Jippi! Det snør igjen... :)

I går var det som var igjen av snøen her nesten helt smeltet. På bakken var det bare sludd og litt is, så det var kjempevanskelig å gå ute uten å skli eller bli klissvåt. Å skli greide jeg heldigvis å unngå, men våt på beina det ble jeg - to ganger, faktisk... :) Den første gangen var etter skolen da jeg var på tur med Dixie. Jeg kjente raskt at det begynte å komme litt vann inn, og etter en liten stund føltes det rett og slett som om jeg vasset i skoene... :) Men vi gikk og gikk hele tiden, og siden det ikke var så kaldt som dagene før, slapp jeg heldigvis å fryse så veldig...

Den andre gangen var om kvelden, da vi skulle på trening med Dixie. Treningsområdet var også dekket av slaps og is, så det var ikke så enkelt å trene. Instruktørene/hjelperene hadde planlagt å ta litt teori med oss inne i klubbhuset på grunn av været (det hadde begynt å regne også nå), men siden det var noen som ikke hadde med bil til å ha hundene i ble vi nødt til å trene ute hele tiden...

Vi trente mest på kontakt og en ny øvelse de lærte oss "Doggie Zen" som gikk ut på at vi la en boks med et par godbiter oppi og så skulle vi etter hvert kunne trene med Dixie mens denne boksen stod ved siden av med godbit oppi. Og når vi sa værsågod hadde hun lov til å ta den... :) Vi begynte med å holde foten eller hånda over boksen sånn at hun skulle skjønne at hun ikke kunne ta godbitene før hun så på oss og vi sa værsågod. Etter hvert trente vi uten hånd eller fot oppå boksen, men da var vi veldig klar til å ta hånda fram dersom hun skulle prøve seg, og det gjorde hun jo av og til... :) Da hun forstod at hun ikke kom til å få tak i den prøvde hun ikke å ta den like ofte lenger, og det gikk bedre og bedre etter hvert...

I dag da vi våknet hadde det igjen kommet MASSE snø, og det var helt kaos i trafikken... Det snødde og det snødde, og bilene stod i kø på veien på grunn av været, glatte veier og busser og lastebiler som hadde kjørt av veien... Likevel kom vi oss til skolen, selv om det tok litt lenger tid enn vanlig. Vi var litt heldige også, da, for heldigvis begynte skolen litt senere enn klokka åtte i dag så vi slapp all trafikken på vei til jobb, og da vi kom til busstoppet der vi skulle gå på bussen tok det ikke så lang tid før bussen kom. Det var folk på samme stopp som hadde stått der en halvtime da vi kom, men vi trengte bare å vente ca. 10 minutter... :)

Det er jo veldig fint, da, med alt snøen, og Dixie liker det selvfølgelig også veldig godt. Så siden den først har kommet, kan den godt liggen en stund, så slipper vi i hvert fall mer av slapset og isen som var her i går... :)

Sånn så det ut på veien i dag morges! :) (Bildet er "stjålet" fra NRK.no)

Tur og trening

Nå nærmer det seg vinterferie, og det gleder vi oss veldig til! Vår familie pluss "Mya" (mormor) reiser fredag ettermiddag, og på lørdag kommer også tante og Marian med buss og tog... :) De har ikke med seg Tessy, for vi planlegger å gå litt på slalom og hvis da bare Dixie er med kan Mya være igjen på hytta og passe henne mens vi andre går i trekket... Selvfølgelig skal vi også gå mange turer i snøen med Dixie også, forhåpentligvis også skiturer, så Dixie skal få ha det kjekt hun også! :)

Ellers var mor og jeg på tur sammen i formiddag. Egentlig hadde vi tenkt å trene litt på et stort gress rett over veien for oss, men mor skulle plukke noen gåsunger hun hadde sett i går og de var visst et stykke lenger borte enn hun trodde, så da brukte vi heller en mark i nærheten av disse gåsungene til å trene på.

Vi øvde en del på innkalling, og med skinke som godbiter var hun veldig klar for litt trening! :) Hun sprang fram og tilbake mellom oss, og fikk selvfølgelig godbit hver gang hun kom bort! Vi trente også litt bli mens en av oss sprang litt bortover. Den som stod igjen med henne fortsatte å si bli og gi henne godbiter helt til den andre stoppet. Da sa den som stod ved Dixie "fri", og den som hadde sprunget av gårde ropte på henne. Dixie forstod akkurat hva vi ville, og kom bort til den som hadde sprunget av gårde i full fart, helt klar til flere skinkebiter...

Til slutt prøvde vi at bare en av oss sa bli og gikk litt vekk. Deretter skulle samme person si fri og rope på henne for å se om hun forstod det hvis bare én av oss gjorde det. Og det gjorde hun! Skinkebiter var visst midt i blinken for trening med Dixie... :)

Etter en stund gikk vi hjemover igjen. Siden hun hadde vært sååå flink fikk hun snuse en del på veien, men innimellom trente vi også litt "på plass" for å komme litt framover av og til i hvert fall... :)

(PS: Håper å få lagt inn bilder igjen nå snart... :) Vet ikke helt hvordan det går med reparasjonen av PCen, men kanskje far vet hvordan jeg kan få bildene inn på min bærbare PC? Bare sånn at jeg kan få lagt inn bilder selv om den andre er ødelagt...)

Oi, så lenge siden...

Nå har jeg visst ikke skrevet noe på mange dager! Men det har egentlig ikke skjedd noe særlig heller, så jeg har ikke hatt noe å fortelle om...

Jeg kan jo begynne med at PCen med alle bildene våre ikke virker, så jeg får ikke lagt ut noen bilder akkurat nå, eller kanskje fra mobilen, men de blir alltid så uskarpe! :) Far skal fikse den, men han har vært syk han også, så PCen er ikke i orden ennå...

Dessuten har Dixie funnet ut at den ene skinnstolen i stua vår, er veldig deilig å ligge i! Hun får ikke lov til å være i sofaen, siden den er svart med et sånt stoff som pels sikkert ville satt godt fast i, men i skinnstolen der har hun bare fått lov til å være... Hun passer perfekt i en liten krøll oppi der, og hun har full kontroll over hele stua. Jeg tok noen bilder av henne i stolen, meen de får jeg jo ikke lagt ut så lenge PCen er ødelagt... :(

Ellers er jeg hjemme i dag. Forkjølelsen min ble bedre og bedre hele tiden, før den plutselig ombestemte seg og jeg ble syk igjen... Derfor går de andre tur med Dixie, og jeg må være inne... :( Jeg som tenkte jeg kanskje kunne få tatt noen fine snøbilder i dag, men det må jeg få gjort en annen dag heller, i morgen kanskje? Håper ikke snøen forsvinner! (Det er ikke meldt varmt vær med det første, så vi kan jo håpe!)

Neste fredag reiser vi til Hovden, det blir nok kjekt! :) Dixie elsker jo å være ute i snøen,  og der er det kommet over 80 cm nå! :) Ser på internett at de fleste løypene er preparert, til og med de som går rett ved hytta vår! Da skal det nok bli enklere å gå på ski med Dixie enn det sist gang da vi gikk i løssnø og Dixie hele tiden falt gjennom skaren og måtte hoppe opp igjen. Det var sikkert tungt for henne, det! :)

De årlige snøskulpturene i Hovden sentrum er også på plass! Før vinterferien i fjor hadde det vært så varmt en periode, at da vi kom var skulpturene ganske mye smeltet, og ikke så fine lenger! :) Men dette er et bilde jeg fant på ww.hovden.com, og sånn så i hvert fall noen av skulpturene ut da de var ferdige i år... Håper det holder seg kaldt på Hovden fram til vinterferien sånn at vi får se dem hele denne gangen! :)

På Tau

  I helga var mor, jeg og Dixie på besøk på Tau. Vi reiste fredag ettermiddag og planla å ta båten 16.25. Som alltid var vi litt sent ute, og havnet derfor et stykke bak i køen. Båten kom, og bilene begynte å kjøre ombord. Alt så lovende ut, helt til vi var nummer to i køen. Da ble ombordkjøringen stoppet, og båten kjørte avgårde...

Neste båt gikk 17.15, så vi var bare nødt til å vente. Siden båten går fra Stavanger sentrum tok vi med oss Dixie en liten tur i byen imens. Denne gangen var jo butikkene åpne, og det var masse folk og biler i forhold til på søndag... Vi gikk også forbi en statue! Dixie var litt redd, men helt uten å bjeffe eller rygge unna, gikk hun sakte mot statuen, hoppet med forlabbene opp på den lille klossen den stod på, og snuste på den - så det gikk veldig fint! :)

Vi gikk tilbake til kaien til rundt ti på fem, og heldigvis var vi ikke senere for da kom båten! Siden vi var nummer to i rekka, måtte vi jo kjøre ombord med en gang, men båten gikk ikke før kvart over likevel, så vi måtte bare vente...

Til slutt kom vi fram, klokka kvart på seks, og da kom Øy ut på terrassen og tok imot  oss! :) Det var omtrent like mye snø på Tau og hjemme, og det økte på i løpet av helgen. Siden vi hadde gått en tur med Dixie mens vi ventet på ferja, var hun litt trøtt og tok seg en liten hvil mens vi spiste pizza. Men en stund senere, var det tid for å gå ut i snøen!

Mor, jeg og Dixie gikk vår vanlige runde langs sjøen på Tau (vi fant denne veien sist gang, så vi har ikke egentlig gått den så veldig mange ganger...) - i hvert fall var det dette som var planen. Men siden det hadde snødd en del, og alt var hvitt, gikk vi visst litt feil... Vi fant en vei ned til dit vi egentlig planla å gå etter en stund, så det var ikke noe problem. :)

Det snødde og det snødde på fredagskvelden, så både trær, hus, gjerder og veier ble hvite! Derfor ble det jo ikke så mørkt heller... Etter en stund gikk vi tilbake til huset til Øy, der vi koste oss inne resten av kvelden.

Morgenen etter var det på ny tid for å gå ut i snøen, og denne gangen fant vi ruta vi hadde tenkt å gå dagen før - vi hadde nemlig med oss "guide" (Øy). Dixie sprang og hoppet i dette kalde, hvite pulveret, og snuten var vel omtrent ikke over snøen på hele turen!?

Ellers var alle utenom Dixie en tur i sentrum på Jørpeland. Det er tradisjon å gå her hver lørdag når vi er hos Øy, så det måtte vi nesten bare gjøre selv om Dixie ikke kunne være med. Hun var i buret sitt imens, og det gikk visst helt fint det også.

Vi prøvde å gå samme ruta med Dixie om kvelden også, men siden det bare var mor, meg og Dixie, gikk vi jammen feil denne gangen også... Vi gikk enda lenger enn første gangen, før vi til slutt oppdaget at veien stoppet! Heldigvis var d et noe som lignet litt på en sti ned mot sjøen, så vi prøvde den, og vi kom ned til sjøen! :) Da var vi nede på den kjente veien igjen, og visste godt hvordan vi skulle komme oss tilbake.

Dixie elsket snøen, og hadde det kjempekjekt hver eneste gang vi var ute. Søndags morgen (i dag) var vi selvfølgelig også på tur, men denne gangen bestemte vi oss for å gå et litt annet sted enn runden langs sjøen - vi gikk nemlig til Mølleparken.

Her kunne Dixie springe så mye hun ville, og langlina på 20 meter kunne være helt løs uten at vi måtte holde den stramt (som vi måtte langs veien der det kunne komme bilder...). Siden det hadde kommet så mye snø, hav net lina ofte langt under snøen, så vi kunne ikke se hvor den gikk... Dermed visste vi ikke alltid hvor Dixie var heller, men vi visste jo at hun var i andre enden av tauen! :)

Klokka seks tok vi ferja hjem igjen, så nå er vi hjemme! :)
Her kommer litt flere bilder fra turen:

 

I snøen!!! :)

Endelig har vi fått snø her også! Det er ikke så mye, og det er veldig vått, men det er i hvert fall snø! :) Faktisk melder de snø hver dag framover også, så vi får håpe det holder seg en stund...Uheldigvis er jeg blitt veldig forkjølet, og far også var litt syk, så vi var hjemme begge to i dag... Dette var nok Dixie fornøyd med, for da slapp hun jo å være i buret! :) Men det gjorde jo også at jeg ikke fikk gått noen lang tur med henne, jeg var bare litt i hagen midt på dagen... Likevel fikk hun gå på tur, med både mor, far og Sebastian hver sin gang! Men de hadde jo ikke med kamera, så det ble ikke noen snøbilder fra disse turene...

Men jeg tok noen bilder i hagen da vi var ute. Desverre ble de fleste uskarpe og ikke særlig bra, men jeg legger i hvert fall ut noen få av dem...

I morgen reiser mor, jeg og Dixie til Tau for å besøke "Øy" (som vi kaller henne - egentlig heter hun Marit!). Det er her vi har vært et par ganger tidligere med Dixie, og det er mange koselige steder å gå tur! Vi skal nok få tatt en del bilder der, ja! De melder faktisk litt snø også... :) (Men mest sludd... )

Det snør!

I dag da vi våknet oppdaget vi noe litt spesielt - det hadde snødd! :) Bakken var hvit, og snøen hang på alle trærne. Etter å ha vært på skolen gikk jeg og Dixie opp til hundegården der vi skulle møte Ville og Berit. Her har vi ikke vært på tre uker på grunn av Dixies løpetid, men nå er den over så vi kunne gå tilbake dit igjen...

På veien bort hadde vi ganske dårlig tid for vi hadde avtalt å møte dem der klokka 4, men siden klassen var på kino i siste time ble vi forsinket hjem og måtte forte oss opp til hundegården i full fart.

Men dette var ikke helt, for Dixie (som bare hadde vært ute en liten morgentur med far), syntes det var kjempekjekt med snø og stoppet for å snuse hele tiden. Heldigvis syntes hun også det var veldig gøy å løpe i full fart i snøen, så da hun i perioder gjorde dette, fulgte jeg etter for å komme fram så fort som mulig... :)

Etter en stund nærmet vi oss, og da kjente selvfølgelig Dixie seg igjen. Hun sprang nedover bakken mot den lille mot hundegården i full fart, og jeg måtte holde meg fast i hvert tre nedover for å unngå å skli...

I hundegården var det ganske mange hunder, og flere kom mens vi var der. Dixie lekte nok litt med de fleste hundene, men det var Ville som var aller kjekkest! De lekte sammen nesten hele tiden, bortsett fra en periode da en mellomstor, svart hund prøvde å hindre dem... Dette likte de ikke, og de ble begge nesten litt småsinte på denne hunden - de ville jo bare leke! :)

En stund senere kom mor også til hundegården rett fra jobb. Hun skulle hente meg og Dixie, slik at vi slapp å gå helt hjem igjen. Det er jo et stykke å gå, og i tillegg hadde jeg blitt veldig kald i beina etter å ha stått ute så lenge, så det passet fint at vi hadde avtalt det... :)

I ettermiddag var vi forresten på IKEA for å kjøpe noen småting. Og mens vi var der fant jeg ut at vi kunne jo ikke gå hjem igjen uten å ha kjøpt noe til Dixie! :) Hun har ødelagt og mistet så mange av kosedyrene sine, at det måtte nesten bli et nytt kosedyr:

På bussen og i sentrum

I formiddag bestemte mor og jeg oss for å ta med Dixie på bussen til Stavanger sentrum. Hun hadde aldri tatt bussen før, så dette var en helt ny opplevelse for henne! :)

Vi gikk ned til busstoppet, der vi ventet på bussen. Den kom nesten med en gang, så vi slapp å stå der og vente så lenge. Dixie hadde ikke så veldig lyst til å gå om bord med en gang, men vi fikk henne med oss inn, og da var alt greit. Det var heldigvis ikke så mange folk på bussen i dag. Det var jo søndag, og alle butikkene var stengt... Så vi fant en tom plass i bussen med fire seter, to og to overfor hverandre, der Dixie satt i m idten og mor og jeg på hver vår side.

Hun satt helt i ro en god stund, men etter hvert hadde hun litt lyst til å utforske resten av bussen også. Hun hadde jo bånd på seg, så hun kom ikke lenger en rett ved siden av setene, men da fikk hun i hvert fall litt mer plass å snuse på... :)

Etter en stund var i framme i sentrum hvor vi gikk av bussen - Dixie gikk også helt fint uten problemer med å komme av. Vi spaserte rundt omkring langs kaien, i parken, mellom de stengte butikkene opp til Valbergtårnet (et gammelt tårn som også er et utsiktspunkt) og ellers rundt i hele byen...

Det var ikke veldig mange folk her, men noen var det. Vi så et par hunder, og traff en som måtte hilses litt på. I Parken hadde Dixie veldig lyst til å leke litt med duene også, så hun sprang mot dem, og alle sammen flakset opp på en gang og satte seg på et tak...

Det var visst mye å snuse på i sentrum, mange gode lukter som Dixie aldri hadde kjent før. Det var også ting som måtte smakes på, det kunne jo hende de smakte godt! :) I tillegg møtte vi et par skulpturer, som visstnok var veeeldig farlige ifølge Dixie, en jernmann og en hest... De bjeffet hun på og holdt seg helst på avstand,  men hun måtte jo hilse litt på dem ogsp etter en stund...

Til slutt gikk vi tilbake til bussenholdeplassen, og tok bussen hjem igjen. På denne turen var det ikke firerseter, så vi måtte "presse" Dixie inn mellom et tomannssete og ryggen på setene foran. Men det gikk helt fint det også. Hun hadde ikke noe imot å gå på bussen heller denne gang, så hun skjønte visst det at å ta buss ikke var noe skummelt i det hele tatt... :)