For en raring... :)

I går kveld hadde jeg planlagt å trene en slags slalom med Dixie. Siden det var så stygt vær ute, måtte vi gjøre det inne, og siden vi ikke hadde noe utstyr, fylte jeg store brusflasker med vann som hun kunne gå mellom... :)

Mens jeg forberedte dette passet mor på godbitene jeg hadde gjort klar - litt ekstra god skinke, og Dixie både satt og la seg og gjorde alle kommandoene mor ba om bare for å få en bitteliten bit av skinka... Da alt "slalomutstyret" var på plass, tok jeg over godbitboksen og Dixie fulgte selvfølgelig etter meg ut på gangen der flaskene stod oppstilt. Jeg førte henne fram og tilbake mellom flaskene, og med en skinkebit foran seg, gikk hun mellom dem som ingenting! Men bare én gang...

Da jeg prøvde å føre henne tilbake igjen, bestemte hun seg plutselig for at nå var det nok! :) Hun gikk inn i stua og satte seg bak stuebordet, her var hun godt beskyttet med bordet foran seg og sofaen bak... Da vi holdt på med slalomen hadde hun dunket litt borti en av flaskene, så jeg trodde kanskje hun bare stokk litt av dette og derfor stakk av. Jeg prøvde å lokke henne tilbake med mer skinke, men med en gang jeg nærmet meg henne stakk hun av!? Dette har hun aldri gjort før, så jeg (og de andre) ble veldig overrasket, hvorfor ville hun ikke være med meg lenger?

Etter hvert fikk jeg komme bort til henne igjen, men hun nektet å bli med på mer trening, så vi avsluttet det prosjektet for da... Jeg fikk lov til å klappe henne og gi henne godbiter, men ingen trening eller leking! Hun var nok litt utslitt også da, for far hadde nettopp vært på tur med henne, og det viste seg etter en stund at hun visstnok hadde lekt litt med en annen hund, men uansett pleier hun aldri å gjemme seg for meg!

Også i morges oppførte hun seg ganske unormalt. Hun pleier aldri å stå opp samtidig med meg, noe hun heller ikke gjorde i dag. Mor ropte på henne etter en stund for å gi henne frokost, men hun kom ikke (hun pleier ikke å komme med en gang, men i dag kom hun ikke i det hele tatt!). Jeg gikk opp for å se, og da lå hun midt i senga mi og koste seg, så jeg tok henne ikke med meg ned... :)

Etter en stund hørte vi at hun gikk i trappa, men i stedet for å komme i full fart inn på kjøkkenet og hilse på oss som hun pleier, gikk hun rett videre ned i kjelleren uten engang å se på oss! Igjen ble vi litt overrasket, men det var så morsomt at vi måtte bare le... :) Jeg leste litt i en bok for å se om det stod noe om denne oppførselen, og i en av dem fant jeg ut at rundt 6 måneder og igjen rundt 12 måneder, ville mange valper ignorere eierne sine... Dixie er jo 12 mnd og snart 2 uker, så dette stemte jo helt! Det var kjekt å finne ut hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde, for hun pleier aldri å late som vi ikke finnes! :)

Hun oppfører seg mer normalt nå i ettermiddag, men kanskje kommer det igjen i kveld som i går kveld... For det varer vel lengre enn bare en dag eller to!?