Lørdag etter hundekurset i Trysil, 12. juli, kjørte vi en tur innom kennel Fjelldronningen på vei til Hovden. Sissel og Per Sten virket veldig fornøyde med Dixie, og det var kjekt for både oss og henne å se både mennesker og hunder hos kennelen igjen for første gang etter at Dixie ble med oss hjem.Dixie er veldig heldig som har både mor og far på samme kennel, og hun fikk selvfølgelig hilse på dem begge. Først faren (Indy) en stund alene, men etter en stund fikk også moren (Ofelia) komme ut av garden i hagen og hilse på datteren sin. På størrelsen var det ikke så veldig stor forskjell på Dixie og Ofelia lenger, men moren var nok fortsatt et par centimeter høyere.
I begynnelsen knurret foreldrene litt forsiktig til Dixie dersom hun gjorde noe de ikke likte. Men etter hvert tålte de mer og mer av henne. Dixie ville gjerne leke med dem hele tiden. De gikk med på litt lek begge to, men det tok ikke så lang tid før de heller ville ligge og hvile seg på terrassegulvet.
Dixie la seg ned ved siden av dem, men hun prøvde hele tiden å få dem med på litt lek. Hun dyttet dem litt med labben, laget lyder og etter å ha ligget på gulvet i maks ett minutt, reiste hun seg og gikk både rundt og over dem for å se om de nå ville leke.
Men lekingen var de visst ferdige med, så Dixie fant ut at hun heller ville tygge på en planke. Hun begynte i den ene enden, men det tok ikke lang tid før hun ble lei av det, og måtte finne på noe annet å gjøre på.
Likevel så det ut som hun likte veldig godt å få treffe foreldrene sine igjen, og hun koste seg med dem begge. Helt til slutt, omtrent da vi skulle kjøre videre, la hun seg ned under terrassebordet sammen med Ofelia, og ville ikke gå. Men heldigvis greide vi å få henne med oss, for vi kunne jo ikke kjøre til Hovden uten henne!
Det var i hvert fall veldig kjekt å treffe alle sammen igjen, både Sissel og Per Sten, og alle hundene deres! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar