I går ettermiddag hadde mor, jeg og Dixie avtalt å møte Anne-Liss og hundene hennes Maila (finsk lapphund) og Leia (blanding) i Sørmarka. I begynnelsen var ikke Maila og Leia så interessert i Dixie, men Dixie ville bare leke med dem... Etter hvert tror jeg hun skjønte at de ikke var like ivrige etter å leke med henne, men hun fortsatte å følge etter dem for å se om de kanskje kunne få lyst til å leke litt snart...
Vi gikk på en sti nedover mot et område der vi kunne slippe hundene løs. De snuste på alt mulig langs stien og vant en liten bekk de kunne drikke av. Etter en stund kom vi til et stort ganske åpent område. Selv om det egentlig var her vi hadde lov til å slippe dem løs, hadde vi gjort det for en stund siden da vi kom til en tynn liten sti der det er vanlig ta båndet av hundene.
Plutselig kom en annen liten hvit hund. Det var en hann på 6 måneder (omtrent like gammel som Dixie), som Dixie lekte mye med. Han var visst kjekk å leke med for han ble med på leken, det ble jo ikke Maila eller Leia... :) Da denne hunden måtte gå videre ville Dixie gjerne bli med dem. Hun fulgte etter dem, men da vi ropte på henne kom hun faktisk! Det er ikke så ofte hun kommer når vi roper på henne, men det gjorde hun denne gangen!
Maila og Leia tålte mer og mer av Dixie etter hvert. I begynnelsen hadde de bjeffet litt på henne hvis hun kom for nærme, men nå lot de henne bare gjøre som hun ville, selv om de fortsatt ikke var å veldig ivrige etter å leke...
Begge disse hundene var utrolig lydige, spesielt Leia. Hun gikk for det aller meste uten bånd mens vi var i Sørmarka, for med en gang Anne-Liss sa et eller annet til henne forstod hun hva det betydde og gjorde akkurat som hun sa. Hun gikk ikke bort og hilste på verken mennesker eller dyr uten lov, og stod og ventet på oss lenger framma på stien hvis hun ble ropt på. Selvfølgelig gikk også hun litt rundt i skogen og snuste mellom busker og trær, men likevel var hun alltid den første som kom tilbake av de tre hundene.
Til slutt gikk vi tilbake der bilene stod parkert. Leia sovnet omtrent på bakken mens vi stod og pratet litt, mens Dixie fortatt bare tenkte på å leke... Maila gikk litt rundt mellom oss, og snuste og gjorde det hun hadde lyst til. Før vi kjørte hjem fikk også hundene litt vann, for de var nok ganske tørste etter all springingen... :)
Vi gikk på en sti nedover mot et område der vi kunne slippe hundene løs. De snuste på alt mulig langs stien og vant en liten bekk de kunne drikke av. Etter en stund kom vi til et stort ganske åpent område. Selv om det egentlig var her vi hadde lov til å slippe dem løs, hadde vi gjort det for en stund siden da vi kom til en tynn liten sti der det er vanlig ta båndet av hundene.
Plutselig kom en annen liten hvit hund. Det var en hann på 6 måneder (omtrent like gammel som Dixie), som Dixie lekte mye med. Han var visst kjekk å leke med for han ble med på leken, det ble jo ikke Maila eller Leia... :) Da denne hunden måtte gå videre ville Dixie gjerne bli med dem. Hun fulgte etter dem, men da vi ropte på henne kom hun faktisk! Det er ikke så ofte hun kommer når vi roper på henne, men det gjorde hun denne gangen!
Maila og Leia tålte mer og mer av Dixie etter hvert. I begynnelsen hadde de bjeffet litt på henne hvis hun kom for nærme, men nå lot de henne bare gjøre som hun ville, selv om de fortsatt ikke var å veldig ivrige etter å leke...
Begge disse hundene var utrolig lydige, spesielt Leia. Hun gikk for det aller meste uten bånd mens vi var i Sørmarka, for med en gang Anne-Liss sa et eller annet til henne forstod hun hva det betydde og gjorde akkurat som hun sa. Hun gikk ikke bort og hilste på verken mennesker eller dyr uten lov, og stod og ventet på oss lenger framma på stien hvis hun ble ropt på. Selvfølgelig gikk også hun litt rundt i skogen og snuste mellom busker og trær, men likevel var hun alltid den første som kom tilbake av de tre hundene.
Til slutt gikk vi tilbake der bilene stod parkert. Leia sovnet omtrent på bakken mens vi stod og pratet litt, mens Dixie fortatt bare tenkte på å leke... Maila gikk litt rundt mellom oss, og snuste og gjorde det hun hadde lyst til. Før vi kjørte hjem fikk også hundene litt vann, for de var nok ganske tørste etter all springingen... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar