Hundeluftingsområde

En morgen, da vi satt og spiste frokost, hørte vi at Dixie småbjeffet og knurret litt inne fra stua. Vi lurte på hva det var, og da vi kom inn så vi at det var strykejernet som stod på gulvet hun bjeffet på. Mor gikk bort til det og snakket med det og klappet det, og etter hvert kom også Dixie bort og snuste på det. Etter det har strykejern vært helt greit! :)

En annen morgen hadde vi Dixie på kjøkkenet da vi lagte frokost, for hun hadde fått en kjeks og den ville hun absolutt ha med seg i sofaen og spise, derfor måtte vi lukke døra mellom kjøkkenet og stua. Etter en liten stund begynte hun å pipe, og vi trodde hun lette etter en gjemmeplass der hun kunne ligge og kose seg med kjeksen sin (vanligvis legger hun seg på teppet under et bord i stua). Derfor la jeg ned en myk stolpute på gulvet for å se om hun ligge på denne. Hun gikk rett oppå den, men la seg ikke ned, i stedet for tisste hun! Da syntes jeg litt synd på henne, hun hadde prøvd så godt hun kunne å si ifra om at hun måtte på do, men vi hadde misforstått og trodde hun lette etter et mykt sted der hun kunne kose seg med kjeksen sin! Egentlig var hun jo ganske flink som prøvde å si ifra, og da vi la ned en pute, trodde vel hun det var lov å å gå på do her... :)

I går var vi to ganger på hundeluftingsområdet på Åsen. Første gangen var rundt klokken ni om morgenen, og da var vi helt alene. Det kom forresten en Collie på 1,5 år akkurat da vi skulle gå. Men før dette trente vi en del på innkalling. Vi sprang fra henne og hun kom etter. Hun fikk også snuse og løpe rundt selv, og gjøre litt som hun ville.

Senere på dagen hadde vi avtalt å gå tur sammen med Marian og Tessy, den portugisiske vannhundvalpen som er omtrent så gammel som Dixie. De elsker å lekesloss, og vi bestemte oss derfor for å gå til dette hundeluftingsområdet igjen, slik at de kunne få være frie uten bånd. Dette likte de! Vi var også en tur oppom Lille vannassen der de fikk gå så langt uti de ville for å kjøle seg litt ned. I begynnelsen var vi alene nå også, men da vi kom tilbake fra Lille vannassen, var det en stor puddel der. Etter hvert kom også en beagel(lignende) valp, en mindre puddel, en boxer og to hunder til som jeg ikke vet rasen på. Alle hundene lekte og hadde det veldig gøy sammen en stund, men da vi hadde vært der ganske lenge tenkte vi at det var best å gå hjem igjen slik at hundene kunne få hvile seg litt.

Det var i hvert fall kjempekjekt der, både for oss og for hundene, og vi kommer nok til å gå der ganske ofte slik at hundene får leke fritt uten at vi trenger å være redde for at de stikker av, blir påkjørt eller lignende. Dessuten får de treffe mange nye kjekke hunder, og det liker de utrolig godt! :)