I dag har Dixie vært med på litt av hvert. Først var hun som alltid på en liten morgentur med far, før hun måtte i buret mens vi andre var på jobb og skole... Jeg og Sebastian kom hjem i totida, og da virket hun veldig glad for å se oss igjen! Hun ligger alltid i buret og venter, og når vi åpner burdøra og gir henne lov til å komme ut, springer hun bort til oss, går mellom beina, hopper opp og ser veldig fornøyd ut! :)
Etter en stund gikk Dixie og jeg ut, og opp til hundegården ved Vannassen hvor vi ofte går. Her fikk Dixie leke og springe og kose seg med andre hunder, og i tillegg ville hun gjerne hjelpe til med å ordne opp i en liten "diskusjon" mellom to andre hunder. Hun bjeffet litt på dem for å få oppmerksomheten deres, og ville heller at de skulle leke med henne enn å krangle... (Selv om det ikke var helt vellykket...)
Til slutt kom mor for å hente oss på vei hjem fra jobben. Dixie hilste så vidt på mor, men hun var jo så opptatt med de andre hundene der inne, at det var ikke mye tid hun hadde til overs... Derfor ble vi også veldig overrasket da mor ropte på henne, én eneste gang, og hun kom! :) Dessverre hadde vi ikke tid til å la henne få springe tilbake igjen til de andre hundene når hun var så flink, men det virket egentlig ikke som om hun hadde så mye imot å gå hjem.
Vel hjemme igjen tok Dixie seg en liten hvil (ikke lenger enn en halvtime), før vi skulle til veterinæren og ta vaksine! Sist gang var det bare mor som var med henne da de tok vaksinen, husker ikke hvorfor jeg ikke var med, men denne gangen hadde jeg også tid til å bli med, og da ville jeg selvføglelig det.
Det første vi gjorde var å få henne opp på vekta. I begynnelsen hadde hun ikke så veldig lyst til å gå oppå, men da hun først kom på plass satte hun seg ned og brydde seg ingenting. Vekta viste (ca.) 17,8 kg, noe som visstnok var et par kilo for mye... :P Så vi får prøve å kutte litt ned på alle godbitene hun får i løpet av dagen... ;)
Etterpå gikk vi inn på et rom der Dixie måtte oppå et bord. Veterinæren sjekket ører og tenner og resten av kroppen, og alt var som det skulle! :) Deretter var det tid for vaksine! Mor fikk som oppgave å gi Dixie godbiter, og jeg holdt henne i båndet i tilfelle hun plutselig skulle prøve å hoppe ned eller finne på noe for å komme seg unna, mens veterinæren stakk sprøyta. Også dette gikk kjempefint, uten noen som helst reaksjon fra Dixie. Det virket nesten ikke som hun merket at hun ble stukket i det hele tatt! :)
Til slutt skulle vi få klippet klørne hennes. De hadde blitt litt lange for hun liker ikke så godt når vi gjør dette, og da blir det lett utsatt, så vi var usikre på hvor mye vi kunne klippe dem. Vi prøvde samme metode. Mor ga godbiter, jeg holdt og veterinæren klippet. Siden hun ikke er så glad i dette, ble det litt mer sprelling nå, og hun ville i hvert fall ikke ta imot godbiter! :) Likevel gikk det veldig bra når vi holdt henne fast slik at veterinæren fikk klippet uten at det skulle gjøre vondt, så nå er de mye kortere! :)
Vi hadde med kamera for å ta noen bilder, men det glemte vi visst helt ut mens vi var der inne så det ble ikke noe av det... :)
13 kommentarer:
Flinke, flinke Dixie. Kommer på innkalling, selv under lek, er diplomat og skal megle og besøket hos dyrlegen går kjempefint. Dette må ha vært en bra dag både for Dixie og dere Tina (særlig dere kanskje - ikke SÅ gøy å klippe klør for Dixie?!)
Vi har prøvd å la være å gi godbiter innimellom etter at vi kom hjem fra veterinæren, og har funnet ut at vi har nok gitt en del godbiter mer enn det vi tenker over... :) Men det skal endres nå!
Det var jo egentlig en bra dag for både oss og Dixie, selv om Dixie sikkert ikke tenker på kloklippingen som noe kjekt... Men det var nok egentlig godt for henne likevel... :)
Jeg synes Dixie var sååå flink på innkalling. Det skal noe til å få Charlie til å komme når han leker med andre. Og så flink hos dyrlegen,da. Det er ei flink jente som fortjener godbitene sine i dag før slankekuren begynner.
