Dixie, Ville og Emiro

Klokken åtte i går kveld, kjørte vi og møtte Ville og Berit på samme sted som sist. Vi hadde også avtalt med en annen familie med en finsk lapphundhann, Emiro, på ca. 1,5 år, som kom litt senere. Før de kom fikk Dixie og Ville lekt masse og til og med badet litt. De brydde seg verken om oss eller om biler eller andre ting rundt dem! Derfor var de nok litt utslitt da Emiro kom, men det så ikke ut til at de brydde seg om det...

Det første som skjedde da vi møtte Emiro og eierne hans, en dame og hennes to døtre på 16 og 14 år, var at båndet til Emiro og Ville viklet seg helt fast i hverandre. De måtte nesten bruke saks for å få dem fra hverandre igjen! Emiros eier på 16 år fikk også hånda fastklemt inni her, og hundene stramte og stramte! Til slutt fikk de dem fra hverandre, og vi bestemte oss for å gå opp til den store, fine marka før de fikke hilse og leke mer, for her kunne vi ta av båndene...

Emiro var veldig opptatt av Ville, så Dixie ble i begynnelsen nesten litt utestengt av ham, men hun ga seg ikke og løp rundt dem og hoppet og beit (spesielt på Ville...). Det så ut som Ville også hadde litt lyst å leke med Dixie, men hun fikk visst ikke lov av Emiro... Etter en stund greide Ville og Dixie å få lekt litt, selv om Emiro fortsatt prøvde å ha Ville for seg selv.

Likevel så det ut som om alle tre hadde det kjempekjekt sammen, de løp etter hverandre og lekte for det aller meste. De ble litt trøtte av og til, og da satte eller la de seg litt ned for å hvile. Men med en gang en av dem var klar til lek igjen, måtte alle bli med!

Etter at hundene hadde fått lekt en stund sammen på marka jeg skrev om sist gang, gikk vi ned en dal. Den var litt mørk og skummel, akkurat som om det skulle bodd en heks eller et troll der... Likevel var den veldig fin, og både Dixie, Ville og Emiro likte godt å klatre på steiner, greiner og andre lignende ting som fantes der. Til slutt endte vi opp ved sjøen, rett ved et lite fyrtårn, der stod vi en stund mens hundene hvilte seg litt. Til slutt gikk vi tilbake til bilen, og kjørte hjem igjen etter et koselig hundetreff for både hunder og mennesker.

Håper vi kan treffes snart igjen! :)
(PS: Dixie sovnet med hodet på fanget mitt i bilen på vei hjemover. Hun legger ofte hodet ned som på bildet nedenfor mens vi kjører, men pleier ikke å sovne hvis vi ikke kjører så veldig langt...)