Sportrening på Bråstein

I helga skulle vi resie til hytta vår Hovden igjen, men da vi fikk tilbud om å bli med på sportrening på Bråstein på fredag, ble Hovdenturen utsatt til litt senere på kvelden...

Vi kjørte sammen med den finske lapphunden Dina, på omtrent ett år, og eieren hennes Line. Hun hadde prøvd å gå spor før, og det hadde vært veldig vellykket. Derfor lurte hun på om vi også hadde lyst til å bli med dem, sammen med tre andre eiere og hundene deres. Og det ville vi!

En av dem, Linda, var en slags sjef. Hun fortalte hvordan vi skulle gjøre, organiserte hvem som skulle gå spor når og slike ting. Dixe (og meg og mor) fikk begynne for vi ble hentet etter ca. en og en halv time for å reise til Hovden.

Linda viste oss hvordan vi skulle gjøre. En av oss skulle først leke litt med en leke sammen med Dixie, før samme person tok med seg leken og gikk 30 skritt inn i skogen. (Vi visste ikke at vi skulle bruke leker, så vi fikk låne en...) Her skulle den legge leken fra seg, gå 10 skritt videre og deretter i en stor bue ut av skogen igjen uten å krysse sporet. Da denne personen var ute av syne for den som stod igjen på stien sammen med Dixie, kunne vi sette langlina på selen og sette i gang. Første gang gikk det middels bra. Hun fulgte sporet litt, men plutselig gikk hun en helt annen vei... Hun fant faktisk leken til slutt, men bare snuste litt på den og gikk videre. Da roste vi henne og lekte med leken.

Derfra gjorde vi det samme en gang til, men denne gangen var Dixie kjempeflink. Hun gikk store deler av sporet med nesa ned i bakken, akkurat som hun skal gjøre nå hun går spor! Og hun fant leken igjen! Men ikke denne gangen heller var hun så ivrig da hun fant leken, vi måtte leke litt med henne for at hun skulle bry seg om den...

Tredje gangen var resultatet nesten som første gang... Men denne gangen var det mor som holdt langlina, de andre gangene var det meg, så kanskje hun bare trengte å bli vant til begge to, for vi gjør nok ting på to litt forskjellige måter... :) Hun fant altså leken til slutt, men brydde seg ikke så veldig mye om den hvis ingen lekte med den med henne.

Det var i hvert fall veldig kjekt å få prøve sportrening, og dette skal vi nok fortsette med for vi synes Dixie var veldig flink! :) Vi prøvde på Hovden også, men etter første forsøk satte hun seg litt fast et sted, og tygde derfor langlina rett av... Så denne må vi nok fikse eller kjøpe ny før vi prøver igjen!

Men da mor var ute og gikk tur med henne nedover elva i morges fant hun en ball. Denne holdt hun litt på med, før mor la den til sides og de gikk videre. Da de snudde og skulle gå tilbake til hytta var Dixie veldig bestemt på å gå samme vei tilbake som de hadde gått fram. Hun snuste en del i bakken, og etter en stund fant hun ballen igjen! :) Da ville hun absolutt ha den med seg til hytta, noe hun også fikk lov til. Hun er veldig glad i denne ballen, sikkert fordi hun fant den selv!