Sørmarka

I går formiddag kjørte vi (mor, far, Sebastian, jeg og Dixie) sammen med begge bestemødrene for å spise middag på Oltedal. Dixie måtte ligge igjen i bilen, men heldigvis var det overskyet og ikke så veldig varmt. Dessuten åpnet vi vinduene, og hun fikk en stor skål med vann. Vi gikk ut og sjekket hvordan hun hadde det innimellom, men hun hadde bare funnet seg en god plass og sovnet... Hun bjeffet ingenting, og var kjempeflink hele tiden. Da vi var ferdige å spise fikk hun også komme ut og lufte seg litt, og etterpå kjørte vi hjem igjen - også nå uten en lyd fra Dixie.

Siden hun hadde vært så flink i bilen, hadde vi også lyst til å være snille med henne, så om kvelden kjørte mor, jeg og Dixie en tur opp til Sørmarka. Vi bestemte oss for å finne det området der vi hadde vært med Maila og Leia, for der kan man slippe hunden løs. Siden vi aldri hadde vært her alene før, var vi ikke helt sikre på hvor det var, men etter en stund (med noen små omveier...) fant vi det! :)

Det var også to andre hunder her. De hadde vært her i nesten to timer allerede, og var derfor ganske utslitt og orket ikke å leke så mye med Dixie. Men Dixie ga ikke opp, hun sprang og hoppet rundt dem for å se om hun kunne få dem med seg, men de orket ikke. Derfor ble hun nødt til å springe for seg selv...

Etter en stund skulle disse hundene gå, og da planla vi at vi også skulle starte på veien mot bilen om ikke så lenge. Vi trente litt sitt, dekk, gi labb, give me five, rull rundt, innkallingo osv. helt til en diger Newfoundlandshund kom gående inn på området. Mor kjente eieren, og han sa at hunden bare var ni måneder gammel, selv om hun var kjempestor allerede! Endelig fikk Dixie en å leke med, og hundene hadde det veldig gøy sammen en stund. Den store hunden siklet en del, så Dixie ble helt våt på hodet, mye våtere enn det hun pleier å bli når hun leker med Tessy! :)

Mens vi var der kom det også to joggere rett forbi oss. Dixie sprang rett foran den ene, og uten å stoppe hoppet han over henne og jogget videre. En stund senere så vi de samme to joggerene på baksiden av en liten haug (fortsatt på hundeområdet), men vi tenkte at de sikkert hadde snudd og skulle jogge tilbake der de kom fra. Plutselig kom de mot oss igjen, og jogget i full fart rett forbi. De fortsatte samme rute, og dukket opp på baksiden av haugen før de igjen kom susende forbi oss. Om de kom flere ganger vet jeg ikke, for da sa mannen med den store hunden at det sannsynligvis kom til å begynne å regne øyeblikk, så vi fortet oss tilbake til bilen og kjørte hjem!