Ja, i dag har hun vær flink og fortjener godbiter! Men vi prøver å minke på antallet allerede nå likevel, tror hun får nok uansett! ;)
Har jo slitt med Maila også når det gjelder vekta, tror hun ligger på en 17-18 kilo nå men hun har vært tyngre. Når jeg kjenner på henne nå så virker hun passe ut, kunne kanskje vært litt slankere men jeg kjenner ribbeina hennes så da er jeg fornøyd. Leia som er et par kilo lettere får like mye mat som Maila. Mener å huske at Dixie er litt mindre enn Maila så hun bør vel veie litt mindre også da :-)
Det gir alltid en god følelse etter et veterinærbesøk når vaksiner er tatt og helsesjekken er bra. Synd at hun ikke liker kloklipp, har dere prøvd dere forsiktig frem. Ta klotanga frem hver dag, løft på foten og gjør et lite klikk med tanga så hun blir fortrolig med lyden, ta gradvis klotanga nærmere labben for hver dag til du til slutt er helt borti kloa uten hun reagerer. Til slutt må hun bli fortrolig med et lite dunk på kloa før dere prøver første klipp. Maila sine klør vokser så lite men jeg klipper hennes to-tre ganger i måneden, så det blir bare noen millimeter hver gang.
Det har gått fint å klippe klørne hennes tidligere, men i en periode rett før hun fikk løpetid gikk hun ofte og gjemte seg for oss. Det var i denne perioden vi prøvde sist gang, men da gjemte hun seg bare enda lenger under en benk så det var helt umulig å få tak i henne... :)
Men allerede da hadde vi somlet litt med kloklippinga, så de var blitt litt lange, og når vi da ikke fikk klippet dem, tenkte vi det var greiest å gjøre det neste gang vi skulle til veterinæren (vi visste det ikke var så lenge til) for å være sikre på hvor mye vi kunne ta uten å klippe nerven... :)
Men det var et godt forslag til hvordan hun kan bli vant til tanga, det skal vi nok prøve på! :)
Høres ut som Marco ikke er så veldig glad i kloklipp, men at han gjør det fordi det må til! Det blir jo mye enklere når han går med på det i hvert fall... :)
Jeg har også brukt metoden som maila og leila beskrev. Det virker veldig bra, og hundene mine bryr seg overhode ikke om kloklipping. Men jeg startet da de var 8 uker gamle, og det gjør jo saken litt enklere. Ellers er det jo ikke noen krise om man må få litt hjelp da...
Det må ha vært kjempegøy for dere å se hvor grei Dixie er på vei til å bli, kommer på innkalling under lek, og oppfører seg så fint på det skumle dyrlege kontoret! Dere kan være stolte av henne ja..skjønne jenta!
Så kjekt for dere :) å oppleve at treningsarbeide med Dixie gir resultater, kommer på innkalling i lek med andre hunder, sååå bra.
He he, din mor og jeg var spendt på vekta til Dixie og veterinærens kommentar, da ble det som Ville mellom l og 2kg for mye. Nå blir det telling av ribbben hos dere også :)
Her i huset er det ikke godbitene som har skylda, men faren i huset som synes at den lille jenta ble så tynn når hun mista vinterpelsen.
Hun har aldri kommet når vi har ropt på henne i hundegården før, så vi ble veldig overrasket da hun bare kom! :)
Ville ser så mye tynnere ut enn Dixie etter at hun mistet vinterpelsen sin, men egentlig var det jo ikke så stor forskjell på dem... Det er nok mye på grunn av at Dixie ikke har mistet pelsen sin enda... :)
Tenk at Dixie er så flink jente og kommer på innkalling under lek!!Der har jeg myye å jobbe med når det gjelder Dimma. Snorre går det greiere med, for han er mer glad i gobiter enn det Dimma er!!
Har gjort som beskrevet av andre her på mine hunder også når det gjelder kloklipping (jeg starta også med en gang valpen var i hus) - og nå er dem så flinke begge to og tilbyr villig labbene sine når tanga og gobiter kommer fram. Det gjør det hele til en mer behagelig opplevelse for både meg og hundene...:o)
Har en fast dag i uka hvor jeg tar litt ekstra stell på hundene, som bl.a. kloklipping, klipping av pels på poter, stell av ører...Da blir de godt vant..
Flinke Dixie! Moro når en ser at trening hjelper :o)
Vær glad for at Dixie er glad i mat iallefall, det kan nyttes til så mangt.
Det høres veldig lurt ut å ha en fast dag i uka til stell, for da blir det liksom gjort uansett! :)
Det at Dixie er glad i mat (godbiter og vår mat), har vi utnyttet oss av mye i trening og sånt, men foret sitt vil hun ikke ha for tida... :)
det er litt rart at de feller pels så forskjellig, skulle jo tro at siden de er nesten like gamle, og bor på samme sted (klima) så hadde pels fellingen skjedd nokså likt.
Men Dixie og Ville er veldig i utakt der.
Nå har heldigvis Ville fått den gode myke underpelsen tilbake og er blitt god å ta i...:)
Legg inn en kommentar