tirsdag 19. august 2008

Ville og Dixie

I går var mor, jeg og Dixie på tur med Ville og Berit igjen. Vi var på den vanlige marka der vi pleier å gå med dem, for da kan de leke, springe etter hverandre og gjøre akkurat hva de vil helt uten bånd!

Vi avtalte å møtes klokka syv, men denne gangen skulle vi møtes direkte på det store gresset slik at mor, jeg og Dixie ble nødt til å finne veien opp dit selv... Men det var i hvert fall ingen problem for Dixie husket det meste av veien, og resten husket mor og jeg.

Da vi kom frem dit vi skulle møte dem hørte vi litt bjeffing fra en eller annen plass i gresset. Plutselig kom Ville hoppende som en kanin ut fra bak noen trær, og sprang mot Dixie i full fart. Og så var de i gang! De lekte og lekte og sprang og hoppet i flere perioder, med noen bitte små pauser innimellom.

Etter en stund gikk vi også ned den mørke, ganske skumle dalen der vi gikk sist gang. Hundene hoppet fra stein til stein og var foran oss hele tiden. Rett før vi kom ned til stien langs sjøen, var det noen gjørmedammer der Dixie absolutt ville gå uti og drikke. Da hun kom opp igjen så det ut som om hun hadde brune sokker på seg... :)

Til slutt kom vi ned til vannet, først til en strand der hundene kunne bade og kjøle seg ned litt. Det vi ikke så med en gang, var at i enden av stranda satt en mann i kajakk som gjorde seg klar til en liten padletur. Men både Dixie og Ville så ham, og de ville gjerne hilse på ham. Heldigvis var dette en hyggelig mann som ikke ble sint når to hunder kom bort til ham uten bånd, noe en del andre sannsynligvis ville ha blitt...

Vi gikk videre langs stien ved vannet. Ville og Dixie var fortsatt ikke ferdige å leke, men de hadde noen små pauser av og til. De fikk møte mange andre hunder på turen, de fleste var faktisk uten bånd, så da gjorde det ikke noe om hundene våre var løse heller. Ville og Dixie lekte mens de fulgte etter oss, og sprang opp og ned av vannet hver gang de hadde lyst på et lite bad.

En stund senere snudde vi og gikk tilbake mot bilen. Nå var klokka blitt over ni, så både Ville og Dixie var nok ganske utslitt etter å lekt og sprunget sammenhengende i nesten to timer! :)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Så fin Ville er!!! Er ho og lapphund? Ligner på min gamle finske spets i farga...
(Dixie er nydelig ho også, altså, det har du vel hørt før)
Har kennelhosta til Dixie blitt bedre nå? Har heldigvis ikke opplevd det på mine hunder, men nå sto det faktisk advarsel i lokalavisa vår - veldig mange hunder har hatt det her i dalen i det siste :(

Anonym sa...

Her er jeg igjen... Har sitti og kikka bakover i bloggen din, fant jo flere bilder av Ville og Dixie ;o)
Det er så fine hunder!!!

Dixie sa...

Ja, Ville er også en finsk lapphund! Veldig fine farger synes jeg også...

Dixie er mye bedre nå, hoster omtrent ingenting lenger og oppfører seg ellers helt normalt. Hadde tenkt å skrive litt i bloggen om hvordan det går med henne, men det har vært så mye å gjøre på skolen denne uka så det får nok bli til helgen... :)