og hva skal vi øve på etterpå, mon tro? Kanskje rull rundt? Eller på plass? Sitte bamse, kanskje? Vi får se. Men selvfølgelig skal vi også trene på viktige ting som innkalling, kontakt, sitt, dekk, bli osv i tillegg! Håper streiken varer leeenge, så vi får mye tid til å øve på disse tingene!

I dag var både jeg og Dixie med mor på jobb. Vi har fått sele til henne i bilen, så hun slipper å være i bur hvis vi ikke skal så veldig langt, og hvis noen kan sitte ved siden av henne å passe på. Vanligvis er det jeg som sitter ved siden av henne i baksetet, og når vi begynner å kjøre, legger hun seg ganske snart ned med hodet i fanget mitt! Det er veldig koselig...

På jobben sov hun for det meste, men vi gikk også noen turer rundt omkring i området. Hun fikk hilse på mange mennesker - noen hadde hun møtt før, og ble veldig glad for å se igjen, mens andre var helt nye. Vi hadde med det lille buret til henne og noen leker, men dette brukte hun nesten ikke, det var så varmt at hun sovnet med en gang vi hadde vært ute så hun fikk rett og slett ikke tid til å bruke det... :)

En av gangene vi var ute på tur, gikk vi oppover en skråning mellom en del hus, og da vi kom til toppen var det et stort åpent område med masse gress, litt busker og trær. Det var veldig fint her, og det gikk noen stier rundt omkring i gresset. Neste gang jeg og Dixie er med mor på jobben må vi gå hit og med ha med langlina slik at Dixie kan få springe litt mer på egenhånd!

Vi hadde det veldig kjekt på jobben til mor, og det kan godt tenkes at vi blir med flere ganger, spesielt når sommerferien begynner... :)