Hinnastranden

I går kveld kjørte mor, meg og Dixie ned til en parkering rett i nærheten av Vaulen badeplass. Herfra går det en liten grusvei over til Hinnastranden med masse gress på sidene, og det var på denne stien vi gikk i går.

Vi hadde Dixie i langline, så hun fikk springe og ha det kjekt uten at vi måtte gå og løpe akkurat på de stedene hun var: inni busker, mellom trær, i vannet osv...

Hun møtte mange hunder, joggere og syklister langs veien, men da kortet vi inn langlina sånn at hun ikke skulle følge etter dem... Vi kunne jo ikke vite om de likte hunder eller ikke.

Akkurat da vi hadde kommet bort til Hinnastranden, kom det en høy, tynn, svart og brun hund løpende bort til oss. I begynnelsen kunne vi ikke se eierne en gang, men de kom ganske raskt og passet på hvor hunden deres var. Da denne hunden først hadde møtt Dixie, var han ikke så interessert lenger, men Dixie derimot ville gjerne leke! Hun hoppet rundt ham, og da han gikk ut i vannet, fulgte Dixie etter! Etter en liten stund skulle den høye, svarte hunden og eieren hans gå videre. Han var lydig, og kom når eieren ropte på ham, mens Dixie prøvde så godt hun kunne å slepe seg etter. Hun var ikke akkurat like lydig, nei... :) Men vi greide heldigvis å holde henne fast til de andre fikk kommet seg godt et stykke videre, før vi også begynte å gå.

Stien bort til Hinnastranden gikk videre mot Viking Stadion. Vi gikk litt bortover, men underveis fant vi et stort gress som Dixie fikk løpe litt på. Da vi etterpå skulle gå enda litt lengre på stien, kom den store, svarte hunden tilbake. Igjen ville Dixie leke, men den andre hunden hadde ikke så lyst... Da snudde vi også, og begynte på tilbaketuren mot bilen. Den gikk ganske fint, uten noen spesielle stopp. Vi sprang litt sammen med Dixie, noe hun elsker, før vi satte oss på plass i bilen igjen, og kjørte hjem.

Det skal nok bli mange slike kjekke turer i løpet av sommerferien, og det gleder vi oss veldig til! :)